Studieprogram: MAHF-LÆFR Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk) - Vår 2011




Mål og innhald

Den integrerte lærarutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag.

Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Studiet skal gi vitskapleg funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeide med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring.

Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevars læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring.

Framandspråkstudiet skal både gje teoretisk kunnskap om språk og praktisk dugleik i språk. Emna kan her vere knytte til t.d. språkstruktur, språket i bruk, språkhistorie, omsetjing, grammatisk analyse. Men eit språkstudium er også studium av kultur og samfunnstilhøve og ikkje minst litteratur. Gjennom tekstlesing er det eit mål å gjere studentane kjende med litteraturen og med sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i språkområdet som vert studert. På høgare nivå i studiet vert det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne.

Som andrefag kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lærarutdanningsprogrammet. Studentane vert oppmoda om å velje eit anna språkfag i tillegg til masterfaget.

Tilrådde forkunnskapar

Tilrådd startgrunnlag er 5-timars kurset i engelsk og fordjuping frå Vg3 i andre framandspråk.

I undervisning og pensum vert det lagt til grunn at studenten på førehand har teke Examen facultatum - Språk og kommunikasjon.

Obligatoriske emne

I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk.

Når det gjeld praksis, er det obligatorisk med 15 dagars skuleerfaring fordelt på tre semester og undervisningspraksis samansett av om lag 120 timar undervisning fordelt på to semester. Både skuleerfaring og undervisningspraksis er knytt til emne som inngår i programmet. For nærmare informasjon, sjå emneplan for praksis.

Før avslutta studium skal studenten foreta ein munnleg presentasjon der studenten drøfter ei sjølvvalt problemstilling knytt til skole og læring i eit fag, inkludert studentens eigen grunngjevne ståstad. Presentasjonen kan vere knytt til studentens masteroppgåve.

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på normalt 70-110 sider, etterfylgt av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Det er gjort nærmare greie for masteroppgåvearbeidet i eigne emneplanar.

Rekkefølgje for emne i studiet

1. semester (haust):
Førstesemesterstudiet:
- EXPHIL-HF, Examen philosophicum
- EXFAC00SK, Examen facultatum - Språk og kommunikasjon
- Pedagogikk, 10 stp: PEDA111
- 5 dagar skuleerfaring

2. semester (vår):
- Fag 1, 100-nivå, 30 stp:
Engelsk: ENG101, ENG125 ( ENG123 eller ENG124)
Fransk: FRAN101, FRAN103
Tysk: TYS111, TYS112

3. semester (haust):
- Fag 1, 100-nivå, 25 stp:
Engelsk: ENG106 og ENG122L, eller ENG106L og ENG122
Fransk: FRAN114, FRAN105, FRAN106
Tysk: TYS113, TYS124
- Fagdidaktikk i fag 1, 5 stp.: ENGDI101, FRANDI101 eller TYSDI101
- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk

4. semester (vår):
- Fag 2, 100-nivå, 30 stp:
Engelsk: ENG101, ENG125
Fransk: FRAN101, FRAN103
Spansk: SPLA101, SPLA104
Tysk: TYS111, TYS112
Nordisk: NOSP102, NOLI102

Religion: RELV103, RELV105

Historie: HIS102 (obligatorisk), og ett av emna:HIS116 eller HIS115 eller HIS108 eller HIM101 eller HIS111

5. semester (haust):
- Fag 2, 100-nivå, 20 stp:
Engelsk: ENG106L, ENG122L
Fransk: FRAN114, FRAN105
Spansk: SPLA105, SPLA106
Tysk: TYS123, TYS124
Nordisk: NOSP103-L, NOLI103-L

Religion:RELV102 og RELV101L

Historie: HIS101, HIS120

- Pedagogikk, 5 stp: PEDA112
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp.
- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag 2 og PEDA112

6. semester (vår):
- Fag 1, 200-nivå, 25 stp:
Engelsk: ENG251 og ENG212L eller ENG252 og ENG211L
Fransk: FRAN201L og FRAN253 og FRANDI201, eller FRAN201 og FRAN253L
Tysk: TYS251 og TYS202L eller TYS252 og TYS201L
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp: ENGDI201, TYSDI201

