Kurset bygger på den grunnleggende tanke at forvaltningen trenger flere verktøy enn bare den juridiske metode og tradisjonelle forvaltningsmessige saksbehandlingsrutiner i sitt møte med borgerne. Borgere som møter forvaltningen har i en del tilfeller vanskelig for å orientere seg i regelverket, både når det gjelder rettigheter, plikter og prosessuelle bestemmelser. Møtes de i slike tilfeller med juridisk og byråkratisk språk, kan det resultere i forvirring, misforståelser og misnøye.

Juridisk metode er et verktøy for å løse rettstvister. Forvaltningsmessig saksbehandling er tradisjonelt rettet mot en mest mulig vurderingsfri og standardisert anvendelse av rettsregler og etablerte faglige og politiske prinsipper og målsettinger. Dette er en beslutningsmodell som er tilpasset profesjonelle beslutningstakere og andre profesjonelle aktører, og som passer dårlig for parter uten en slik profesjonell utdanning eller erfaringsbakgrunn. Resultatet er mange ganger en høy grad av fremmedgjøring fra borgerens side i møte med forvaltningen, og ikke sjelden et unødvendig høyt konfliktnivå.

I Forvaltningsloven og i deler av særlovgivningen er det søkt tatt høyde for dette ved bestemmelser om veiledningsplikt for forvaltningen, for å ivareta behovet for en mer dialogpreget og veiledende kommunikasjon overfor borgeren. I praksis viser det seg imidlertid at det er svært vanskelig å oppfylle denne ambisjonen. Det er åpenbart at det også trengs andre verktøy i tillegg til juss og tradisjonell saksbehandling for å oppnå god kommunikasjon. Dette kurset bygger på en hypotese om at mye kunne vært vunnet både mht. ressursbruk og allmennhetens tilfredshet dersom forvaltningen hadde hatt større fokus på kommunikasjon og konfliktforståelse, både under saksbehandlingen og etter at vedtak er truffet. Det er grunn til å tro at et ikke helt lite antall saker kunne vært løst eller avsluttet tidligere med et vesentlig lavere konfliktnivå dersom forvaltningstjenestemenn var mer bevisste på hvordan de kommuniserer med borgerne for å unngå misforståelser og formidle en bedre forståelse av de hensynene som ligger bak den enkelte avgjørelse.

Målet med kurset er å skape bevissthet om og forståelse av problemene og misforståelsene som kan oppstå i møtet mellom borgere og forvaltningen, og å oppøve ferdigheter som kan bidra til bedre kommunikasjon og konflikthåndtering. Kurset vil foregå som et samspill mellom teori og praksis, der deltakerne medvirker aktivt i hele kursforløpet, med klasseromsundervisning med forelesning, diskusjoner og praktiske øvelser. Undervisningen foregår intensivt med 20 timer i løpet av en uke.

Følgende tema vil bli behandlet:

1. a) Generelt om kravet til forsvarlig saksbehandling

Den liberale rettsstats oppfatning av forholdet mellom borger og forvaltning. Kravet om rettssikkerhet ved forvaltningsvedtak. Et utvidet rettssikkerhetsbegrep med krav om hensynsfull saksbehandling og aktivt fokus på å ivareta borgerens behov. Den menneskerettslige dimensjon.

b) Generelt om god forvaltningsskikk og forvaltningsetikk

Rettslig status og utviklingstrekk for kravet om god forvaltningsskikk. Grensen og forholdet mellom juss og etikk på dette feltet.

2. Hva er en konflikt, og hvordan eskalerer konflikter?

Definisjon av konflikt. Dimensjoner i en konflikt. Konflikttrappen (konflikteskalering).

3. Kommunikasjon

Grunnleggende innføring i de mekanismene som gjør seg gjeldende i kommunikasjon mellom mennesker, og som kan bidra til å endre budskapet på veien mellom sender og mottaker. Innføring i lytte- og spørreteknikk med sikte på å få et godt opplysningsunderlag, sikre at man har forstått riktig, og at parten føler seg forstått og ivaretatt.

