Bachelornivå

Vår (emnet blir tilbydd kvar vår, såframt ressursane tillet det)

Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Emnet tek sikte på å gi studentane fordjuping i aktuelle historiske tema i tida etter ca. 1750.

Instituttet tilbyr normalt undervisning i eitt eller fleire tema, avhengig av ressursar, og studentane vel eitt tema (per emne). Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før undervisningssemesteret.

Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie.

Kunnskapar:

Ved fullført emne skal studenten ha gode realhistoriske kunnskapar om og kjenne til sentrale teoriar og debattar innan det valde temaet. Studenten skal også kjenne til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.

Ferdigheiter:

Studenten vise evne til å drøfte historiske problemstillingar innan temaet, samt kritisk vurdere historiske framstillingar i forskingslitteraturen og i studentarbeid. Vidare skal studenten demonstrere ferdigheiter i å analysere historiske data formidla gjennom kjelder og litteratur, og evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i fleire skriftlege arbeid.

Generell kompetanse:

Dei skriftlege arbeida skal vise evne til å argumentere og dokumentere akademisk. Gjennom å få og gi skriftlege tilbakemeldingar til medstudentar skal studenten demonstrere kompetanse i fagleg kommunikasjon.

Ingen

Gode kunnskapar i engelsk er viktig.

Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.

Undervisninga skjer i form av førelesingar (normalt 12 førelesningar) og oppgåveseminar. Seminararbeidet (oppgåvene og kommentarane) går inn i studenten si mappe og utgjer saman med skuleeksamen grunnlaget for karakterfastsettinga.

I seminaret vil studenten få kommentar frå medstudentar og lærar på dei to første oppgåvene.

Alle tre oppgåvene skal inn i mappa som ein del av vurderingsgrunnlaget. Studenten har høve til å levera inn reviderte versjonar av dei to første oppgåvene. Studenten har ikkje høve til å revidera den tredje oppgåva.

Dei skriftlege oppgåvene skal vera på 1500-2000 ord og skal ha tilvisingar til kjelder og litteratur og ei liste over den litteraturen som er nytta. Studenten står fritt til å trekkja inn annan litteratur i arbeidet med oppgåvene. I tillegg må studenten avleggja ein totimars skriftleg skuleeksamen.

Studentane må delta i seminararbeid. Arbeidet omfattar innlevering av tre skriftlege oppgåver og kommentering av oppgåver til medstudentar.

Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende.

Eksamen består av to komponentar:

1. Mappeinnhaldet: Tre skriftlege oppgåver på 1500 - 2000 ord, saman med dei skriftlege kommentarane til andre studentar sine oppgåver. Det vert lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar.

2. Ein totimars skriftleg skuleeksamen

Andre del av eksamen (skuleeksamen) kan takast i eit undervisningsfritt semester om den første delen av eksamen (mappa) er godkjend i eit undervisningssemester. Den første delen av eksamen må framleis vere gyldig, jamfør regelverket om obligatoriske arbeidskrav.

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnhaldet tel 75 prosent, og den totimars skuleeksamenen tel 25 prosent av den endelege karakteren.

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Instituttet utarbeider pensumlister, pensum er omlag 1200 sider.

Emnet vert evaluert jamleg.

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.

studierettleiar@ahkr.uib.no

Institutt for arkeologi, historie kultur og religionsvitenskap