Emnet startar i haustsemesteret (9. semester i normalprogresjonen) og går over to semester.

Det førebuande arbeidet med masteroppgåva startar alt i 7. semester (med gjennomgang av og sjølvstendig arbeid med musikkterapiteori) og held fram i 8. semester (med utarbeiding av prosjektskisse), medan datainnsamling, analyse og skriving som regel er konsentrert til 9. og 10. semester.

Studenten vel sjølv tema og problemstilling, men blir oppmoda om å knyte seg opp mot eksisterande forsking i fagmiljøet, når det er praktisk og fagleg mogleg. Ofte er det relevant å fokusere på praksisrelevante tema i utforming av masteroppgåva, men studentens musikkterapeutiske, teoretiske og metodiske interesser kan peike i retning av ulike typar oppgåve. Her følgjer nokre døme (lista er ikkje tenkt som komplett):

Kvalitativ kasusanalyse: Ein musikkterapeutisk prosess eller ein person eller ei gruppes utvikling blir skildra og drøfta med utgangspunkt i aktuell musikkterapeutisk teori. Ei oppgåve fokusert på musikkterapeutisk kartlegging eller utgreiing kan også vere eit døme på denne type oppgåve.

Kvalitativ intervjuundersøking: Oppleving av og erfaring med musikkterapi (hos klient, terapeut, eller pårørande) blir granska gjennom kvalitative djupneintervju.

Kvalitativt feltstudie: Ein musikkterapeutisk situasjon eller kontekst blir granska gjennom deltakande observasjon, feltintervju og/eller analyse av dokument og artefaktar.

Teoretisk oppgåve: Eit avgrensa musikkterapeutisk problem blir granska gjennom litteraturstudiar.

Historisk undersøking: Eit avgrensa aspekt av musikkterapiens historie - lokalt, nasjonalt eller internasjonalt - blir granska gjennom kjeldegransking, intervju og andre relevante historiske metodar.

Surveyundersøking: Problemstillingar knytt til større populasjonar eller grupper av individ blir granska ved hjelp av spørjeskjema eller standardisert intervju.

Eksperimentell undersøking: Effekten av ein musikkterapeutisk intervensjon blir evaluert gjennom bruk av eksperimentelt design.

Mixed methods og pilotundersøkingar: Nokre hovudoppgåver vil naturleg kunne vere ein kombinasjon av dei ulike døma på oppgåvetypar som er nemnt ovanfor. Pilotundersøking som har som mål å førebu ei etterfølgjande, meir omfattande undersøking, kan også vere aktuelle.

For alle oppgåvetypar gjeld at val av analysemetode skal vere tilpassa val av design. Kvalitative studiar kan til dømes analyserast gjennom bruk av ein variant av Grounded Theory eller ei meir fortolkande hermeneutisk tilnærming, medan surveys og eksperimentelle design føreset relevant statistisk analyse.

Delarbeid innan eit større forskingsprosjekt: Studenten kan få høve til å vera med i eit større pågåande forskingsprosjekt i GAMUT (Griegakademiets senter for musikkterapiforsking). Ein del av designa nemnde over er såpass omfattande og krevjande at ei tilknyting til GAMUT ofte er einaste realistiske alternativ. Studentane sin medverknad i eit større prosjekt vil arte seg ulikt alt etter type prosjekt og kva fase av prosjektet studentane kjem inn i. Som hovudregel vil arbeidet gå ut på at studentane i samråd med rettleiar vel ut ei avgrensa problemstilling innan prosjektet som dei så søkjer å granske ved anten å samle inn nye data eller å analysere eit eksisterande datatilfang. Studentane sitt arbeid må stå fram som eit sjølvstendig bidrag til hovudprosjektet.

Læringsmål

Hovudmålet med oppgåva er at studenten skal dokumentere forståing av sentrale forskingsprinsipp innan musikkterapien, med evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang. Studenten skal vere i stand til å gi ei instruktiv og presis skriftleg framstilling av saksområdet. Det er vidare eit mål at masteroppgåva skal gjenspeile ei kritisk og reflektert haldning, sjølvstende og originalitet.