4. Innføring i forhandlingsteknikk og mekling

Innføring i grunnleggende prinsipper for kommunikasjon og konfliktløsning, med praktiske øvelser.

5. Konflikthåndtering og kravet om likebehandling og lovmessig forvaltning.

Hvilke rammer setter det forvaltningsrettslige prinsippet om likebehandling og kravet til lovmessig forvaltning for konfliktløsning i forvaltningen? Finnes det rom for minnelige løsninger i forvaltningssaker?

 Forståelse og kunnskaper om det rettslige grunnlaget for kravet til forsvarlig saksbehandling, konkretisert med forvaltningens veiledningsplikt, kravet om hensynsfull saksbehandling og kravet om en objektiv og borgervennlig myndighetsutøving. Oversikt over bakgrunn og utviklingslinjer i synet på forholdet mellom borger og stat, og den menneskerettslige dimensjon.

Grundige kunnskaper om og forståelse av den rettslige standarden god forvaltningsskikk og begrepet forvaltningsetikk, og utviklingstrekk og diskusjon om disse begrepene, herunder diskusjonen om forholdet mellom juss og etikk på dette feltet.

Evne til å analysere en konflikt ved hjelp av de faglige tilnærmingsredskapene konflikteskalering og konfliktdimensjoner, og til å reflektere over bruken av begrepene i eget liv og i forvaltningssammenheng.

Beherskelse av faglig basert kommunikasjons- og spørreteknikk og til å kunne anvende denne kunnskapen og disse ferdighetene til å forbedre og reflektere over egen kommunikasjonsevne i rollen som tilsatt i forvaltningen.

Beherskelse av ledende forhandlingsteori og ferdigheter i forhandlingsteknikk av nytte for forvaltningstjenestemenn.

Kunnskap om aktuelle konflikt- og tvisteløsningsmetoder for konflikter i forvaltningssaker, så som mekling og domstolsbehandling, og vurdere fordeler, ulemper, og begrensninger ved disse.

Kunne perspektivere teorien med egne erfaringer i og utenfor undervisningen.

Kunne reflektere over hvordan konfliktforståelse, og kunnskaper og ferdigheter innen kommunikasjons- og forhandlingsteori, er viktig for å oppnå en forsvarlig saksbehandling i samsvar med god forvaltningsskikk.

Kunne formidle ogformulere sin viten og argumentasjon faglig og språklig korrekt på en strukturert og sammenhengende måte.

 Studentene må forstå norsk, dansk og engelsk og kunne snakke et skandinavisk språk. Studentene må ha tre års universitets- eller høyskoleutdanning. Personer med mindre utdanning, men med yrkeserfaring fra forvaltningen, kan også gis studierett etter vurdering.

To refleksjonsnotater å cirka 900 ord skal leveres to uker etter at undervisningen er avsluttet. Et av to notater må være bestått, og begge skal oppfylle kravet om "seriøst faglig forsøk".

Krav om 80 % oppmøte på undervisningen. Studentene må møte første dag for å beholde plassen sin på kurset. Studenter som ikke møter første dag mister plassen sin, og plassen tilbys deretter til studenter på venteliste.

 Skoleeksamen.

Det tilbys kontinuasjonseksamen (tidsbestemmes konkret), men ikke ordinær eksamen i mellomliggende semestre.

Tillatte hjelpemidler til eksamen:

- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

 Særregler om ordbøker:

• Man kan  iht. studiereglementet  ha med seg én rettskrivningsordliste eller  ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene - for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk - i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker
• Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

For øvrig informasjon om hjelpemidler, se de respektive emnesidene og ¿Utfyllende regler¿, § 3-5 Hjelpemidler til eksamen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen

Kursansvarlig: førsteamanuensis Agnes Camilla Bernt

Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Sigrid Haugros sigrid.haugros@jurfa.uib.no