Mål:

Studiet skal formidle forståing for japansk språk og kultur. Med oppnådd bachelorgrad i japansk, meistrar studenten munnleg og skriftlig japansk på høgare mellomnivå. Dette vil svare til nivå 2 i Japanese Language Profiency Test, som er det nest høgaste nivået i den offisielle japanske språktestinga retta mot utlendingar. Ein vil vidare ha tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om regionen som Japan ligg i, og hovudtrekka i japansk historie. Kunnskap om ulike sider ved japansk kultur og samfunn utgjer ein integrert del av språkstudiet, og vil verte forsterka og levandegjort gjennom eit obligatorisk utvekslingsopphald.

Hovudvekta i studiet er lagd på kunnskapar om japansk språk, inkludert praktisk meistring av munnleg og skriftleg japansk på høgare mellomnivå. Studenten får òg grunnleggjande kunnskapar om japansk historie og samfunnsstilhøve, samt inngåande kjennskap til den japanske kulturen gjennom språket. Ei avsluttande semesteroppgåve set studenten i stand til å avgrense og analysere eit Japan-relatert saksfelt samt søkje fram og handtere relevant kjeldemateriale.

Innhald:

Studietilbodet i japansk omfattar seks semester, inkludert 90 studiepoeng i spesialiseringa i japansk. I det første semesteret vil ein få ein introduksjon japansk språk og kultur.

Eit utvekslingsopphald på to semester ved et japansk universitet er ein integrert del av studiet. Denne utvekslinga går føre seg i siste del av fjerde, heile femte, og første del av sjette semester. I tillegg til vidare undervisning i moderne japansk språk på mellomnivå, vil studenten òg kunne følgje japanskspråklege eller engelskspråklege kurs over eit breitt spekter av lingvistiske, kulturelle, historiske og litterære emne.

Etter fullført utvekslingsopphald vert studiet avslutta ved Universitetet i Bergen. Det sjette og siste semesteret skal studenten skrive semesteroppgåve over eit sjølvvalt emne, som må være godkjent av faglærarane.

Studenten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Etter fullført studium:

Kunnskapar

Kandidaten

- har inngåande metakunnskap om strukturar i det japanske språket.

- har spesialisert kunnskap om eit avgrensa Japan/japansk-relatert felt.

- veit korleis ein leitar fram japansk og engelskspråkleg Japan/japansk-relatert stoff frå bibliotek, databasar, internett og andre kjelder.

- kan lese slikt stoff med kritisk og kunnskapsbasert blikk.

- kan presentere og diskutere problemstillingar relatert til japansk språk og/eller realia, både skriftleg og munnleg.

Dugleik

Kandidaten

- kan skrive og lese rundt 1200 ideografiske skriftteikn (kanji).

- har tileigna seg vokabular og grammatikk på høgare mellomnivå.

- kan lese, skrive, snakke og forstå japansk på høgare mellomnivå.

- kan meistre ulike høflegheitsnivå.

- kan til ein viss grad bruke respektfullt og audmjukt språk.

- kan produsere ein akademisk tekst om ein Japan/japansk-relatert problemstilling.

Generell kompetanse

Kandidaten

- har innsikt i relevante japanskfaglege problemstillingar.

- kan planleggje og gjennomføre prosjektoppgåve som strekkjer seg over tid, og i tråd med etiske krav og retningsliner.

- kan greie N2 i Japanese Language Proficiency Test.

Etter andre studieår:

Kunnskapar

Kandidaten

- har kunnskapar om språkleg manifestert høflegheit, respektfullt og audmjukt språk.

- har kunnskap om språkleg variasjon.

- har kjennskap til ordspråk.

- har kjennskap til dei kulturelle referansane som finst i japanske folkeeventyr.

Dugleik

Kandidaten

- kan skrive og lese rundt 600 ideografiske skriftteikn (kanji).

- har tileigna seg vokabular og grammatiske strukturar på begynnande mellomnivå.

- kan delta i samtaler om kjente tema i normalt tempo, og på vanleg høflegheitsnivå.

- kan lese, omsetje og gjengi innhaldet i tekstar av ulike sjangrar og om ulike tema ved hjelp av ordbøker eller andre hjelpemiddel.

- kan orientere seg på japanskspråklege internettsider, og hente ut nødvendig informasjon derifrå.

Generell kompetanse

Kandidaten

- kan greie N3 i Japanese Language Proficiency Test.

Etter første studieår:

Kunnskapar

Kandidaten

- har grunnleggjande realiakunnskapar om Japan.

- har metakunnskap om det japanske språket sin fonologiske, morfologiske og syntaktiske struktur og om skriftteikna si oppbygging, samt grunnleggjande kunnskapar om språktypologiske trekk.

Dugleikar 

Kandidaten

- kan skrive og lese stavingsalfabeta og rundt 200 ideografiske skriftteikn (kanji).

- har tileigna seg basisvokabular og basisgrammatikk.

- held enkle samtaler om avgrensa tema i roleg tempo.

- skriv enkle tekstar ved hjelp av ordbøker eller andre hjelpemiddel.

- kan omsetje enkle tekstar frå japansk til norsk.

Generell kompetanse

Kandidaten

- kan greie nivå N5 i Japanese Language Proficiency Test.

 Første semester i bachelorprogrammet i japansk inneheld 30 studiepoeng, og er sett saman av JAP100 og innføringsemna:

• Examen philosophicum (ex.phil)
• Examen facultatum (ex.fac.)

Examen facultatum inneber eit val mellom emna Språk og kommunikasjon og Tekst og kultur. Emnet Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 10 studiepoeng examen philosophicum og 20 studiepoeng examen facultatum.

Bachelorprogrammet i japansk er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet inneheld 20 studiepoeng med innføringsemne, JAP100 og 90 studiepoeng med spesialisering i japansk. Dei siste 60 studiepoenga er frie.

Studiet startar med innføringsemna i det første semesteret, følgt av emna JAP110, JAP120, JAP205 og JAP252. JAP252 fyller gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid i bachelorgraden.

I siste del av fjerde, heile femte og første del av sjette semester fylgjer studenten undervisninga ved eit japansk universitet. Det er progresjonskrav for å kunne reise på utveksling. Studentar må ha bestått JAP110 og JAP120 før utreise.

 Rekkefølgje for emne i studiet:

1. semester (H):

Ex.phil. , ex.fac. og JAP100 (30 stp)

2. semester (V):

JAP110 Japansk språk 1 (30 stp)

3. semester (H):

JAP120 Japansk språk 2 (30 stp)

4. semester (V):

JAP205 Japansk språk 3 (20 stp)

Utveksling (start ultimo mars) - Frie studiepoeng (10 stp)

5. semester (H):

Utveksling - Frie studiepoeng (30 stp)

6. semester (V):

Utveksling - Frie studiepoeng (20 stp)

JAP252 (start primo mars) (10 stp)

Ein må vere merksam på at japanskemna har faste undervisningssemester. Generelt gjeld det at ein fullfører 100-nivå i japansk før ein tek fatt på 200-nivå. Vi tilrår at studenten tar JAP252 i siste semester av studiet.

Eit utvekslingsopphald ved eit av dei japanske universiteta vi har avtaler med, er ein obligatorisk del av studiet. Utvekslinga går føre seg i siste del av fjerde, heile femte og første del av sjette semester. Det er progresjonskrav for å kunne reise på utveksling. Studentar må ha bestått JAP110 og JAP120 før utreise.

Studiestaden vert bestemt på bakgrunn av den einskilde studenten sitt eige ønskje og faglege kvalifikasjonar. Vi gjer merksam på at det japanske studieåret byrjar 1. april. Kontakt studierettleiar eller faglærar for nærare informasjon.

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) A-F, der F er stryk

2) Greidd/ikkje greidd

Sjå emneplanen for det einskilte emnet.

Blant yrkesgrupper der kompetanse i japansk og kjennskap til Japan er nyttig, kan nemnast næringsliv (til dømes turistnæringa, fiskeeksport), og internasjonalt retta organisasjonar, og elles undervisning, forsking, presse og media. Kandidatar med japansk er òg å finna i utanrikstenesta, eller dei er sysselsette med bibliotekarbeid eller omsetjingsoppgåver.

For å kunne bruke japansk aktivt i jobbsamanheng, er eit lengre opphald i Japan naudsynt.