Emnet omfatter den Gibbske ensembleformulering av den statistiske termodynamikk, klassisk såvel som kvantemekanisk, med anvendelse på teorien for gasser, kjemiske reaksjoner, toatomige molekyler, magnetisering, elektrongass, fotongass. Dessuten behandles en del termodynamisk teori for blandinger og flerfasesystemer samt eksempler på fasediagrammer. Ved hjelp av statistisk fysikk beskrives de makroskopiske egenskapene til kjemiske og kvantemekaniske systemer med et stort antall partikler nøye ut ifra de mikroskopiske egenskapene til partiklene som danner systemet. Statistisk fysikk anvendes bl.a. innen astrofysikk, kondenserte fases fysikk, faste stoffers fysikk, og innen væske- og gass teori.

Etter fullført kurs skal studenten kunne:

- Gjøre rede for de forskjellige klassiske og kvantemekaniske fordelingsfunksjoner og hvordan man ut fra disse kommer fram til relasjoner mellom termodynamiske størrelser som for eksempel trykk, temperatur, entropi eller varmekapasitet.

- Anvende teorien på forskjellige typer gasser: klassisk ideelle, toatomige-, kvantum Fermi gasser som kvarker elektroner eller barioner og kvantum Bose gasser som fotoner, gluoner eller mesoner.

- Gi eksempler på fasediagrammer, faseoverganger og forklare begrepet latent varme. Forklare faseoverganger og magnetisering i magnetiske systemer.

Muntlig eksamen. Midtveiseksamen og/eller innleverte arbeider kan gjelde inntil 25% av endelig karakter.

Studieveilederen