Master i rettsvitskap. Graden gir rett til tilsvarande tittel. Vitnemål vert utferda når graden er oppnådd. Det er eit vilkår for tildeling av graden at kandidaten gir følgjande løfte (kandidatløftet):

"Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention."

Masterstudiet i rettvitskap ved Universitetet i Bergen er på til saman 300 studiepoeng (fem årseiningar). I dette inngår examen philosophicum med 10 studiepoeng og examen facultatum med 10 studiepoeng, spesialemne på til saman 30 studiepoeng, og eit sjølvstendig skriftleg arbeid på normalt 30 studiepoeng (masteroppgåve). Etter søknad kan masteroppgåva vere på 60 studiepoeng.

Oppbygging:Studiet byggjer på problembasert læring. Dei to første åra er studentane delte inn i arbeidsgrupper leia av ein vidarekomen student, som møtast kvar veke for å løyse ei gitt oppgåve. På tredje året er gruppene frivillige og sjølvstyrte. Kvar enkelt student skal skrive eit sjølvstendig svar som dei får tilbakemeldingar på. Det er krav om å kommentere medstudentane sine oppgåvesvar. På fjerde eller femte studieåret kan ein velje emne etter eigne interesser. Ein skal også skrive ei masteroppgåve basert på ei juridisk problemstilling. I løpet av denne perioden har ein høve til å reise på studieopphald i utlandet.Det første semesteret går ex.phil. og ex.fac. parallelt fram til oktober/november. Vi gjer merksam på at studentar som har examen philosophicum og examen facultatum frå før, får berre 10 studiepoeng i haustsemesteret. Emnet i forvaltingsrett I byrjar i månadsskiftet oktober/november og endar med eksamen i januar.

KUNNSKAPER:

Kandidatene har kunnskaper om grunnleggende regler og sammenhenger innen alle fagområder som omfattes av studiet, og spesialisert kunnskap innen fagområder som dekkes av masteroppgaven.

Dette innebærer at kandidatene har kunnskaper om og forståelse av

• nasjonal og internasjonal rett
• hvordan nasjonal rett påvirkes av internasjonale rettssystemer som EU-retten, EØS-retten, internasjonale menneskerettigheter og annen folkerett
• hvordan juridisk argumentasjon varierer på ulike rettsområder
• sentrale problemstillinger og debatter i det juridiske miljøet, både i det praktiske rettsliv og innen rettsvitenskapen, nasjonalt og internasjonalt

FERDIGHETER:

Kandidatene kan anvende juridisk metode til selvstendig å analysere, drøfte og ta standpunkt til juridiske problemstillinger. Dette innebærer

• å innhente og systematisere rettslig relevant materiale, og på grunnlag av dette identifisere juridiske problemstillinger og sammenhenger
• å foreta en selvstendig analyse av juridiske problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte
• å resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige argumenter og mellom underliggende rettslige og samfunnsmessige verdier

Kandidatene kan formidle og evaluere juridiske analyser og standpunkt gjennom

• systematisk å utarbeide selvstendige skriftlige analyser innenfor ulike rettsområder
• å kommentere og evaluere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer
• å arbeide med andre i grupper for å analysere juridiske problemstillinger

GENERELL KOMPETANSE:

Gjennom studieprogrammet oppnår kandidatene generelt anvendbar kompetanse knyttet til å

• tilegne seg ny kunnskap på sitt fagfelt og innen tilgrensende fag, og løse juridiske problemstillinger også utenfor de rettsområdene som er del av rettsstudiet
• systematisere og avveie argumentasjon, rådgi og treffe avgjørelser
• identifisere og ta konsekvenser av etiske og profesjonsetiske aspekter ved juridisk argumentasjon og standpunkt
• formidle juridiske analyser og konklusjoner, samt profesjonsetiske vurderinger, til andre jurister og til allmennheten, skriftlig og muntlig
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere
• arbeide selvstendig og i grupper

Til saman 270 studiepoeng obligatoriske emne inngår i programmet. Dei resterande 30 studiepoenga vert valde blant nærare angitte spesialemne.

