Norsk. Dansk og svensk kan og verte brukte i nokon grad.

Haustsemesteret i "oddetalsår"

Emnet har tre hovudtema: (1) grammatikk, dvs. morfologi (ordlære) og syntaks (setningslære), (2) sosiolingvistikk og (3) pragmatikk og tekstlingvistikk. Grammatikken utgjer om lag halve emnet.

Emnet skal gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav.

Grammatikk. Emnet skal gje studentane innsikt i moderne norsk språkstruktur. Studiet av språksystemet er viktig både som kunnskapsbasis og samanhengsskapar for studiet av andre språklege disiplinar. Det skal bidra til kunnskap om sentrale trekk ved norsk ordstruktur (morfologi) og setningsstruktur (syntaks) og vert komplettert av studiet av lydstruktur (fonologi) i emnet NOSP103-F. Morfologiske og syntaktiske kunnskapar er heilt sentrale i all språkkunnskap, ikkje minst for språkbrukaren sin dugleik i skriftleg bruk av språket.

Sosiolingvistikk. Studiet skal òg gje innsikt i sentrale sosiolingvistiske tema, som tale- og skriftspråksvariasjon, språkkontakt, språkleg identitet og språkhaldningar. Denne disiplinen skal skape forståing av språket som samfunnsfenomen og tilhøvet mellom språksamfunn og språkbrukar.

Pragmatikk og tekstlingvistikk. Emnet skal gje studentane innsikt i sentrale område innanfor pragmatikk og tekstlingvistikk, som tilhøvet mellom skriftleg og munnleg språk, språkhandlingar, tekstbinding o.a. Det skal bidra til kunnskap om korleis vi utnyttar språksystemet til å skape meining og tilpasse språkbruken etter ulike situasjonar og brukssamanhengar.

Både morfologi, syntaks og sosiolingvistikk skal òg sjåast ut frå eit nordisk perspektiv der norsk vert samanlikna med dei fire andre nordiske språka, og eit andrespråksperspektiv der språktypologiske tema i høve til språktileigning står sentralt.

Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane som emnet er samansett av.

Etter å ha studert emnet skal studentane kunne

- gjere greie for viktige trekk ved moderne norsk morfologi og syntaks

- gjere greie for sentrale trekk ved sosial språkleg variasjon og sosiolingvistisk teori

- sjå norsk språkstruktur frå eit andrespråksperspektiv

- gjere greie for viktige grammatiske og sosiolingvistiske likskapar og skilnader mellom dei nordiske språka og språksamfunna

- gjere greie for viktige tema innanfor pragmatikk og tekstlingvistikk

- bruke kunnskapane til å analysere språkleg materiale, t.d. i grammatisk og tekstleg analyse

- drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet

- trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet

- skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt

EXFAC00SK Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd grunnlag.

Opptak til Fjernord (ÅRHF-NORF)

Nettbasert undervisning. Helgesamling med førelesingar, ca. 15 timar. Førelesingar på CD-ar og DVD-ar.

Det er obligatorisk å levere minst eitt utkast til mappeoppgåva som inngår i eksamenen, og å motta rettleiing på utkastet. Dette må gjerast i undervisningssemesteret. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i eitt semester etter godkjenninga.

Instituttet fastset nærare retningslinjer for utkastet og rettleiinga.

Eksamenen er todelt. Den første delen er ei mappeoppgåve som vert skriven under rettleiing. Den andre delen er ei skriftleg prøve på seks timar.

Instituttet fastset nærare retningslinjer for mappeoppgåva.

I semesteret etter undervisningssemesteret vert det arrangert ordinær eksamen. Studenten må då skrive ny mappeoppgåve utan rettleiing. Den skriftlege prøva vert halden i slutten av semesteret.

Mappeoppgåva skal skrivast på nynorsk og den skriftlege prøva på bokmål.

Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt.

Mappeoppgåva tel 1/3 og den skriftlege prøva 2/3 av den endelege karakteren. Studenten må stå på begge delane i same semesteret for å stå på heile eksamenen.

Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no