SOS116 er eit fordjupingsemne knytt til eit av dei sentrale problemområda for Sosiologisk institutt sin forskingsprofil: Arbeid, kunnskap, utdanning og økonomi. Målsetjinga med fordjupingsemna er at studentane skal verte kjende med teoritradisjonar, problemstillingar og faglege diskusjonar innan det valte emnet. Ei slik fordjuping vil også gi eit godt grunnlag for val av tema til ei bacheloroppgåve.

Formålet med dette emnet er å gje studentane kunnskap om klassiske og nyare bidrag i norsk og internasjonal forsking om sosiale klassar, stratifikasjonsforsking og sosial mobilitet. Emnet fokuserer på moderne vestlege samfunn, og tek opp spørsmål som:

• Kva vert meint med sosial ulikskap, sosiale klassar, stratifikasjon og mobilitet?
• Korleis kan ein teoretiske forstå og forklare sosial stratifikasjon?
• Korleis har sosiale stratifikasjonsprosessar vortne studerte empirisk?
• Korleis ser dei norske mønstra for sosial stratifikasjon og sosial mobilitet ut?
• Finn ein sosiale klassar i Noreg av i dag? I så fall, i kva forstand og langs kva skilleliner? Kor vanleg er det at individ kryssar yrkes- og klasseskiller? Korleis vert sosial mobilitet forklart? Skuldast mobilitet individuelle motivasjonar, strukturelle endringar eller institusjonelle faktorar?
• Finn ein elitar i Noreg av i dag? I så fall, korleis er norske elitar samanlikna med elitane i andre land?
• Korleis er økonomisk og sosial ulikskap strukturert av politiske, sosiale og økonomiske institusjonar i dei moderne samfunna?
• Korleis påverkar tilskrivne og oppnådde trekk, slik som utdanning, sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet, økonomiske moglegheiter og utkome på arbeidsmarknaden?
• Er det i dag i ferd med å oppstå nye stratifikasjonssystem og -mønster?

Emnet vil vektlegge desse problemstillingane og prosessane sin historiske karakter. Eit hovudtema vil derfor vere å følgje linjene frå dei klassiske analysane av sosial ulikskap og differensiering til analysar av slike skilleliner i dagens vestlege samfunn. Likeeins vil problemstillingar i høve til sosial endring vs. sosial stabilitet eller reproduksjon stå sentralt.

Etter å ha avslutta emnet skal studenten kunne

• Gjere greie for kva som vert meint med sosial ulikskap, sosiale klassar, stratifikasjon og mobilitet.

• Gjere greie for korleis ein teoretisk kan forstå og forklare sosial stratifikasjon.

• Gjere greie for korleis sosiale stratifikasjonsprosessar vert studert empirisk.

• Forklare korleis sosial stratifikasjon ser ut med vekt på dei norske mønstre, og i denne samanheng gjere greie for: (1) Om ein finn sosiale klassar i Noreg av i dag, og i så fall, i kva forstand og langs kva skiljeliner? (2) Kor vanleg er det at individ kryssar yrkes- og klasseskilja? Korleis vert sosial mobilitet forklart? Skuldast mobilitet individuelle motivasjonar, strukturelle endringar eller institusjonelle faktorar? (3) Om ein finn elitar i Noreg av i dag, og forklare korleis norske elitar er samanlikna med elitane i andre land. (4) Gjere greie for korleis økonomisk og sosial ulikskap er strukturert av politiske, sosiale og økonomiske institusjonar i dei moderne samfunna.

• Sjå korleis tilskrivne og oppnådde trekk er påverka av utdanning, sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet, økonomiske moglegheiter og utkome på arbeidsmarknaden.
• Gjere greie for om det i dag er i ferd med å oppstå nye stratifikasjonssystem og -mønster.

SOS100 Invitasjon til sosiologi og SV100 Samfunnsvitskaplege tenkjemåtar

Førelesingar (20-24 timar) og seminar (ca. 20 timar)

Obligatorisk innlevering av oppgave (3000 ord, +/- 10%). Oppgåva vil få kommentarar og må vere godkjent før studenten kan framstille seg for eksamen i emnet.

Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret.

6 timar skuleeksamen

Karakterskala A-F

Undervisningssemester og det påfølgande semesteret (Eksamen påfølgande semester for alle kandidater med gyldig obligatorisk studiekrav)

Emnet vert evaluert av studentar og faglærer i tråd med vedtatt evalueringsplan for alle emner på bachelor- og masternivå i sosiologi.