7. semester (haust):
- Fag 1, 300-nivå, 15 stp:
Engelsk: ENG301 eller ENG302 eller ENG303 eller ENG304
Fransk: FRAN301 eller FRAN303 eller FRAN304
Tysk: TYS311
- Pedagogikk, 10 stp: PEDA113
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp
- 8 veker praksis

8. semester (vår):
- Fag 1, 300-nivå, 15 stp:
Engelsk: ENG305 eller ENG306 eller ENG309
Fransk: FRAN302 eller FRAN303 eller FRAN304
Tysk: TYS314 eller TYS315 eller TYS316 eller TYS317
- Pedagogikk, 5 stp: PEDA114,
- Fagdidaktikk i fag 1, 10 stp: ENGDI301, FRANDI301, TYSDI301
- 8 veker praksis

9. semester (haust) og 10. semester (vår):
Fag 1, masteroppgåve, 60 stp: ENG350 / FRAN350 / TYS350

Delstudium i utlandet

Studentane vert oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Utanlandsopphald vert avtalt og lagt til rette i samarbeid med dei fagleg ansvarlege institutta.

Undervisningsmetodar

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som fagets metodar. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåve, problembasert læring, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. For nærmare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevars læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Vurderingsformer

I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Det vert nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F.
Praksis og utvalde obligatoriske aktivitetar vert vurderte med greidd/ikkje greidd.

Ifølgje Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular § 4-10 sjette ledd, skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf. § 4-10 andre leddet).

Mål og innhald

Den integrerte lærarutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag.

Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Studiet skal gi vitskapleg funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeide med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring.

Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevars læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring.

Framandspråkstudiet skal både gje teoretisk kunnskap om språk og praktisk dugleik i språk. Emna kan her vere knytte til t.d. språkstruktur, språket i bruk, språkhistorie, omsetjing, grammatisk analyse. Men eit språkstudium er også studium av kultur og samfunnstilhøve og ikkje minst litteratur. Gjennom tekstlesing er det eit mål å gjere studentane kjende med litteraturen og med sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i språkområdet som vert studert. På høgare nivå i studiet vert det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne.

Som andrefag kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lærarutdanningsprogrammet. Studentane vert oppmoda om å velje eit anna språkfag i tillegg til masterfaget.

Krav til forkunnskapar

Tilrådd startgrunnlag er 5-timars kurset i engelsk og fordjuping frå VKII i andre framandspråk.

I undervisning og pensum vert det lagt til grunn at studenten på førehand har teke Examen facultatum - Språk og kommunikasjon.

Undervisning

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som fagets metodar. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåve, problembasert læring, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. For nærmare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevars læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Oppbygging av studiet

1. semester (haust):
Førstesemesterstudiet:
- EXPHIL-HF, Examen philosophicum
- EXFAC00SK, Examen facultatum - Språk og kommunikasjon
- Pedagogikk, 10 stp: PEDA111
- 5 dagar skuleerfaring

2. semester (vår):
- Fag 1, 100-nivå, 30 stp:
Engelsk: ENG101, ENG123 eller ENG124
Fransk: FRAN101, FRAN103
Tysk: TYS111, TYS112

3. semester (haust):
- Fag 1, 100-nivå, 25 stp:
Engelsk: ENG106, ENG122L
Fransk: FRAN114, FRAN105, FRAN106
Tysk: TYS113, TYS124
- Fagdidaktikk i fag 1, 5 stp.: ENGDI101, FRANDI101 eller TYSDI101
- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk

4. semester (vår):
- Fag 2, 100-nivå, 30 stp:
Engelsk: ENG101, ENG123 eller ENG124
Fransk: FRAN101, FRAN103
Spansk: SPLA101, SPLA104
Tysk: TYS111, TYS112
Nordisk: NOSP101, NOLI102

5. semester (haust):
- Fag 2, 100-nivå, 20 stp:
Engelsk: ENG106L, ENG122L
Fransk: FRAN114, FRAN105
Spansk: SPLA105, SPLA106
Tysk: TYS123, TYS124
Nordisk: NOSP120, NOLI103
- Pedagogikk, 5 stp: PEDA112
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp.
- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag 2 og PEDA112

