Engelsk er eit av dei mest brukte språka i verda. Det engelske språket har i dag ei sterk og dominerande stilling på mange område, t.d. i media og kulturlivet, i teknologi, utdanning og forsking, samt i næringslivet og i internasjonale relasjonar. Engelsk er òg det viktigaste framandspråket i den norske skulen, og står sterkt i norsk næringsliv.

I tillegg til arbeid med fagstoffet tek studiet sikte på å utvikla både den analytiske evna til studentane og evna til å kommunisere best mogleg på engelsk. Her står seminarundervisning sentralt.

Emna på 200-nivå tek sikte på å øva opp ei kritisk og sjølvstendig haldning gjennom større konsentrasjon og fordjuping enn det som er mogleg i den meir oversynsprega innføringa på 100-nivå. Dette skjer mellom anna gjennom studium av utvalte emne i dei tre studiedisiplinane engelsk lingvistikk, engelskspråkleg litteratur og engelskspråkleg kultur. I tillegg til krava om større teoretisk innsikt og betre kunnskapar i faget, blir òg krava til språkdugleik større.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Etter fullført studium:

Kunnskapar

Kandidaten

• har ein grunnleggande kunnskap om:

- engelsk lingvistikk (fonetikk/fonologi og grammatikk)

- engelsk som globalt språk

- variantar av engelsk

- engelsk språkhistorie

- moderne engelsk lingvistikk

• har eit omgrepsapparat som gjer han/henne i stand til å skildre sentrale aspekt ved det engelske språksystemet og teoretiske aspekt knytt til det engelske språket
• har grunnleggande kunnskap om engelskspråkleg (hovudsakleg britisk og amerikansk) litteratur
• har grunnleggande kunnskap om kultur og samfunnstilhøve i Storbritannia, USA og andre engelsktalande land
• har kjennskap til og forståing av hovudgenrane innanfor engelskspråkleg litteratur gjennom eit utval av litterære verk frå ulike periodar og engelskspråklege land, samt kjennskap til litteraturvitskapleg terminologi og til ulike tradisjonar innan litteratur- og kulturstudiar

Dugleik

Kandidaten

• kan bruke sin kunnskap om engelsk lingvistikk til å analysere språkleg materiale
• kan analysere ulike typar engelskspråkelige litterære tekstar og vere i stand til å reflektere teoretisk over dei
• kan forstå og samanlikne dei ulike kulturelle og samfunnsmessige trekka i engelskspråklige land
• kan kommunisere på akademisk munnleg og skriftleg engelsk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglege problemstillingar om lingvistikk, litteratur og kultur
• kan formidle og problematisere sentralt fagstoff
• kjenne til nyskapning og nytenking om lingvistikk, litteratur og kultur
• er gjennom arbeidet med BA oppgåva i stand til å organisere eit mindre forskingsprosjekt og bruke metode og teori som høyrer til den disiplinen kandidaten arbeider innanfor

Bachelorprogrammet i engelsk inneheld 20 studiepoeng med innføringsemne og er sett saman av:

• Examen philosophicum (ex.phil) (10 stp)
• Examen facultatum (ex.fac.) (10 stp).

Examen facultatum inneber eit val mellom emna Språk og kommunikasjon og Tekst og kultur. Emnet Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd.

I tillegg til dei 20 studiepoenga med innføringsemne, rår ein studentane til å velje ENG100 - Introduksjon til engelskstudiet det første semesteret.

Ein kan eventuelt erstatte ENG100 med eit examen facultatum-emne.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 10 studiepoeng examen philosophicum og 20 studiepoeng examen facultatum.

Bachelorprogrammet i engelsk er 3-årig (180 studiepoeng).

Programmet inneheld 20 studiepoeng med innføringsemne (ex.phil. og ex.fac.), og 90 studiepoeng med spesialisering i engelsk. Dei siste 70 studiepoenga er frie, men det er sterkt anbefalt å ta ENG100 i første semester.

