Studieprogrammet gir kunnskap om religion som eit globalt fenomen. Målet med studiet er å kunne forstå og analysere religion som meiningsberande og identitetsdannande system. Innhaldsmessig fokuserer studiet på religiøst mangfald fortid og notid. Det gir kunnskap om religion i sine mange utformingar, som varierer med tid og stad, men også inneheld fellestrekk. Tilnærminga er samanliknande og religiøst sett nøytral. Studenten vert kjend med ulike metodar og teoriar som vert tatt i bruk i aktuell religionsforsking. Studiet set søkelys på religion som ein dynamisk kraft i samspel med blant anna etikk, kjønn, økonomi, politikk, populærkultur og migrasjon.

Kunnskapar

• Kunnskap om eldre og nyare religionar og deira roller i samfunn og kultur i historie og notid
• Kunnskap om sentrale vitskaplege forskingsperspektiv på religion og ulike forståingar av religion
• Innsikt i sentrale religionsvitskaplege omgrep og teoriar

Ferdigheiter

• Kritisk drøfte religionsvitskaplege problemstillingar
• Kritisk analysere religionshistoriske kjelder
• Sjå samanheng mellom teori og data frå ulike kontekstar
• Sjølvstendig teoretisk tenking

Generell kompetanse

• Forstå menneskeleg åtferd i sine kulturelle og religiøse kontekstar.
• Handsame store informasjonsmengder
• Argumentere munnleg og skriftleg med utgangspunkt i dokumentasjon og vitskapeleg forsking
• Utvikle perspektiv på religion og samfunn som ikkje tar det eurosentriske verdssynet for gitt

Studenten kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Bachelorprogrammet i religionsvitskap inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet) Førstesemesterstudiet er sett saman av:

• Examen philosophicum
• Akademisk skriving
• Tekst og kultur

eller Språk og kommunikasjon

Tekst og kultur er tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

Studiet startar med innføringsemne i første semester (haust).

Fagemna vert tilbydd slik:

Vår:

RELV101 Innføring i religionsvitskap*

RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion

RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±

RELV207 Religion, pluralitet og lokalitet i India+

RELV221 Nyreligiøsitet

RELV224 Hinduisme

RELV227 Religion og menneskerettar

RELVI250 Bacheloroppgåve i systematisk religionsvitskap*

Haust:

RELV102 Jødedom, kristendom, islam*

RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar*

RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±

RELV207 Religion, pluralitet og lokalitet i India+

RELV208 Sami religion

RELV222 Religionar i antikken

RELV223 Buddhisme og jainisme (frå hausten 2011)

RELV225 Islam

RELV226 Norsk kristendom

RELV228 Religion and politics I

RELV229 Religion and politics II

* = obligatorisk emne

+ = emnet vert undervist i India

± = Det vert tilbydd fleire fordjupingsemne under RELV202/202SEM; sjå UiB og AHKR sine nettsider for oppdatert oversikt .

For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.

RELV101 bør tas i det første semesteret med religionsstudium. RELVI250 legg til grunn at studenten har tatt minst 45 studiepoeng (= 3 emne) i religionsvitskap.

Instituttet oppmodar til, og vil leggje til rette for, at studentane tar delar av bachelorutdanninga som utvekslingsstudent i eit anna land. Studentane kan velje blant Universitetet i Bergen sine avtaler i heile verda, anten for å studere innan spesialiseringa i programmet, eller for å ta frie studiepoeng. Emna må førehandsgodkjennast av UiB.

Det vert tilrådd at studentane legg eit utvekslingsopphald til 3., 4. eller 5. semester.

Undervisninga vert gjeve i form av forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. Gjennom dei ulike undervisingsformene får studentane mogelegheit til å belyse og studere faget på ulike måtar, som fører til større læringsutbyte. Undervisningsform og -omfang er nærare omtalt i dei einskilde emneomtalene.

Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, semesteroppgåve og munnleg prøve.

Vurderingsforma er tilpassa emnets art og innhald, og ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i både skriftleg og munnleg presentasjon.

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1. A-F der F er stryk
2. greidd/ikkje greidd

Sjå emneplanen for det einskilde emnet.

studierettleiar@ahkr.uib.no