Første studieår:

• Examen philosophicum
• EXFAC / Juridisk forprøve
• JUS111 / Forvaltningsrett I
• JUS112 / Arve- og familierett
• JUS113 / Kontraktsrett I
• JUS114 / Juridisk metode

Andre studieår:

• JUS121 / Norske og internasjonale rettslege institusjonar
• JUS122 / Skadebot
• JUS123 / Forvaltingsrett II
• JUS124 / Tingsrett

Tredje studieår:

• JUS131 / Kontraktsrett II
• JUS132 / Pengekravsrett
• JUS133 / Rettskjelde- og metodelære
• JUS134 / Rettshistorie og komparativ rett
• JUS135 / Rettsstat og menneskerettar

Fjerde studieår:

• JUS241 / Strafferett
• JUS242 / Rettargang
• JUS243 / Allmenn formuerett

Femte studieår:

• JUS399/JUS398 Mastergradsoppgåve
• JUSETIKK / Kurs i etikk for jusstudentar

Kurs i etikk for jusstudentar er tilrådd i løpet av fjerde eller femte studieår. Gjennomført eller manglande deltaking vert ført på vitnemålet.

Tilrådde spesialemner femte studieår: 30 studiepoeng valt blant desse emna:

• JUS250-2-A / Rett til helsehjelp og sosiale ytingar
• JUS250-2-B / Autonomi og tvang i helse- og sosialsektoren
• JUS250-2-C / Human Rights and the Welfare State
• JUS251-2-A / Arbeidsrett I
• JUS251-2-B / Arbeidsrett II
• JUS253-2-A / Kommunalrett I
• JUS253-2-B / Kommunalrett II
• JUS254-2-A / Politirett
• JUS255-2-A / Påtalerett
• JUS256-2-A / Skatterett I
• JUS256-2-B / Skatterett II
• JUS257-2-A / Grunnleggande selskapsrett
• JUS257-2-B / Aksjeselskapsrett - fordjuping
• JUS258-2-A / Norsk konkurranserett
• JUS258-2-B / Competition Law
• JUS259-2-A / Internasjonal privatrett
• JUS260-2-A / Design- og patentrett
• JUS260-2-B / Opphavsrett
• JUS260-2-C / Kjenneteiknsrett
• JUS260-2-D / Marknadsføringsrett
• JUS261-2-A / Konfliktmekling
• JUS265-2-A / Planrett
• JUS262-2-A / Trygderett
• JUS263-2-A / Børs- og verdipapirrett
• JUS264-2-A / God forvaltningsskikk: Etikk, kommunikasjon og konfliktforståelse i forvaltningen
• JUS270-2-A / Economic Analysis of Law
• JUS271-2-A / Energy Law
• JUS272-2-A / American Law
• JUS273-2-A / Legal Philosophy
• JUS273-2-B / Rettsteori
• JUS273-2-C / Law and Justice
• JUS274-2-A / Comparative Company Law & Economics 1: Theory and Structure
• JUS275-2-A / Terrorism in International and European Criminal Law
• JUS276-2-A / Human Rights Law: Special Focus on Economic, Social and Cultural Rights
• JUS277-2-A / Introduction to Copyright Law
• JUS277-2-B / International Copyright Law
• JUS278-2-A / Comparative Private Law
• JUS279-2-A / Transnational Commercial Law I
• JUS279-2-B / Transnational Commercial Law II
• JUS280-2-A / Alternative Dispute Settlements
• JUS281-2-A / Comparative Constitutional Law
• JUS282-2-A / International Business Contracts: Structures, Negotiation, Conflict Avoidance and Resolution
• JUS283-2-A / Arbitration Theory and Practice
• JUS325 / Rettshjelp - valemne
• JUS329 / Universitetspedagogisk rettleiing
• JUS330 / Forhandsgodkjent Prosedyrekonkurranse

Delstudium i utlandet eller spesialemne frå andre norske juridiske fakultet kan inngå i form av fritak for spesialemne, jf. § 5-9 i "Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen."