Emna ENG114, ENG115, ENG107, ENG108, ENG109, ENG122, ENG125 og tre av emna på 200-nivå er obligatoriske. Emnevalet på 200-nivå avgjer spesialiseringa anten innan lingvistikk eller innan litteratur/kultur.

** Hausten 2016 vert emna ENG212, ENG252, ENG211 og ENG251 tilbudt for siste gang. Emna er på 15 studiepoeng. ENG221, ENG263, ENG223, ENG261, ENG222, ENG264, ENG224 og ENG262 blir tilbudt første gang våren 2017.

Spesialiseringa i engelsk omfattar emna ENG114, ENG115, ENG107, ENG108, ENG109, ENG122, ENG125 og tre emne på 200-nivå, der studentane vel to emne i spesialiseringsdisiplin (lingvistikk eller litteratur/kultur) og eitt emne i den andre disiplinen. Mulige samansetningar er:

Spesialisering i lingvistikk:

ENG221, ENG263 (semesteroppgåva), og ENG222 eller ENG224

ENG223, ENG261 (semesteroppgåva), og ENG222 eller ENG224

Spesialisering i litteratur:

ENG222, ENG264 (semesteroppgåva), og ENG221 eller ENG223

ENG224, ENG262 (semesteroppgåva), og ENG221 eller ENG223

For å oppnå spesialisering i engelsk på bachelornivå, kan førehandsgodkjente heiltidsstudium i utlandet kome i staden for obligatoriske spesialiseringsemne i engelsk.

** Hausten 2016 vert emna ENG212, ENG252, ENG211 og ENG251 tilbudt for siste gang. Emna er på 15 studiepoeng. ENG221, ENG263, ENG223, ENG261, ENG222, ENG264, ENG224 og ENG262 blir tilbudt første gang våren 2017.

Døme på rekkjefølge for emne i studiet:

1. semester (H):

Ex.phil., ex.fac. og ENG100 (30 stp)

2. semester (V):

ENG114 Engelsk grammatikk I (10 stp)

ENG115 Engelsk fonetikk og fonologi (5 stp)

ENG125 Britisk litteratur og kultur (15 stp)

3. semester (H):

ENG107 Engelsk grammatikk II (5 stp)

ENG108 Engelsk som verdsspråk (5 stp)

ENG109 Variantar av engelsk (5 stp)

ENG122 Amerikansk litteratur og kultur (15 stp)

4. semester (V):

På 200-nivå vel studentane to emne i spesialiseringsdisiplin

(lingvistikk eller litteratur/kultur) og eitt emne i den andre disiplinen. Mulige samansetningar er:

Spesialisering i lingvistikk:

ENG221, ENG263 (semesteroppgåva), og ENG222 eller ENG224

ENG223, ENG261 (semesteroppgåva), og ENG222 eller ENG224

Spesialisering i litteratur:

ENG222, ENG264 (semesteroppgåva), og ENG221 eller ENG223

ENG224, ENG262 (semesteroppgåva), og ENG221 eller ENG223

5. semester (H):

Frie studiepoeng/ Utveksling (30 stp)

6. semester (V):

Frie studiepoeng/ Utveksling (30 stp)

Det blir sterkt tilrådd at studentane i løpet av studiet har eit opphald i Storbritannia eller i eit anna engelsktalande land.

For studentar på 100-nivået arrangerer instituttet kvart år studieopphald ved Det norske studiesenteret i Storbritannia (University of York). Opplysningar om studiesenteret og om andre aktuelle kurstilbod kan ein få ved å vende seg til instituttet.

Det er mogleg å skifta ut emna på 200-nivået med kurs ved ein utanlandsk lærestad. Nærare opplysningar om dette kan ein få ved å vende seg til instituttet.

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) A-F, der F er stryk

2) Godkjent/ikkje godkjent

Sjå emneplanen for det einskilte emnet.

Engelsk kan vere ein del av spesialisering i bachelorprogramma Språk og interkulturell kommunikasjon, Kjønnsstudium og Integrert lektorutdanning.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk (eller tilsvarande) er opptaksgrunnlag for mastergradsstudiet i engelsk.