Læreren og eleven

Studenten skal

- tilrettelegge møtet med historiedelen i samfunnsfagundervisningen.

- kunne planlegge og gjennomføre historieundervisningen slik at den, med grunnlag i faktisk kunnskap, fører til stadig endring av elevenes forhold til historien, til refleksjon og ny erkjennelse

- få elevene til å se at de lever i nåtiden, men at både fortiden og fremtiden er til stede i nåtiden, som fortidsfortolkninger og forventninger om fremtiden

- kunne begrunne fagets berettigelse og dets betydning for elevenes demokratiske oppdragelse og handlingskompetanse

- kunne presentere ulike forklaringsmodeller og hypoteser med utgangspunkt i grunnleggende begreper og historisk metode

- være kjent med fagdidaktisk teori og viktige rammebetingelser for undervisning og læring

- med utgangspunkt i læreplanens føringer kunne legge opp til en motiverende, variert og aktiviserende undervisning, med anvendelse av et bredt repertoar av undervisningsprinsipper og metoder

- kunne tilrettelegge undervisning og læringssituasjoner slik at elever med ulike evner, økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn får et eierforhold til og medansvar for undervisningen

- skaffe seg innsikt i og kunnskap om elevenes verden og det samfunn vi lever i, ut fra erkjennelsen av at all læring er med på å utvikle historiebevissthet

- være seg bevisst fagets normative karakter slik det er nedfelt i læreplanene

- kunne begrunne fagets berettigelse og dets betydning for elevenes demokratiske oppdragelse og handlingskompetanse

- med utgangspunkt i fagets muntlige karakter kunne utvikle elevenes kommunikative kompetanse

- kjenne til og utvikle ulike vurderings- og eksamensformer som ledd i faglig utvikling, læring og evaluering

Læreren og skolen

Læreren skal

- være oppdatert på historiefaglig og didaktisk forskning og ha evne til fornyelse

- kjenne til skolens rammebetingelser, kompetanser og ressurser som muligheter og begrensninger i undervisning og læring

- kunne utvikle gode relasjoner og kollegiale forhold, bl.a. gjennom kollegabasert veiledning og tverrfaglig samarbeid

Læreren og samfunnet

Studenten skal

- gjennom elevaktiviserende, problemorientert og analytisk drøftende undervisningsopplegg, knyttet til hverdag og fritid, skape undervisnings- og læringssituasjoner, som kan øke elevens evne til å oppdage forhold og sammenhenger på og utenfor skolen som kan stimulere læring og løpende utvikle deres historiske bevissthet og identitet

- vise hvordan man ved nære og konkrete eksempler fra lokalmiljøet og elevenes egen erfaringsbaserte kunnskap kan forstå en større helhet og sammenheng, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt

- utvikle elevenes samfunnsforståelse og deres ferdighet til å kunne vurdere informasjonsflommen i samfunnet

Historiedidaktikk 1 tar for seg historiedelen i ungdomstrinnets samfunnsfagundervisning, og har et pensum på ca. 375 sider.

Skolefaget historie - utviklingslinjer

Historiens mål og mening har vekslet opp gjennom tidene, fra 1700-tallets vektlegging av gudsfrykt, moral, konge og fedreland, til tanker om forandringer i folks levemåte, skikker og kultur, etter at det var blitt eget fag i skolen i andre halvdel av 1800-tallet. Da kom også politisk lærestoff inn i faget, som ble brukt i kampen for nasjonal frigjøring og nasjonsbygging. Ut på 1900-tallet ble dagliglivet, hverdagens helter og heltinner og sosialhistorien ofret større oppmerksomhet.

Andre verdenskrig førte til at skolefagets nasjonsbyggende rolle igjen ble forsterket. Det ble lagt vekt på gjenreisning og samhold, og vekst og utvikling for alle. Etter en periode i andre halvdel av 1900-tallet, der vitenskapsfagets krav til historisk metode og kildekritikk ble fremhevet, og samfunnsanalyse og politikk skjøv sansen for mennesket og det menneskelige i bakgrunnen, fikk enkeltmenneskets historie, sosialhistorien, mentalitetshistorien og lokalhistorien økt betydning. Fokus ble også rettet mot den globale historien.

Selv om den lærersentrerte formidlingstradisjonen som var knyttet til vitenskapsfaget, ennå stod sterkt, førte tankene om arbeidsskolen til at det fra slutten av 1930-tallet ble lagt større vekt på konstruktivistisk læringsteori. På 1980-tallet kom det til en viktig endring i skolefaget historie - innholdsmessig og metodisk - ved at begrepet historiebevissthet ble innført. Dermed dreide den tradisjonelle vektleggingen av fag, skole og undervisning over til hvordan faget kunne hjelpe elevene til å forstå sin rolle i den historiske prosess. Elevene ble satt i sentrum ved at det ble lagt vekt på deres personlige holdning til faget - hvordan det kunne hjelpe dem til å oppdage forutsetningene for sammenhengen de stod i, og hvordan dette kvalifiserte for refleksjon over fremtiden. Elevene skulle gjøres til handlekraftige medborgere som kunne møte utfordringene i et demokratisk samfunn i rask forandring.

Historiedidaktikk

Historiedidaktikk er profesjonell refleksjon over historiefagets egenart og utviklingsforståelse. Den skal drøfte historiefagets funksjon i skolen i forhold til hva det er og hva det kunne eller burde være. Den skal likeledes ta for seg forholdet til vitenskapsfaget, studiefaget og folkefaget historie. Sentralt står drøftingen av skolefagets innhold, overordnede mål, arbeidsmåter og hjelpemidler. Endelig skal historiedidaktikken reflektere over forholdet mellom teori og praksis på en profesjonell måte som utvikler endringskompetanse.

- forelesninger

- undervisningsøvelser

- kollokvier

- nettbasert diskusjon og rådgivning

- presentasjon og diskusjon av egenproduserte undervisningsopplegg

- et visst antall hjemmeoppgaver med utgangspunkt i læreboktekster

- drøfting av besvarelsene i plenum

- fremmøte på forelesningene danner grunnlaget for fagdidaktiske drøftinger av utdanningsforløp, læreplanen og historiedidaktiske problemstillinger. Dette skal lede frem til faglig, didaktisk, yrkesetisk og sosial kompetanse, som igjen skal føre til nødvendig endrings- og utviklingskompetanse.

- i Historiedidaktikk 1 vektlegges fagdidaktisk bredde i form av en rekke grunnbøker

- i tillegg blir det gitt en oversikt over supplerende alternativ litteratur til bruk bl.a. ved skriving av mappeoppgaver

- det blir benyttet IKT og ulike typer kilder