Norsk
Haust
Arbeids- og organisasjonspsykologi gir en skolering i sentrale teoriar og perspektiv innan det arbeidspsykologiske og organisasjonspsykologiske fagområdet. Det arbeidspsykologiske konsentrerer seg om studiet av arbeid, den enkelte sitt forhold til arbeid og sine nærmaste kollegaer. Det organisasjonspsykologi delen fokuserer primært på studiet av organisasjonar og grupper, og leiinga av disse. Et viktig siktemål er å bevisstgjere studentane på de deler av organisasjonspsykologien som er vitskapelig fundert, ved at nyare empiri vektleggast i undervisinga.
Studentane får en bred innføring i sentrale aspekt innan arbeids- og organisasjonspsykologi, der også historiske aspekt vektleggast. Dette inkluderer kunnskap om de to separate feltane arbeidspsykologi og organisasjonspsykologi så vel som forsøka på integrering, samt beskrivingar av hovedfokus innan de ulike felta si utvikling. Faget kan splittas i 13 seksjonar, sjølv om disse er innbyrdes relatert til kvarandre.
Tema 1: Psykososialt arbeidsmiljø
Tema 2: Jobb og familie
Tema 3: Jobbtilfredsheit og arbeidsmotivasjon
Tema 4: Betydinga av det sosiale samspill for trivsel og helse i arbeidssamanheng
Tema 5: Destruktivitet i organisasjonar
Tema 6: Individuelle ulikskapar
Tema 7: Stress og helse i arbeidslivet
Tema 8: Psykologisk organisasjonsteori
Tema 9: Kommunikasjon i organisasjonar
Tema 10: Endring i organisasjonar - Organisasjonsutvikling, læring eller omstilling?
Tema 11: Leiing og leiingstenkinga si historie
Tema 12: Organisasjonskultur og organisasjonsklima
Tema 13: Danning og utvikling av grupper og team på arbeidsplassen
Kunnskapar
Tema 1: Psykososialt arbeidsmiljø
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om det psykososiale arbeidsmiljø:
Arbeidets dobbeltside: belastning og utvikling
Kva vi forstår med omgrepet psykososiale faktorar på arbeidsarenaen
Ulike perspektiv på omgrepet psykososialt arbeidsmiljø, så som stressperspektiv og motivasjonsperspektivet
Ulike modeller for psykososiale faktorar, herunder de psykologiske jobbkrav, jobbkjenneteikn modellen og Krav-kontroll modellen
Psykososiale forhold si betyding for jobbtrivsel og helse
Arbeidsmiljøloven med spesiell vekt på lovens hensikt (§1) og den såkalla psykososial-paragrafen (§4.3)
Ulike verkemidlar for arbeidsmiljøutvikling, herunder bruken av survey-undersøkingar (¿survey-feedback¿ metodikk
Ulike metodar for internkontroll og kvalitetsstyring av arbeidsmiljø
Tema 2: Jobb og familie
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om forholdet mellom jobb og familie:
Ulike modeller og perspektiv for å forstå dynamikken mellom familie- og arbeidsliv, så som balansemodellen og ¿spill-over¿-modellen, og fenomenet arbeidsnarkomani
Ulike jobb/familie konstellasjonar og mulige effektar av disse
Mulige individuelle, organisatoriske og samfunnsmessige tiltak for å lette og førebyggje jobb/familie problem
Tema 3: Jobbtilfredsheit og arbeidsmotivasjon
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om jobbtilfredsheit og arbeidsmotivasjon:
Omgrepet jobbtilfredsheit
Ulike teoriar og modeller for å forstå jobbtilfredsheit
Årsaker til og konsekvensar av jobbtilfredsheit
Omgrepet organisasjonstilhørighet
Mulige samanhengar mellom jobbtilfredsheit, livstilfredsheit, jobbinvolvering og organisasjonstilhørighet
Mulige samanhengar mellom jobbtilfredsheit og effektivitet, og mellomjobbtilfredsheit og tilsette sin helse (herunder sykjefråvær)
Kva arbeidsmotivasjon er
De mest sentrale motivasjonsteoriane i jobbsamanheng
Forholdet mellom motivasjon og produktivitet
Forskjellane mellom innhalds- og prosessteoriar
Ekstrarolleåtferd som følgje av indre motivasjon; arbeidsglede
Tema 4: Betydningen av det sosiale samspill for trivsel og helse i arbeidssamanheng
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om betydinga av det sosiale samspill på arbeidsplassen:
Kva vi forstår med omgrepet sosial støtte
Kvantitative aspektar ved sosial støtte (sosiale nettverk)
Ulike former for sosiale støtte
Samanheng mellom sosial støtte og helse; som direkte effekt og buffer hypotesen
Positive og negative effektar av sosial støtte
Humor på arbeidsplassen
Positive og negative sider ved bruk av humor på arbeidsplassen
Tema 5: Destruktivitet i organisasjonar
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om destruktivitet i organisasjonar:
Konfliktomgrepet i arbeidslivs samanheng
Konfliktar sine årsaker
Konfliktar sine innhald og konsekvensar
Sentrale modeller for å forstå konfliktar sitt forløp
Handtering av konfliktar frå ulike perspektiv
Korleis prinsipp for god kommunikasjon kan nyttast til å førebygge og handtere konfliktar på arbeidsplassen
Omgrepane mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen
Omgrepet vold på jobben
Ulike årsaker til mobbing i arbeidslivet
Ulike typar mobbing
Utviklingsforløpet av mobbing i arbeidslivet
Konsekvensar av mobbing for den enkelte og for organisasjonen
Førebygging og handtering av mobbing på arbeidsplassen
Tema 6: Individuelle forskjellar
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om individuelle forskjellar:
Kva vi meiner med omgrepet personligdom
Personligdomsteorianes plass i arbeidspsykologien
De mest sentrale trekkteoriane, herunder særlig fem-faktor teorien
Forholdet mellom person- og situasjonsfaktorar
Forholdet mellom personligdom og organisasjonsatferd
Kva vi forstår med omgrepet sjølvbilde
Ulike perspektiv og forståingar av omgrepet sjølvbilde
Personligdomens betyding for stress og mestring
Individuelle preferansar, og korleis disse kommer til uttrykk
Jungs modell for typeforståing
Korleis måle personligdom og metodologiske problem i denne forbindelse
I kva grad personligdomstestar kan nyttas ved utveljing leiare og medarbeidarar
Betydningen av kjønn i arbeidsliv og leiing
Tema 7: Stress og helse i arbeidslivet
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om stress og helse i arbeidslivet:
Kva vi forstår med omgrepet stress
Sentrale modeller og perspektiv for stress i organisasjonar
Stress hos leiare spesielt
Kva vi forstår med omgrepet mestring
Sentrale modeller for mestring i organisasjonar
Mulige tiltak i forhold til å redusere stress på arbeidsarenaen
Stress under omstilling og nedbemanning
Omgrepet utbrenthet
Utbrenthet i lys av stressmodellar
Årsaker til og konsekvensar av utbrenthet
Individuelle egenskaper sin betydning for utbrenthet
Korleis måle utbrenthet, og metodiske problemer i den forbindelse
Førebygging og behandling av utbrenthet
Sjukefråvær som fenomen
Teoriar om sjukefråvær med spesiell vekt på Steers og Rhodes fråværsmodell
Ulike måtar å måle fråvær, og konsekvensane av disse
Mulige samanhenger mellom arbeidsmiljø/trivsel og sjukefråvær
Ulike tiltak for å redusere sjukefråvær i arbeidet
Helse i arbeidslivet
Helsefremming i arbeidslivet
Kva forstår vi med omgrepet arbeidsledighet. Sentrale forståelsesperspektiv.
Samanhengen mellom arbeidsledighet og helse
Tema 8: Psykologisk organisasjonsteori
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om organisasjonsteori ut frå et psykologisk perspektiv:
Ulike modeller for organisering av arbeid og menneskjer og korleis ulike organisasjonstrukturer påvirker menneskjer, med vekt på byråkratiets dysfunksjonar
Grunnleggjande antakingar om menneskjer i organisasjonar og arbeid
Utviklinga i synet på fenomenet arbeid og organisering
Forholdet mellom teknologi, strukturer, sosiale forhold, og korleis disse påverkas gjensidig og korleis de samla påverkar tilsette sine opplevingar og organisasjonars effektivitet
Kjenneteikn ved produktive organisasjonar
Korleis teori og kunnskap frå faget i liten grad omsettes til praksis
Årsaker til at enkelte verksemder nøler med å ta i bruk kunnskapar frå organisasjonspsykologi
Forskingsresultat om metodar for utvikling av produktive verksemder
De mest vanlige måtane å forstå omgrepet ¿kjønn¿ i arbeids- og organisasjonspsykologi
Sentrale problemstillingar og perspektiv vedr. kvinne- og kjønnsforskinga i arbeidslivet
Tema 9: Kommunikasjon i organisasjonar
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om kommunikasjon i organisasjonar:
Action Science som et reiskap for å sikre effektiv kommunikasjon
Funksjonell og dysfunksjonell kommunikasjon i organisasjonar
Korleis slik kommunikasjon oppstår, og kvifor
Det sentrale omgrepsapparatet i Action Science sin måte å analysere kommunikasjon
Korleis dysfunksjonell kommunikasjon kan snues til å bli mer funksjonell
Samanhengen mellom kommunikasjon, læring og omstilling i organisasjonar
Sentrale kjenneteikn ved to-veis kommunikasjon
Betingelser for god kommunikasjon på arbeidsplassen
Tema 10: Endring i organisasjonar - Organisasjonsutvikling, læring eller omstilling?
