I sosialantropologien står studiet av menneske sitt sosiale liv sentralt; korleis ein organiserer slektsgrupper, familie, ekteskap, vennskap og andre nære relasjonar. Historisk har faget i hovudsak skilt mellom to typar samfunn: på den eine sida samfunn kor slektskap er sjølve utgangspunktet for alle institusjonar, og på den andre, samfunn kor slektskap er underordna andre institusjonar, til dømes arbeidsplassen, kyrkja eller staten.
I det første tilfellet vil studiet av slektskap vere heilt sentralt for å forstå alt sosialt liv: økonomi (til dømes fordeling av ressursar), politikk (til dømes kven som har leiarverv) og religion og tro (til dømes korleis mennesket og verda er skapt). I det siste tilfelle er slektskap noko heilt anna enn i det første tilfelle, men likevel eit sentralt system for mellom anna å ivareta nære relasjonar, reproduksjon og sosialisering.
Eit heilt sentralt spørsmål i analyser av sosialt liv er difor: Kva er slekt? Korleis blir nære, sosiale relasjonar skapt? Kurset gir ein kritisk gjennomgang av korleis slektskap som primær sosial relasjon har blitt forstått, og korleis antropologiske studiar har hatt ein tendens til å leggje våre eigne kulturelle modellar til grunn for analysen av andre måtar å forstå slektskap på. I kurset samanliknar vi ulike måtar å skape slekt på; gjennom kroppslege substansar, reproduksjon, det åndelege, teknologi med meir. Vi diskuterer korleis analyser av slekter kan opne for nye måtar å forstå fundamentale spørsmål som kva mennesket er, kva kjønn er, og korleis sosialt liv blir forma og utvikla. Emnet vil ta utgangspunkt i etnografiske skildringar av sentrale førestillingar og praksisar som kjønn, reproduksjon, død, ekteskap, kjærleik, familie, hushold, vennskap, nettverk, og betydninga av biologi og nye re-produksjonsformer.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten skal
Ferdigheter
Studenten skal
Generell kompetanse
Studenten skal
Forelesingar, arbeidsgrupper, skriveseminar, tilbakemelding på skriftleg arbeid, etnografisk film.
3-4 timer forelesing pr. veke
7-8 veker, ca. 26 timer forelesning
5 dagers heimeeksamen: essay på 2000-3000 ord.
Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.
Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret og påfølgande semester (ordinær eksamen for studentar med gyldig godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet).
Kontinuasjonseksamen
I dette emnet tilbys ordinær eksamen i begge semestre.
Studenter som oppfyller kravet til kontinuasjonseksamen (ihht. UiB-forskriften § 5-6) henvises til neste ordinære eksamen.