Målet for studiet er å gje studentane kunnskapar i nordisk språk og litteratur i eldre og nyare tid, forståing av språket og litteraturen som ein sentral del av den nasjonale kulturen og av samspelet mellom språk, litteratur og samfunn. Hovudvekta ligg på norsk. Utanom norsk (bokmål og nynorsk) femner dei nordiske språka om dansk, svensk, islandsk og færøysk.

Reint praktisk skal studiet gje grunnlag for betre skrivedugleik i både bokmål og nynorsk og kompetanse for undervisning i ulike skuleslag (i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning) og for arbeid med språklege og litterære emne i andre yrkestilhøve.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

 Kunnskapar

Kandidaten

• har brei og grundig kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk, norske språkrelaterte samfunnstilhøve, norsk språkhistorie og norske dialektar
• har noko kjennskap til tilsvarande forhold som gjeld norrønt språk og dei andre levande nordiske språka (dansk, svensk, islandsk og færøysk)
• har godt oversyn over nordisk, særleg norsk, skjønnlitteratur frå norrøn tid til samtida
• har god innsikt i sentrale nordiske forfattarskapar
• har brei og grundig kunnskap om dei episke, lyriske og dramatiske hovudsjangrane og viktige undersjangrar av dei
• kan skilje sakprosa frå andre litterære sjangrar, og gjere greie for viktige undergrupper av sakprosa
• har kjennskap til ulike prinsipp for litteraturhistorieskriving

Dugleikar

Kandidaten

• kan skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt
• kan skrive velformulerte og samanhengande skildrande, resonnerande og argumenterande tekstar om nordisk språk og litteratur
• kan analysere og drøfte språklege og litterære problemstillingar på ein fagleg måte
• kan hente inn fagleg informasjon og vurdere han kritisk
• kan gje opplæring og rettleiing til elevar, studentar og andre i norsk språksystem, språkbruk og tekstleg utforming 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kommunisere med fagfolk og allmenta om faglege problemstillingar frå nordistikken
• kan arbeide aktivt for å styrkje sine eigne kunnskapar og dugleikar i faget
• kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar
• kan planleggje og gjennomføre eit forskingsarbeid av avgrensa omfang

EXPHIL Examen philosophicum (10 stp)

EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 stp)

EXFAC00TKSEM Tekst og kultur (10 stp) eller EXFAC00AS Akademisk skriving (10 stp)

Det er obligatorisk med ei spesialisering på 90 studiepoeng i nordisk språk og litteratur.

Følgjande emne er obligatoriske i spesialiseringa:

NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 stp)

NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen (15 stp)

NOSP102 Nordisk: Moderne språk (15 stp)

NOSP103 Nordisk: Språkhistorie og talemål (15 stp)

Kvart av desse emna kan bytast ut med tilsvarande emne frå fjernstudiet Fjernord (med kodetillegget -F).

Ein må velje eitt eller to av desse emna (med bacheloroppgåve):

NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori med bacheloroppgåve (15 stp)

NOLI251 Nordisk: Litterært fordjupingsemne A med bacheloroppgåve (15 stp)

NOLI252 Nordisk: Litterært fordjupingsemne B med bacheloroppgåve (15 stp)

NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse med bacheloroppgåve (15 stp)

NOSP251 Nordisk: Språkleg variasjon og endring med bacheloroppgåve (15 stp)

NOSP252 Nordisk: Namnegransking med bacheloroppgåve 1 (15 stp)

NOSP254 Nordisk: Språk i Norden med bacheloroppgåve (15 stp)

NOSP255 Nordisk: Grammatikk og semantikk med bacheloroppgåve (15 stp)

ISL104 Islandsk språk og samfunn (15 stp)

ISL102 Islandsk litteratur og samfunn (15 stp)

Dersom ein vel berre eitt av emna ovanfor, vel ein normalt eitt av desse emna:

NOLI211 Nordisk: Litterært fordjupingsemne C (15 stp)

NOLI212 Nordisk: Litterært fordjupingsemne D (15 stp)

NOSP210 Nordisk: Språkbruksanalyse (15 stp)

NOSP212 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne

NOSP214 Nordisk: Språk i Norden (15 stp)

NOSP221 Nordisk: Språkleg variasjon og endring (15 stp)

NOSP222 Nordisk: Namnegransking (15 stp)

NOSP225 Nordisk: Grammatikk og semantikk (15 stp)

NOFI101 Norrønt språk (15 stp)

NOFI210 Norrøn filologi særemne (15 stp)

NORAN104 Andrespråkslæring og -undervisning (15 stp)

PRAKTINF Praktisk informasjonsarbeid (15 stp)
ISL103 Islandsk grammatikk og fonetikk (15 stp)

Alternativt kan ein velje å ta desse to emna saman:

NOFI106 Norrøn mytologi (5 stp)

NOFI112 Norrøn litteratur (10 stp)

Kombinasjonar av to emne med overlappande innhald gir berre utteljing som for eitt emne:

NOSP210 og NOSP250 har full overlapping.

NOSP214 og NOSP254 har full overlapping.

NOSP221 og NOSP251 har full overlapping.

NOSP222 og NOSP252 har full overlapping.

NOSP225 og NOSP255 har full overlapping.

Studenten kan velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Det er tilrådd at valemna utgjer ein naturleg heilskap.

Dersom ein planlegg ei karriere som lærar, må ein bruke dei valfrie studiepoenga til å ta 60 studiepoeng i eit skulefag i tillegg til nordisk. I kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning vil utdanninga då kunne gi undervisningskompetanse på ungdomstrinnet i grunnskulen, i vidaregåande skule og i vaksenopplæring.

Rekkjefølgja er tilrådd, ikkje obligatorisk.

1. semester: EXPHIL, EXFAC00SK + EXFAC00TKSEM eller EXFAC00AS

2. semester: NOLI102 og NOSP102

3. semester: NOLI103 og NOSP103

4. semester: emne som kompletterer spesialiseringa (jf. ovanfor)

5. og 6. semester: valemne

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Gjennom programmet blir studentane prøvde på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Kompetanse i språk og litteratur er etterspurd i mange ulike yrke og bransjar, både private og offentlege.

Generelt gir studiet ein praktisk og teoretisk tekst- og språkkompetanse som, kombinert med annan relevant kompetanse, kan kvalifisere for arbeid overalt der det krevst evne til språkleg formidling og til vurdering og utvikling av tekst, t.d. i undervisnings- og informasjonsarbeid, i forlag og kulturinstitusjonar, i offentlege etatar, private føretak og organisasjonar.

Bachelor i nordisk språk og litteratur med minst 60 studiepoeng i eit skulefag i tillegg til nordisk språk og litteratur kan kombinerast med praktisk-pedagogisk utdanning og gi undervisningskompetanse på ungdomstrinnet i grunnskulen, i vidaregåande skule og i vaksenopplæring.