Emner: JUS242 Rettergang - Høst 2013
Studiepoeng
20.0Undervisningsspråk
Norsk
Undervisningssemester
Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i begynnelsen av vårsemesteret.
Undervisningsstad
Det juridiske fakultet, Bergen
Læringsutbyte
Etter at kurset er gjennomført skal studenten:
- kunne analysere, drøfte og ta standpunkt til prosessrettslige spørsmål.
- kunne redegjøre for sentrale og aktuelle problemstillinger innenfor prosessretten, prosessrettens plass i rettssystemet, prosessrettens kilder og innholdet i og rekkevidden av de prosessuelle hovedprinsippene for så vel sivile saker som straffesaker.
Det omfatter blant annet:
- retten til domstolsbehandling
- kravet om en forsvarlig saksbehandling og kontradiksjon
- prinsipper om rettens styring av sakens behandling
- prinsippene for rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder disposisjons-, forhandlings- og anklageprinsippet
- prinsippene for bevisførsel, beviskrav og bevisbedømmelse, og prinsippene om muntlig, umiddelbar og offentlig behandling.
Med utgangspunkt i tvisteloven av 2005, skal studenten kunne anvende reglene om allmennprosess og småkravsprosess i tingretten, med særlig vekt på
- vilkår for å reise sak, slik som kravene til søksmålsgjenstand, søksmålssituasjon og tilknytning, partsevne og prosessdyktighet, forutgående forliksrådsbehandling
- reglene om saksforberedelse og hovedforhandling/avsluttende rettsmøte
- partenes rådighet over saken og de prosessuelle virkninger av at partenes rådighet eventuelt er begrenset
- reglene for valg av rettsspor (allmennprosess eller småkravsprosess)
- reglene om bevisførselen og de enkelte bevismidler, i første rekke knyttet til vitne- og dokumentbevis
- innhold, form og virkning av rettslige avgjørelser
- reglene om rettskraft
Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hovedtrekkene i reglene for verneting, objektiv og subjektiv kumulasjon, reglene om prosessuell preklusjon og bevisavskjæring, fraværsdom, rettsmekling, saksomkostninger og anke.
Endelig kan studenten forklare hovedtrekkene av de endringer av rettstilstanden som ikrafttredelsen av tvisteloven medfører.
I straffeprosessen skal studenten kunne redegjøre for:
- hvilke saker som behandles etter straffeprosessloven
- reglene om partene i straffesaken og deres rettigheter og plikter, herunder oppbygging og kompetansespørsmål innen påtalemyndigheten
- reglene om bevisførselen under hovedforhandling, spesielt avhøring av vitner
- sondringen mellom skyld og straffespørsmålet samt forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
- behandlingen av tilståelsessaker
- vilkårene for pågripelse og varetektsfengsling
Krav til studierett
MAJUR
Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning
Forelesninger og seminar
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår.
I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset.For alle skriftlige arbeid som skal reknes med i obligatoriske arbeidskrav, gjelder at hele oppgaven skal svares på, og må fylle de kvalitative og kvantitative minstekrav som er fastsett i "Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap."
- Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.
- Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
- Kursgodkjenning foreldes ikke.
Vurderingsformer
Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen.
Eksamensspråk
Oppgaven: Norsk
Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk
Tillatte hjelpemidler til eksamen
- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen
Tillatte hjelpemidler utover nevnte § 3-5
- Politiinstruksen
- Påtaleinstruksen
- Særtrykk av straffeloven av 1902
- Særtrykk av straffeloven av 2005
- Særtrykk av straffeprosessloven 1981
- Særtrykk av domstolloven 1915
- Særtrykk av tvisteloven 2005
Særregler om ordbøker
- Man kan iht. studiereglementet ha med seg én rettskrivingsordliste eller ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok.
- Ordbøker som er til/fra de to samme språkene - for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk - i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
- Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.
Karakterskala
Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått
Litteraturliste
Emneevaluering
I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.
Kontaktinformasjon
Kursansvarlige: førsteamanuensis Ørnulf Øyen og førsteamanuensis Magne Strandberg
Administrativt ansvarlig: seniorkonsulent Kjersti Bakke Sørensen kjersti.sorensen@jurfa.uib.no