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om endring i organisasjonar:
kva som kjenneteiknar omgrepet organisasjonsutvikling
De sentrale arbeidsmetodane og prosessane innan OU tradisjonen
Aksjonsforsking som sentral del av organisasjonsutvikling
Suksesskriterier i OU
Leiarutvikling som del av OU
Omgrepa organisasjonslæring, dobbelkrets og enkelkretslæring og sentrale problemstillingar i samanheng med dette
Samanhengen mellom teknologi og læring i organisasjonar
Psykologiske element i organisasjonslæring, med særlig vekt på persepsjon, kognisjon og kommunikasjon
Prinsippa for erfaringslæring slik de beskrives av Action Science og av Kolb¿s læringssirkel
Arbeidslivets historiske utvikling
Teknologiens og kunnskapen si betyding for arbeidslivet
Paradigmeskiftet frå industrialisering til postindustrialisme
Kunnskapsarbeidaren, leiing og organisering
Organisatorisk endring: modeller og strategiar
Likskapar og forskjellar mellom organisatorisk omstilling og organisasjonsutvikling, organisasjonslæring
Motstand mot endring og faktorar som påverkar dette
Omstilling som læringsprosess; kognitive kart og kompetansar
Stress og stressmestring i forbindelse med omstilling
Korleis omstilling påverkar de tilsette
Korleis en omstillingsprosess kan tilretteleggast for å sikre medarbeidars trivsel og motivasjon
Tema 11: Leiing og leiingstenkinga sin historie
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om leiing og leiingstenkinga sin historie:
Grunnleggjande antakingar og verdisyn i forhold til menneske i arbeid
De mest sentrale teoriane om leiing i historisk perspektiv
Leiing- og leiingsomgrepet
Leiares jobbåtferd, mulige årsaker og konsekvensar
De viktigaste teoriane innanfor situasjonsstyrt leiing og dei mest sentrale innvendingane mot nytteverdien av disse teoriane
Omgrepa transformasjonsleiing og transaksjonsleiing
Kva for utfordringar kunnskapsarbeid og kompetente medarbeidarar byr på for leiare som har ansvar for slik arbeidskraft
Forholdet mellom kunnskapsarbeid og motivasjon
Typar medarbeidarar og kva for leiarstilar disse er assosiert med
Korleis forholde seg til produktivitet i kunnskapsintensivt arbeid
Tema 12: Organisasjonskultur og organisasjonsklima
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om organisasjonskultur og organisasjonsklima:
Kva vi forstår med omgrepet organisasjonskultur
Forskjellar og likskapar mellom omgrepane organisasjonskultur og organisasjonsklima
Korleis organisasjonskulturar oppstår og utviklast
Kva for funksjoner en organisasjonskultur har for arbeidsfellesskapet
Korleis organisasjonskultur påverkar endringar og omstillingar i organisasjonar
Korleis leiare kan påverke en organisasjonskultur
Universell versus partikulære kjenneteikn ved organisasjonskulturar
Konkurrerande verdiar Modellen for organisasjonskultur
Hofstede sine nasjonale kulturdimensjoner
Tema 13: Danning og utvikling av grupper og team på arbeidsplassen
Studenten skal tilegne seg følgjande kunnskapar om grupper og team i en arbeidslivskontekst:
Ulike typar grupper i organisasjonar
Strukturer og prosesser i grupper som påverkar både gruppa sin og organisasjonen sin produktivitet
Kjenneteikn ved effektive grupper
Korleis grupper dannes og utviklast
Forskjellen mellom grupper og team
Fordeler og ulemper ved grupper og team
Ulike problem som kan oppstå mellom grupper i en organisasjon
Ferdigheiter
Ved fullført emne skal kandidaten kunne reflektere og gjere greie for sentrale omgrep og modeller innan den arbeids- og organisasjonspsykologiske felt, inklusive korleis en rekke forhold ved organisasjon og arbeidstakar henger saman («person environment fit»). Kunnskapane skal kunne framstilles skriftlig, men også i munnlige kontekster, og vil kunne ha en direkte praktisk nytteverdi i ulike samanhenger (personalarbeid, BHT, arbeidstakarkontekst, i leiarfunksjonar, osv).
For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha generell studiekompetanse eller oppfylle krava til realkompetanse. Ut over dette er der ingen særskilde krav til forkunnskapar.
Emnet er ope for alle med ein studierett ved Universitetet i Bergen.
Undervisinga er frivillig. Det er ikkje obligatorisk innsending av arbeidsoppgåver
Emnet vurderas som fullført ved bestått eksamen. Eksamen er en skoleeksamen på 8 timer, som består av 2 deler (del a: test av spesifikke kunnskapar, del b: kor kunnskapane skal drøftes i en samanheng)
Anbefalt litteratur, web-sider
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering.
For meir informasjon, ver vennlig å ta kontakt med studierettleiar/ informasjonssenter, tlf. 55 58 27 10
Epost: studierettleiar.psyfa@uib.no