Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i den offentlige forvaltningen, om prosedyrer for behandling av saker, og om de rettighetene og pliktene borgerne har i forholdet til forvaltningen. Den offentlige forvaltningen er både statlige og kommunale organ, og en del forvaltningsrettsregler kommer til anvendelse også for selvstendige rettslige enheter som selskaper, stiftelser og lignende når disse er kontrollert av stat eller kommune. Stortinget og domstolene er offentlige organ, men er ikke en del av forvaltningen.

Temaet for universitetsfaget forvaltningsrett er i første rekke generelle regler som gjelder for hele den offentlige forvaltningen, eller de største og mest sentrale delene av denne, den alminnelige forvaltningsrett. Men det gis også innføring i særregler på utvalgte spesialområder.

Ved Universitetet i Bergen er studiet av forvaltningsretten delt i to.

Forvaltningsrett I leses i første studieår og tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling og om klage og omgjøring, i hovedsak bestemmelsene i Forvaltningsloven. I tillegg gir Forvaltningsrett I en første innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. I faget tas også opp enkelte spesialemner som er egnet til å illustrere prinsipielle spørsmål, eller som er av stor samfunnsmessig betydning.

Etter å ha gjennomført Forvaltningsrett II skal studenten ha grundig kjennskap til kravene til forvaltningsorganers organisering og til personelle kompetansespørsmål, og skal kunne identifisere, drøfte og ta stilling til spørsmål om grensene for forvaltningsorganers kompetanse, rettsvirkningene av avgjørelser som treffes og konsekvensene av feil og kompetansesvikt. Studenten skal således kunne ta stilling til om avgjørelse er truffet av riktig organ, og til spørsmål om instruksjons og organisasjonskompetanse.

Videre skal studenten kunne anvende de kravene som stilles til det rettslige grunnlaget for forvaltningsavgjørelser og til de faktiske og vurderingsmessige premissene for slike. Særlig sentralt står her legalitetsprinsippet og de rettslige kravene til utøving av forvaltningsskjønnet («forvaltningens frie skjønn»). Sentrale spørsmål er også forvaltningsorganets kompetanse til å fastsette vilkår, gi tilsagn om fremtidig myndighetsutøving, eller slutte avtaler som ledd i forvaltningsvirksomhet. Studenten må videre beherske og kunne anvende rettsreglene om virkningene av kompetanseoverskridelse, herunder spørsmål om ugyldighet og erstatning, og reglene om rettslig kontroll og overprøving av forvaltningsvedtak. Studentene må også kjenne og kunne anvende sentrale folkerettsregler som setter skranker for forvaltningens kompetanse.

Studenten skal videre ha grundig kjennskap til og kunne løse rettslige problemer knyttet til de mest sentrale rettsreglene og reguleringsmekanismene innen plan- og bygningsretten, herunder grunnleggende miljørettslige prinsipper, virkemidler og miljøvernlovgivning, og hovedtrekkene i den kommunale arealplanlegging og byggesaksbehandling etter Plan- og bygningsloven.

Studenten skal også ha grundig kjennskap til og kunne anvende til sentrale bestemmelser om inngrep fra helse- og sosialvesenet, og de viktigste hjemmelsbestemmelsene om og de sentrale rettslige prinsippene for fordeling av offentlig finansierte velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og økonomisk stønad etter Sosialtjenesteloven, med særlig vekt på spørsmål om borgernes rettskrav på slike ytelser.

1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse".

2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».

3. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen kunngjøres i kurset. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense, og den må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen.

4. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.

5. Kursgodkjenning foreldes ikke.

Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Tillatte hjelpemidler til eksamen

- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen

Særregler om ordbøker

• Man kan iht. studiereglementet ha med seg én rettskrivingsordliste eller ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok.
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene, for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk, i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

Kursansvarlig: Professor Bjørn-Henning Østenstad

Administrativt ansvarlig: 2.studiear@jurfa.uib.no