Opptak til 300-nivået av det integrerte masterprogrammet i musikkterapi og gjennomført MUTP311 og MUTP312.

I hovudsak sjølvstendig arbeid, supplert med rettleiing og oppgåveseminar.

Oppgåverettleiing (omfang etter gjeldande retningslinjer) og oppgåveseminar (2 t per student). Fråvær på meir enn 20% fører normalt til tap av eksamensrett.

Masteroppgåva kan skrivast på norsk eller engelsk (etter søknad eventuelt også på andre språk). Oppgåva skal ha eit samandrag (abstract) på engelsk på 100-200 ord. Tittel skal også vere omsett til engelsk.

Formelle krav til utforming, stil, referering osb. følgjer vanleg akademisk standard.

Masteroppgåva på MUTP350 skal vere på ca. 20-25000 ord; 60-70 s med linjeavstand halvannan, margar 2,5 cm og Times New Roman 12 som skrifttype. Litteraturliste og vedlegg kjem i tillegg. Når to eller fleire studentar skriv i saman, blir omfanget utvida med 2/3 for kvar ny medforfattar.

Masteroppgåva kan også skrivast som ein vitskapleg artikkel med "kappe" (utvida innleiing med presentasjon av bakgrunn pluss ei avslutning med drøfting av implikasjonar og/eller forslag til vidare forsking). Sjølve artikkelen kan leverast som publisert eller vurdert av fagfellevurdert tidsskrift, eventuelt som manuskript ferdig for levering til eit slikt tidsskrift. Teksten skal følgje det aktuelle tidsskrift sine reglar for utforming av artiklar og desse reglane må leggjast ved innlevering. Vedtekne reglar om medforfattarskap gjeld (sjå til dømes Vancouver reglane http://www.icmje.org/). Det må gå klårt fram kva som er studentens eige bidrag. Omfanget av artikkelen følgjer tidsskriftet sin standard, medan "kappa" skal vere på ca. 4000 ord; ca. 12 s med linjeavstand halvannan, margar 2,5 cm og Times New Roman 12 som skrifttype. Når to eller fleire studentar skriv artikkel og masteroppgåve i saman, blir sidetal for "kappa" utvida med 2/3 for kvar ny medforfattar. Inntil tre studentar kan samarbeide om artikkelen.

Vurdering

Minst to sensorar kor ein skal vera ekstern. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterar.

Det blir forventa at studenten sjølvstendig søkjer fram til, tileignar seg og arbeider med relevant litteratur for masteroppgåva.

Emnet gjev ein introduksjon til musikkterapi med eit overblikk over feltet som grunnlag for vidare studium i faget. Grunnleggjande teoriar og omgrep, arbeidsmåtar og metodar, målgrupper og arbeidssettingar blir presenterte i eit historisk, kulturelt og systematisk perspektiv.

Undervisninga vil i hovudsak skje på dagtid og vil inkludere førelesingar, gruppeoppgåver, videoobservasjonar og eigenerfaringskomponentar. Arbeid med emnet krev evne til sjølvstendig tilegning av pensumlitteratur og evne til munnleg og skriftleg drøfting og analyse av praksiserfaringar i lys av pensumlitteraturen. Som førebuing til eksamen blir disse dugleikane oppøvde gjennom diskusjonar, studentpresentasjonar, skriftlige oppgåver og heimearbeid.

All undervisning er obligatorisk og omfattar Innføring i musikkterapeutiske teoriar og arbeidsmåtar (72 t). Det blir gitt ei munnleg og ei skriftleg oppgåve undervegs som må løysast for å kunne få godkjent emnet (jf. eigen semesterplan). Det er ein føresetnad at alle obligatoriske aktivitetar er gjennomførte og godkjende før oppmelding til eksamen. Fråvær på meir enn 20 % fører normalt til tap av eksamensrett.

Grunnleggjande bruksmusikalsk dugleik og kunnskapar i musikkteori.

Pensum er på ca. 1000 sider. Eiga pensumliste blir utarbeidd.

5 timars skriftleg eksamen. Minst to sensorar kor ein skal vera ekstern. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterar.

Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd.