Mål:

Emnet har som mål å gje ei brei forståing av klassisk mekanikk, gravitasjon og grunnleggjande termodynamikk.

Innhald:

Emnet tek for seg klassisk mekanikk og grunnleggjande termodynamikk: svingingar, mekaniske bølgjer, gravitasjon, grunnleggjande celestmekanikk, Lagrange-Hamilton formalisme, termodynamiske prosessar og variablar, hovudsetningane i termodynamikken og varmetransport. Emnet dannar grunnlag for vidare studium i mellom anna fysikk, geofysikk, og industrielle prosessar.

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har kunnskapar om

• harmonisk rørsle, elastisitet, bølgjer, lyd og interferens
• grunnleggjande dynamikk i gravitasjonsfelt
• Lagrange-Hamilton formulering av mekanikken
• Temperatur og varme, aggregattilstandar og faseovergangar, tilstandslikningar og variablar, arbeid, indre energi, entropi og termodynamikkens lover

Ferdigheiter

Studenten kan løysa problem som inneheld

• ideelle fjører, harmonisk rørsle, lydfart i gassar, væsker og faste stoff, Doppler-effekt, interferens og ståande bølgjer
• Keplers lover, energi og prinsippet om konservering av spinn anvendt på gravitasjon
• Lagrange-Hamilton formalismen anvend på få-lekam mekaniske system
• termisk ekspansjon, varmeleiing, ideellgassloven, kinetisk gassteori, termodynamikkens lover og Carnot sitt prinsipp

Generell kompetanse

Studenten har ved fullført kurs oppnådd

• auka evne til refleksjon og innsikt i korleis fysikk knyttar saman årsak og verknad for enkle prosessar i naturen.
• auka forståing for korleis grunnleggjande konsept og metodar ligg til grunn for meir avanserte prosessar.
• auka evne til å gjenkjenne grunnleggjande konsept i fysikken og korleis dei spelar ei rolle i dagleglivet
• trening i å analysere komplekse problem ved å forenkle og dele dei opp i mindre oppgåver.

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

• Skriftleg midtvegseksamen (2 timar), utgjør 30% av karakteren.
• Skriftleg eksamen (4 timar), utgjør 70% av karakteren.

Skriftleg eksamen tel 100% i semester utan midtvegseksamen. Viss ein student gjør det dårligare på midtveiseksamen enn på eksamen vil resultatet på midtveiseksamen ikkje telja med.