Rettsdisiplinen planrett (JUR 640) gjeld dei viktigaste privatrettslege og offentleg rettslege reglane om forvaltning av areal og ressursar, med hovudvekt på forvaltningslova og plan- og bygningslova. Det blir gitt ei innføring i dei grunnleggjande reglane om fast eigedom, og grenser for fast eigedom.

Plan- og bygningslova er den sektorovergripande lova for all arealforvaltning. Sentrale emne i kurset er reglane om kva for offentlege organ som har kompetanse til å forvalte arealet (personell kompetanse), framgangsmåten ved handsaming av plansaker og einskildvedtak (prosessuell kompetanse) og i kor stor grad kommunen har kompetanse til å planleggje til bruk og vern av fast eigedom og sjøareal i medhald av denne lova (materiell kompetanse). Vi ser her nærare på kva som kan vere innhaldet i ein kommuneplan, reguleringsplan, føresegner og einskildvedtak.

I kurset vert det gjort nokre djupdykk i praktiske og viktige emne. Sentrale emne i kurset er byggjeforbodet i strandsona, dispensasjon og ulovleg bygging. Vidare er utbyggingsavtalar, innløysing og ekspropriasjon, ein del av dette faget. Eit viktig tema er også i kor stor grad kommunen har kompetanse og plikt til å leggje vekt på privatrettslege tilhøve ved arealplanlegging.

KUNNSKAP

Studenten har kunnskap og forståing for dei viktigaste rettsreglane om forvaltning av areal og ressursar. Studenten har kunnskap både om korleis planar lovleg kjem til, og korleis planar kan vere styrande for samfunnsutvikling og utnytting av private rettar. Dette inneber kunnskap om:

• forvaltningslova sine grunnleggjande omgrep og systematikk
• legalitetsprinsippet
• miljørettslege prinsipp
• reglane om sakshandsaming i forvaltningssaker ved einskildvedtak, under dette m.a. reglar om utgreiingsplikt, vegleiing, varsel og dokumentinnsyn
• spesielle reglar (plan- og bygningslova)
• reglar i forvaltningslova om grunngjeving, klage, omgjering og ugyldigheit
• reglane som gjeld dei fysiske grensene for fast eigedom og innhaldet i privat eigedomsrett

Vidare skal studenten ha djupare forståing for planjuss, slik at vedkomande er i stand til å løyse problemstillingar knytt til:

• plan- og bygningslova sin systematikk
• reglar om tilhøvet mellom kommunal og statleg styring i plansaker, under dette reglar om motsegn
• reglane om sakshandsaming ved planvedtak og konsekvensutgreiing
• dei rettslege styringsverkemidla kommune- og reguleringsplan, og særleg om kva som kan inngå i rettsleg bindande føresegner til dei ulike plantypane
• reglar om innløysing og ekspropriasjon
• tilhøvet mellom forvaltningslov og plan- og bygningslov, og plan- og bygningslov og andre sektorlover
• reglar om søknadsplikt for tiltak
• regelen om byggjeforbodet i 100-metersbeltet og rekkjevidda av heimel til å gi dispensasjon - reglane om kommunen sin kompetanse og plikt til å ta omsyn til private rettar ved arealplanlegging og einskildvedtak

FERDIGHEIT (DUGLEIK)

Studenten kan bruke juridisk metode og lovfeste og ulovfeste reglar for å lage sjølvstendige drøftingar. Dette inneber:

• å innhente og systematisere rettsleg relevant materiale, og på grunnlag av dette identifisere rettslege problemstillingar og samanhengar
• å føreta ei sjølvstendig analyse av juridiske problemstillingar på grunnlag av rettskjeldebiletet
• å resonnere seg fram til eit fagleg forsvarleg standpunkt gjennom avklaringar av underliggande rettslege og samsfunnsmessige verdiar, og spenningar mellom ulike type gyldige argument

Skuleeksamen

Tillatt hjelpemiddel på eksamen:

Lovsamling