Det som er bestemt om spesialemne, gjeld ikkje for studentar som etter søknad har fått løyve til å levere eit sjølvstendig skriftleg arbeid tilsvarande 60 studiepoeng (stor masteroppgåve).

• Emne på første studieår (JUS111, JUS112, JUS113 og JUS114) må vere greidd før ein begynner på andre studieår.
• Emne på andre studieår (JUS121, JUS122, JUS123, JUS124) må vere greidd før ein begynner på tredje studieår.
• Emne på tredje studieår (JUS131, JUS132, JUS133, JUS134, JUS135) må vere greidd før ein begynner på fjerde eller femte studieår.
• Det vert tilrådd å studere JUS241 Strafferett og JUS242 Rettargang parallelt.

Rekkefølgja for emna i studiet går fram av utdanningsplanen for den enkelte studenten.

Etter tredje studieår kan studentane velje å ta masteroppgåve og spesialemne eller tilsvarande, før emna på fjerde studieår.

1. Emna i studiet er obligatoriske om ikkje anna er fastsett i studieplanen. Dei skal takast i den rekkefølgja som er fastsett i studieplanen. Fakultetet kan gjere unntak frå dette i individuell utdanningsplan.
2. Ved undervisning og prøving på det enkelte emnet vert det føresett kunnskap frå tidlegare emne i utdanningsplanen.

1. Det skal vedtakast kjernelitteratur for kvar emne. Det kan i tillegg vedtakast innføringslitteratur og tilleggslitteratur.
2. Kjernelitteraturen skal som regel ikkje overstige 30 tekstsider pr. studiepoeng på 1. ¿ 4. studieår og 40 sider på 5. studieår.
3. Undervisninga er basert på problembasert læring (PBL).

• Førelesingar vert som hovudregel tilbodne i alle emne.
• Arbeidsgrupper under leiing av ein vidarekommen student vert haldne i alle emne på første og andre studieår. Arbeidsgruppene konsentrerer seg om oppgåveløysing. Det er krav til førebuing og aktiv deltaking, svar på oppgåver og kommentering av oppgåver skrivne av medstudentar.
• På tredje studieår vert studentane plasserte i virtuelle grupper der ein skriv oppgåvesvar og kommenterer kvarandre sine oppgåver. Det vert i tillegg tilrettelagt for frivillige og sjølvstyrte arbeidsgrupper.
• Storgrupper under leiing av ein lærar vert haldne i alle emne i dei tre første studieåra. Ei storgruppe består av tre arbeidsgrupper. Det er krav til førebuing og aktiv deltaking.
• Seminarundervisning vert tilbode på fjerde studieår. Det er krav til førebuing og aktiv deltaking.
• Undervisningsformen i spesialemna på femte studieår varierer. Sjå kvar enkel emneskildring.
• Obligatorisk rettleiiing for masteroppgåva.Omfang av rettleiingaStudentane har rett og plikt til rettleiing under arbeidet med masteroppgåva. Det vert gitt 10 timars rettleiing per student. Studentar som etter søknad har fått løyve til å skrive masteroppgåve på 60 studiepoeng, får 20 timars rettleiing. Timetalet omfattar den tida rettleiaren bruker til lesing av utkast, til utarbeiding av kommentarar og til samtale med studenten. Rettleiinga skal avgrensast til eitt semester, med mindre noko anna er særskilt avtalt, eller det er særlege grunnar til at arbeidet med masteroppgåva har teke lengre tid. For studentar som etter søknad har fått løyve til å skrive masteroppgåve på 60 studiepoeng, skal rettleiinga, med dei same atterhalda, avgrensast til to semester.FormRettleiinga kan gjevast individuelt eller i grupper. Dersom rettleiinga blir gjeven i gruppe, skal det i tillegg vere noko individuell rettleiing.RettleiingsskjemaDet skal førast eit skjema for rettleiinga som er gjeven. Dersom det er gjeve rettleiing frå andre enn den som fakultetet har oppnemnt som rettleiar, skal det gjerast greie for dette i skjemaet.ArbeidsplanStudent og rettleiar skal fastsetje ein arbeidsplan i første møte.Endringar i rettleiingstilhøvetEin student som meiner at rettleiinga eller rettleiingssituasjonen ikkje er tilfredsstillande, skal gi melding om dette til fakultetet og eventuelt få oppnemnt ny rettleiar dersom det er grunn til det. Meiner rettleiaren at studenten ikkje oppfyller pliktene sine på tilfredsstillande vis, skal fakultetet ha melding om dette, og endring eller avslutting av rettleiingstilhøvet skal vurderast.

