Profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi er eit integrert masterprogram. Eit integrert masterprogram gir direkte opptak til eit femårig studium (300 studiepoeng). Fullført program fører fram til mastergrad. Profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi gjer ei sterkare spesialisering i økonomiske fag med meir vekt på metode (matematikk og statistikk) enn det alternative bachelor- og masterprogrammet i samfunnsøkonomi. I profesjonsstudiet følgjer du eit tilrettelagt studieprogram med felles innførings- og spesialiseringsemne.

Dei obligatoriske emna sørgjer for at alle får den naudsynte grunnopplæringa i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode (matematikk, statistikk og økonometri).

Haust

Samfunnsøkonomi dreiar seg om korleis vi brukar ressursane våre - anten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr. Vi undersøkjer korleis økonomien eigentlig fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Vi analyserer også utsiktene for å kunna auka verdiskapinga og fordela resultatet på ein meir rettferdig måte.

Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som strekkjer seg frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er rett billettpris på bussen. Dette er vanskelege og til dels uoversiktlege problemstillingar som ikkje alltid har klare svar. I faget arbeider vi med metodar som er eigna til å analysera slike problemstillingar og løysa dei så langt det lèt seg gjera. Gjennom studiet i samfunnsøkonomi lærer studentane om slike metodar. Studentane lærer å strukturera problemstillingar for å finna ut kva som er viktig og kva som ikkje er det. Derfor er samfunnsøkonomar ettertrakta arbeidskraft til mange ulike stillingar - i privat næringsliv, offentleg verksemd og internasjonale organisasjonar.

STUDIEKRAV

Ekstrakrav for emna ECON100, 110, 130, 210 og 230:

Obligatoriske seminar (5 av 7).

To obligatoriske oppgåver som må vere bestått for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan orientere seg i relevant faglitteratur
• kjenner struktur og organisering av norsk og internasjonal økonomi
• kan bruke avanserte matematiske og statistiske metodar for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillingar
• kan teori om konsumentar sin etterspurnad etter varar og tenester, om tilpassing i arbeidsmarknaden, og om sparing og langsiktig konsumplanlegging
• kan teori om produsentar si åtferd og tilbod av varer og tenester
• kan teori om marknadslikevekt og teori om internasjonal handel
• kan kriteria for ein god bruk av ressursane i samfunnet
• kan teori for marknadsimperfeksjonar
• kan analysere verknader av ulike konkurranseformer i ein marknad
• kjenner dei makroøkonomiske styringsverkemidla, og kan bruke desse til å analysere politikktiltak og verknader av økonomisk politikk
• har omfattande kunnskap innanfor sjølvvalde spesialfelt

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan knytte saman teori og empiri
• har grunnlag for kritisk haldning til faget, og kan gjennom rettleiing og diskusjon oppdatere kunnskap
• kan bruke økonomiske modellar til å forstå sosiale fenomen
• kan bruke økonomiske resonnement til å diskutere og analysere økonomisk politikk
• kan bidra til utforming av verkemiddel i den økonomiske politikken
• kan kritisk vurdere det økonomiske innhaldet i økonomisk politikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjere greie for viktige forskingsetiske problemstillingar
• kan arbeide sjølvstendig og organisere og planlegge eige arbeid innanfor gitte fristar
• har evne til klar og ryddig skriftleg og munnleg framstilling, og logisk og matematisk presisjon.
• kan delta i faglege diskusjonar om økonomi og politikk
• er kjend med nyare økonomisk teori og empiriske studiar om verknader av økonomisk politikk

For å kunna søkje opptak til profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi, må du ha generell studiekompetanse og R1/(S1+S2).

Vi tilrår at du har matematikkbakgrunn tilsvarande 2MX/2MY.

Profesjonsstudiet startar i haustsemesteret med ex. phil., innføring i samfunnsøkonomi (ECON100) og grunnkurs i matematikk (MAT101). Om våren held du fram med innføringsemne i mikroøkonomi og makroøkonomi, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne i økonomi og statistikk.

I det andre og tredje semesteret tek du dei obligatoriske emna ECON110, ECON130, ECON240, ECON210, ECON230 og ECON243. Det fjerde semesteret har du tre valfrie emne. I det femte semesteret har du utvikla nok kompetanse slik at du tek to emne på masternivå, ECON310 og ECON340 i tillegg til eit valfritt emne.

Eit sentralt element i spesialiseringa i faget er planlegging og gjennomføring av ei bacheloroppgåve, ECON290. Denne skriv du i sjette semester. Du vel sjølv tema for oppgåva, og du vil få rettleiing undervegs i arbeidet. For å ta ECON290 er det krav om først å ha avlagt alle dei obligatoriske emna som går i andre og tredje semester. I dette semesteret skal du òg ta to valfrie emne.

I det fjerde, femte og sjette semesteret har du til saman 60 studiepoeng med valfrie fag. 30 av desse må vere ECON-emne.  Her kan du for tida velje mellom mange ulike tema (nokre av emna går uregelmessig):

ECON115 - Utviklingsøkonomi

ECON116 - Miljø- og ressursøkonomi

ECON121 - Helseøkonomi

ECON217 - Global fattigdom

ECON218 - Næringsstruktur og internasjonal handel

ECON220 - Velferdsstatens økonomi

ECON225 - Politisk økonomi

ECON260 - Næringsøkonomi og konkurransepolitikk

ECON261 - Investering og finansiering

Dei 30 siste av dei valfrie studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar blant dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller som er godkjende som likeverdige. Du kan til dømes ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet, eller andre fag ved SV-fakultetet. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, så lenge det ikkje overlappar med emna i studieplanen din.

I sjuande semester i det 4. studieåret tek du ECON330, samt praksisemnet ECON381.

Det åttande semesteret består av tre valfrie ECON-emne på 300-nivå.

I niande semester tek du to valemne på masternivå, samt det førebuande kurset til masteroppgåva, ECON380. I det tiande og siste semester skrive du masteroppgåva ECON391.

Totalt må graden innehalde minimum 140 studiepoeng med emne på 300-nivå. Av desse er 40 studiepoeng obligatoriske emne, 70 studiepoeng er valemne på masternivå og 30 studiepoeng masteroppgåva.

Når det kjem til dei valfrie emna på 300-nivå, kan du for tida velje mellom mange ulike tema (nokre av emna går uregelmessig):

ECON315 Utviklingsøkonomi II

ECON316 Environmental and resource economics

ECON321 Helseøkonomi

ECON326 Forsikringsøkonomi

ECON327 Spillteori

ECON341 Økonometri II

ECON342 Nytte-kostnadsanalyse

ECON343 Empirisk forskingsdesign

ECON350 Idéhistorie

ECON360 Strategisk bedriftsadferd og markedsmakt

ECON361 Investering og finansiering II

ECON365 Konkurransepolitikk

ECON370 Eksperimentell økonomi

ECON381 Praksisbasert prosjektarbeid

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak avsluttande, skriftleg skuleeksamen.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeidsmarknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre arbeider med forsking og undervisning, eller dei vert journalistar, valutahandlarar eller deltek i formueforvaltning i finansinstitusjonar. Mange går etter kvart inn i leiande stillingar i næringslivet eller i offentleg forvaltning. Ein del arbeider utanlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta.

Innan privat næringsliv arbeider mange i bankar og andre finansinstitusjonar, i dei største industriverksemdene, oljeselskapa og i konsulentfirma. I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i departementa (der dei ofte arbeider i nær kontakt med den politiske leiinga), i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå og ved universitet og høgskular.

E-post: post@econ.uib.no

Institutt for økonomi

E-post: post@econ.uib.no

Telefon: 55 58 92 00

Samfunnsøkonomi dreiar seg om korleis me brukar ressursane våre - anten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr. Me undersøkjer korleis økonomien eigentlig fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Me analyserer også utsiktene for å kunna auka verdiskapinga og fordela resultatet på ein meir rettferdig måte.

Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som strekkjer seg frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er rett billettpris på bussen. Dette er vanskelege og til dels uoversiktlege problemstillingar som ikkje alltid har klare svar. I faget arbeider me med metodar som er eigna til å analysera slike problemstillingar og løysa dei så langt det lèt seg gjera. Gjennom studiet i samfunnsøkonomi lærer du om slike metodar. Du lærer å strukturera problemstillingar for å finna ut kva som er viktig og kva som ikkje er det. Derfor er samfunnsøkonomar ettertrakta arbeidskraft til mange ulike stillingar - i privat næringsliv, offentleg verksemd og internasjonale organisasjonar.

STUDIEKRAV

Ekstrakrav for emna ECON 100, 110, 130, 210 og 230:

Obligatoriske seminar (5 av 7).

To obligatoriske oppgåver som må vere bestått for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

For å kunna søkja opptak til profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi, må du ha allmenn studiekompetanse. Undervisningen bygger på 2MX.

Vi tilrår at du har matematikkbakgrunn tilsvarande 2MX/2MY.

