Emnet skal gje studenten innsikt i sentrale pedagogiske grunnlagspørsmål og korleis profesjonsteori og vitskapsteori gjev forståing for læraren si heilskaplege rolle i skulen og samfunnet.
På bakgrunn av at det i samfunnet blir stilt stadig høgare krav til lærarar sin forskingsbaserte kompetanse og ekspertise, skal studenten for det fyrste få betre innsikt i det problematiske forholdet mellom pedagogisk teori og pedagogisk praksis. For det andre vil emnet tematisere og gje rom for å diskutere tilhøvet mellom vitskap og politikk i skulen. Studenten vil difor få sjå nærare på aktørar som er til stades i utdanningssektoren og kva makttilhøve som formar syn på profesjonalitet i dagens skule, eksemplifisert gjennom fenomen som målstyring og evidensbasert praksis.
For det tredje skal studenten bli kjend med perspektiv på læraren sin profesjonelle utviklingsprosess, og få røynsle med sjølv å bruke praksisorientert forsking som verktøy i systematisk arbeid med eiga profesjonell utvikling.
Emnet tek sikte på å fremje vitskapleg danning gjennom epistemiske dygder som profesjonell dømmekraft, forståing, nyfikenheit og intellektuelt truverd.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Studenten
Ferdigheiter:
Studenten
Generell kompetanse:
Studenten
Undervisninga vert organisert som førelesingar og seminar i mindre grupper. I seminara vert det lagt vekt på studentaktive arbeidsmåtar, og det vert rekna med at studentane møter førebudd. Kvar student har tilbod om 2 timar individuell rettleiing.
Førelesningar: 6 x 2 timar
Seminar: 6 x 2 timar
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
Det matematisk-naturvitskapelege fakultet
Det humanistiske fakultet
Det samfunnsvitenskapelege fakultet