Studenten vil i dette emnet arbeide med kreative og kompositoriske prosessar, som så skal setjast inn i eit større fagleg perspektiv. Gjennom å kombinere skapande og analytisk arbeid skal studenten øve opp vurderingsevna og forståinga for tekniske og estetiske aspekt, både i eigne komposisjonar og innanfor musikalsk praksis generelt.

MUV294 Hovuddisiplin komposisjon 3 er det tredje hovudemnet i den fireårige komposisjonsutdanninga, og vert studert i samanheng med det etterfølgjande emnet MUV295 Hovuddisiplin komposisjon 4. Emnet vil kvalifisere for vidare studiar innanfor komposisjon eller musikkteori/vitskap, eller det kan bli komplettert med ei pedagogisk påbygging. Emnet gjev eit fagleg fundament for framtidig arbeid innanfor musikkfeltet som t.d. komponist eller pedagog, innan formidling, musikkadministrasjon osb.

Emnet vidareutviklar ferdigheita i og kunnskapen om komposisjon, både som eit sentralt kulturberande fag innanfor musikkfeltet og som kunstnarleg uttrykk i seg sjølv.

På same måten som kombinasjonen MUG144 Hovuddisiplin komposisjon 1 og MUG145 Hovuddisiplin komposisjon 2 handsamar dette emnet moderne kunstmusikalsk komposisjon, men med større vekt på eiga kunstnarleg utvikling. Emnet gjev dermed rom for større grad av fordjuping og konsentrasjon omkring avgrensa tema, noko som også påverkar innhaldet i dei ulike komponentane. Fordjupinga skal framleis få perspektiv og styrkje gjennom undersøkingar av relevant musikk, komposisjonsteknikkar og aktuelle problemstillingar henta frå ulike område av heile musikktradisjonen.

Emnet vert normalt studert i semester 5-6 innanfor ei fireårig komposisjonsutdanning.

Det sjølvstendige arbeidet til studenten står sentralt, gjennom individuell rettleiing med tilpassa øvingsopplegg og pensumframlegg, og gjennom aktiv deltaking i fellesseminar.

Studentar som har fullført emnet

- arbeider sjølvstendig med tekniske og musikalske problemstillingar og utfordringar.

- har utvikla eigne kunstnarlege intensjonar og musikalske idear.

- har skaffa seg en basis både teoretisk og kreativt for utviklinga av eit personleg tonespråk.

- er i ferd med å utvikle stilkjensle og røynsle med estetiske problemstillingar.

Emnet fokuserer på:

- komposisjon som kreativ prosess

- komposisjonsteknikkar og instrumentasjon

- verkanalysar og repertoarkunnskap

- estetiske problemstillingar

- konsert- og formidlingspraksis

Studiet byggjer på ei tett sameining mellom dei ulike delemna gjennom tilpassa undervisningsopplegg. Hovuddisiplinlærar har eit særskild ansvar for å tilrettelegge ein individuell arbeidsplan i tråd med studieplanen.

Opplegget og innhaldet i dette emnet er sterkt knytt til MUV295 Hovuddisiplin komposisjon 4. Den individuelle progresjonsplanen for dette emnet vil derfor sjå begge emna under eitt.

Komposisjon som kreativ prosess:

Gjennom individuell rettleiing, i prosjekt og i seminar arbeider studenten med definerte oppgåver og med eigne verk. Ei oversikt over gjennomførte arbeid og øvingar skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen.

Komposisjonsteknikkar og instrumentasjon:

Gjennom individuelle timar, seminar og eigen innsats skal studenten arbeide vidare med utvalde satsteknikkar og instrumentasjonspraksis frå eldre og nyare tid som er nyttige i høve til eigen utvikling som komponist. Bruk av datamaskin høyrer med i dette arbeidet. Ei oversikt over gjennomførte arbeid og øvingar skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen.

Verkanalysar og repertoarkunnskap:

Utvalde verk frå eldre og nyare kanon blir gjennomgått i rettleiing og/eller i seminarform.

I tillegg skaffar studenten seg ei meir generell repertoaroversikt over sentrale verk og stilar i høve til eige arbeid, gjennom lytting og/eller partiturlesing. Eit slikt individualpensum blir utforma i samråd med faglærar. Studenten skal minst ein gong i løpet av studieåret leggje fram ein verkpresentasjon eller analyse i seminar, og samstundes i arkiverbar form (tekst, lyd, video) frå seminar). Individualpensum og seminarmedverknad skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen.

Estetiske problemstillingar:

Komponentane ovanfor skal også granskast nærare som konkrete døme på sentrale problemstillingar kring viktige omgrep som til dømes rom, tid, meining og funksjon sett frå ein musikalsk ståstad. I samband med dette skal det i samråd med faglærar bli lagt opp eit

individualpensum. Individualpensumet skal vere godkjent av faglærar før framstilling til avsluttande seminar.

Konsert og formidlingspraksis:

Det er forventa at studenten på eige initiativ arbeider praktisk med innstudering av eigne verk og etydar med ensemble og musikarar ved og/eller utanfor instituttet, der arbeid og resultat blir spelt inn. I tillegg vil studenten bli aktivisert i obligatoriske prosjekt i regi av instituttet. Studenten skal ha medverka som komponist ved ulike konsertframføringar minimum to gonger under studietida av emnet. Dette skal kunne verte dokumentert før framstilling til avsluttande eksamen.

Delta på følgjande undervisning:

- Individuell rettleiing med hovuddisiplinlærar av minimum tre komposisjonar som dannar grunnlag for mappevurdering.

- Prosjektveker (jf. eigen semesterplan)

- Seminar for mindre gruppeeiningar (t.d. studentar på same studietrinn eller same fordjupingsemne)

- Fellesforum

- Meisterklassar, seminar, ekskursjon o.l. (jf. eigen semesterplan)

- Verkframføring og medverknad i interne og/eller offentlege konsertar

All undervisning er obligatorisk. Fråvær på meir enn 20% fører til tap av eksamensrett. Prosjektveker krev 100% oppmøte i tråd med praksis i yrkesfeltet. Det er ein føresetnad at alle obligatoriske arbeidskrav er gjennomført og godkjent før eksamen.

Eksamen vert gjennomført som mappevurdering. Mappa skal omfatte minimum 3 - tre ulike komposisjonar og øvingar for ulike besetningar, med ei minimum samla speletid på min. 10-15 minutt, avhengig av verkkompleksitet og stil, skrive under studiet, med rettleiing.

Partitura skal følgjast av lydfestingar. Elektroakustisk musikk skal dokumenterast som lydfesting, saman med høveleg dokumentasjon av produksjonsfasen (datautskrifter, programkode, datafiler, video osb.) I særskilde høve kan studenten få dispensasjon frå kravet om lydfesting. Innhaldet i mappa vert vekta likt.

Intern sensur med minst to sensorar. Ein av desse kan vere studenten sin hoveddisiplinlærar.