Profesjonsstudiet startar i haustsemesteret med ex. phil., innføring i samfunnsøkonomi (ECON100) og grunnkurs i matematikk (MAT101). Om våren held du fram med innføringsemne i mikroøkonomi og makroøkonomi, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne i økonomi og statistikk.

Profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi er eit integrert masterprogram. Eit integrert masterprogram gir direkte opptak til eit femårig studium (300 studiepoeng). Fullført program fører fram til mastergrad. Profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi gjer ei sterkare spesialisering i økonomiske fag med meir vekt på metode (matematikk og statistikk) enn det alternative bachelor- og masterprogrammet i samfunnsøkonomi. I profesjonsstudiet følgjer du eit tilrettelagt studieprogram med felles innførings- og spesialiseringsemne.

Dei obligatoriske emna sørgjer for at alle får den naudsynte grunnopplæringa i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode (matematikk, statistikk og økonometri).

I det andre og tredje semesteret tek du dei obligatoriske emna ECON 110, ECON 130, ECON 141, ECON 210, ECON 230 og ECON 240.

Det fjerde semesteret har du tre valfrie emne.

I det femte semesteret har du utvikla nok kompetanse slik at du tek to emne på masternivå, ECON 310 og ECON 340 i tillegg til eit valfritt emne.

Eit sentralt element i spesialiseringa i faget er planlegging og gjennomføring av ei bacheloroppgåve, ECON 290. Denne skriv du i sjette semester. Du vel sjølv tema for oppgåva, og du vil få rettleiing undervegs i arbeidet. For å ta ECON 290 er det krav om først å ha avlagt alle dei obligatoriske emna som går i andre og tredje semester. I dette semesteret skal du òg ta to valfrie emne.

I det fjerde, femte og sjette semesteret har du til saman 60 studiepoeng med valfrie fag. 30 av desse må vera ECON-emne. Her kan du for tida velja mellom mange ulike tema (nokre av emna går uregelmessig):

" ECON 115 - Utviklingsøkonomi

" ECON 160 - Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk

" ECON 162 - Organisasjons- og ledelsesøkonomi

" ECON 218 - Næringsstruktur og internasjonal handel

" ECON 220 - Velferdsstatens økonomi

" ECON 225 - Politisk økonomi

" ECON 231 - Internasjonal makroøkonomi

" ECON 261 - Investering og finansieringsteori

Dei 30 siste av dei valfrie studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar blant dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller som er godkjende som likeverdige. Du kan til dømes ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet, eller andre fag ved SV-fakultetet. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, så lenge det ikkje overlappar med emna i studieplanen din.

I sjuande semester i det 4. studieåret tek du tre valfrie ECON-emne på 300-nivå.

Det åttande semesteret består av ECON 330 og ECON 341 i tillegg til eit valfritt ECON-emne på 300-nivå.

Totalt skal du ha minimum 80 studiepoeng med emne på 300-nivå i tillegg til masteroppgåva ECON 390.

Når det kjem til dei fire valfrie emna på 300-nivå kan du for tida velje mellom mange ulike tema (nokre av emna går uregelmessig):

" ECON 315 Utviklingsøkonomi II

" ECON 316 Environmental and resource economics

" ECON 321 Helseøkonomi

" ECON 326 Forsikringsøkonomi

" ECON 327 Spillteori

" ECON 331 Valutakursteori

" ECON 341 Økonometri II

" ECON 360 Strategisk bedriftsadferd og markedsmakt

" ECON 361 Investering og finansiering II

" ECON 365 Konkurransepolitikk

Det femte og siste året skriv du masteroppgåva som er eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid med rettleiing. Masteroppgåva vert avslutta med ein munnleg eksamen.

Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeidsmarknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre arbeider med forsking og undervisning, eller dei vert journalistar, valutahandlarar eller deltek i formueforvaltning i finansinstitusjonar. Mange går etter kvart inn i leiande stillingar ? i næringslivet eller i offentleg forvaltning. Ein del arbeider utenlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta.

Innan privat næringsliv arbeider mange i bankar og andre finansinstitusjonar, i dei største industriverksemdene, oljeselskapa og i konsulentfirma. I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i departementa (der dei ofte arbeider i nær kontakt med den politiske leiinga), i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå og ved universitet og høgskular.

Haust

Fristen for å søkja er 15. april.

Du søkjer gjennom Samordna Opptak (SO). Søknadsskjema og annan informasjon finn du i nettversjon: http://www.samordnaopptak.no/

E-post: post@econ.uib.no

E-post: post@econ.uib.no

Telefon: 55 58 92 00