6. semester (vår):
- Fag 1, 200-nivå, 25 stp:
Engelsk: ENG251 og ENG212L eller ENG252 og ENG211L
Fransk: FRAN201 eller FRAN203 og FRAN211L eller FRAN213L
Tysk: TYS203 og TYS211 eller TYS212
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp: ENGDI201, FRANDI201, TYSDI201

7. semester (høst):
- Fag 1, 300-nivå, 15 stp:
Engelsk: ENG301 eller ENG302 eller ENG303 eller ENG304
Fransk: FRAN301
Tysk: TYS311
- Pedagogikk, 10 stp: PEDA113
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp
- 8 veker praksis

8. semester (vår):
- Fag 1, 300-nivå, 15 stp:
Engelsk: ENG305 eller ENG306
Fransk: FRAN302
Tysk: TYS314 eller TYS315 eller TYS316 eller TYS317
- Pedagogikk, 5 stp: PEDA114,
- Fagdidaktikk i fag 1, 10 stp: ENGDI301, FRANDI301, TYSDI301
- 5 veker praksis

9. semester (høst) og 10. semester (vår):
Fag 1, masteroppgåve, 60 stp: ENG350 / FRAN350 / TYS350

Fageining og spesialisering

5-årig integrert lærarutdanning med master i framandspråk er sett saman av mindre emne, det vil seie avgrensa tema innan eit fagområde. Studiet startar med førstesemesterstudiet, som inneheld tre emne: Examen philosophicum, Examen scolae og Språk og språkvitskap.

Studiet held fram med to semester studium i eit av faga, så to semester studium i det andre faget. Det sjette semesteret er ein spesialisering i faget du vel å ta mastergrad i.

Kvart semester vil det bli arrangert ei obligatorisk samling for alle studentane på programmet, og i tredje og femte semester blir det arrangert skulebesøk.
Praksis, pedagogikk og fagdidaktikk vil i hovudsak liggje i det sjette og åttande semesteret.
Spesialiseringssemesteret (det sjette semesteret) er delt mellom eit disiplinfagleg emne og eit fagdidaktisk emne. Gjennom studiet vil du måte gjøre fleire val. Viktige val er, til dømes, kva fag du skal ta master i og kva fag du skal ta som støttefag. Du skal velje to av språka engelsk, fransk eller tysk. Det eine studerer du heilt opp til masternivå, det andre studerer du i to semester.

Obligatoriske aktivitetar

I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk.

Når det gjeld praksis, er det obligatorisk med 15 dagars skuleerfaring fordelt på tre semester og undervisningspraksis samansett av om lag 120 timar undervisning fordelt på to semester. Både skuleerfaring og undervisningspraksis er knytt til emne som inngår i programmet. For nærmare informasjon, sjå emneplan for praksis.

Før avslutta studium skal studenten foreta ein munnleg presentasjon der studenten drøfter ei sjølvvalt problemstilling knytt til skole og læring i eit fag, inkludert studentens eigen grunngjevne ståstad. Presentasjonen kan vere knytt til studentens masteroppgåve.

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på normalt 70-110 sider, etterfylgt av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Det er gjort nærmare greie for masteroppgåvearbeidet i eigne emneplanar.

Vurdering / Eksamensformer

I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Det vert nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F.
Praksis og utvalde obligatoriske aktivitetar vert vurderte med greidd/ikkje greidd.

Ifølgje Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular § 4-10 sjette ledd, skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf. § 4-10 andre leddet).

Yrkesvegar

Fullført og greidd studium medfører sertifisering som lærar. Utdanninga kvalifiserer først og fremst for undervisningsarbeid med undervisningsstilling som lektor i skulen.

Delstudium i utlandet

Studentane vert oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Utanlandsopphald vert avtalt og lagt til rette i samarbeid med dei fagleg ansvarlege institutta.

Oppstart

Haustsemesteret.

Programansvarleg

Programstyret for lærarutdanning har overordna ansvar for lærarutdanninga ved UiB.
Lærarutdanningsutvalet har lokalt ansvar for lærarutdanningsprogramma ved Det humanistiske fakultet .