Bachelor.

Både vår- og haustsemesteret.

Emnet skal gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det litterære nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav.

Emnet skal gje studentane god kjennskap til sentrale norske og nordiske tekstar og forfattarskapar på 1900-talet.

Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for meiningsproduksjonen i den einskilde teksten. Studiet av litteraturhistoria skal skape refleksjon omkring periodisering, kontinuitet og brot i kulturutviklinga og setje samtidskulturen inn i ei større ramme.

Emnet skal gje ei systematisk innføring i dei skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk slik at studentane kan forstå teksten som estetisk uttrykk og utvikle eit teoretisk omgrepsapparat dei kan nytte i systematisk handsaming av tekstane.

Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur-sakprosa.

Etter å ha studert emnet skal studentane kunne

- gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten

- drøfte den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane

- gjere greie for sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapar etter 1900

- drøfte litteraturhistorisk plassering av nordiske 1900-talstekstar som ikkje er på pensum, og analysere slike tekstar ved hjelp av sjangerteoretiske omgrep

- drøfte og problematisere ulike tilhøve ved litteraturhistorisk periodisering i tida etter 1900, særleg omgrepet modernisme

- drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet skjønnlitteratur-sakprosa med tekstar som døme

- samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk

Ingen.

Førelesingar: om lag 52 timar (tilsvarande 2 dobbeltimar i veka)

Kollokvium: om lag 26 timar (tilsvarande 1 dobbeltime i veka)

Gjennomføringa av kollokviet er avhengig av ressurssituasjonen på instituttet.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er obligatorisk å levere eit skriftleg arbeid i løpet av semesteret.

Den obligatoriske oppgåva skal skrivast på nynorsk.

Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig berre i semesteret for godkjenninga.

Eksamen er ei munnleg prøve.

Godkjend obligatorisk arbeid er ein føresetnad for å gå opp til munnleg eksamen.

Karakterskala A til F.

Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no