4. Undervisningsformene i kvart enkelt emne går fram av emneskildringa.

5. Obligatorisk undervisning: Det gjeld obligatoriske arbeidskrav, under dette obligatorisk frammøte m.m. Dette er nærare regulert i "Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen".

1. Hovudregelen er at emna vert avslutta med 4 timars skuleeksamen. Vurderingsforma og lengda går fram av emneskildringane
2. Eksamen vert halden kort tid etter at emnet er avslutta.
3. Spesialemne kan ha andre ordningar; sjå emneskildringane.
4. Oppgåvene som vert gjevne til eksamen kan omfatte læringskrav også frå tidlegare emne.

1. Karakterskalaen er A ¿ E for Greidd (Bestått) og F for Ikkje Greidd (Ikkje bestått). Fakultetsstyret kan vedta at karakteren skal vere Greidd/Ikkje Greidd for eitt eller fleire bestemte emne. Sjå emneskildringane.
2. Vurderinga av prestasjonane skal skje ut frå innhaldet i det enkelt emnet, læringsmåla, krava til læringsutbytte, prøvingsforma og det studietrinnet emnet er plassert på.
3. Vurderinga skal elles skje på grunnlag av Retningsliner for karaktersetjing i masterstudiet.

Studiet er underlagt fleire formar for evaluering:

1. Studentevaluering er etablert som fast ordning i dei fire første studieåra. Spesialemne vert evaluerte etter nærare reglar.
2. Lærarevaluering vert gjort årleg på grunnlag av mellom anna studentevaluering og statistiske data frå kursa (deltakartal, gjennomføring, eksamensresultat, gjentaksprosent mv.).
3. Ekstern evaluering: a) NOKUT har kontinuerleg tilsyn med kvaliteten i høgre utdanningb) Programsensorar knytt til masterprogrammet i rettsvitskap gjer evalueringar av nærare angjevne, avgrensa delar av studiet og avgjer årleg rapportc) UiB sentralt fører tilsyn med drifta via nærare fastlagde rapporteringsrutinar

All intern evaluering skal følgje dei krava som er fastsette i "Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia" ved Universitetet i Bergen.

Kvar einaste dag dukkar det opp rettslege spørsmål i samfunnsdebatten. Det kan dreie seg om menneskerettar, straff, skattereglar, miljø og IT. Dette er spørsmål som engasjerer dei fleste. Det er vanskeleg å tenkje seg eit velfungerande samfunn utan rettsreglar. Retten slår fast korleis borgarane skal opptre i ulike samanhengar, og dette heng nært saman med politikk og moral. Her er juristane viktige aktørar. Oppgåva deira er å ta avgjerder i rettslege spørsmål med grunnlag i gjeldande reglar, og å gi opplysningar og råd. Men samfunnet er i stadig utvikling, og rettssystemet står heller ikkje i ro. Gjennom lovarbeid gir juristane viktige tilskot til samfunnsutviklinga.

Gode norskkunnskapar er ein fordel, då du som jusstudent heile tida brukar det norske språket aktivt.