Studiet skal gi ein brei plattform i naturfag, biologi og kunnskap om oppdrett, frå generelle molekylære mekanismar til biologien til våre viktigaste oppdrettsartar. Gjennom ei grunnleggjande forståing av basale prosessar i naturen skal studenten kunne tilegne seg og bruke vitskapelig kunnskap og innsikt i ei rekke samfunnsrelevante utfordringar som omfattar naturmiljøet. Kandidatar i havbruksbiologi skal vidare ha solid biologisk innsikt i samspelet mellom miljøet og utvikling, vekst og reproduksjon til viktige oppdrettsartar. Studentane skal likeeins kjenne til, og ha praksis frå utvalde oppdrettsformar, og ha ein oversikt over norske lover, forskrifter og reguleringar innan havbruk. Gjennom studiet skal studentane også skaffe seg oversikt over internasjonal havbruksverksemd.

Ved fullført studium skal ein kandidat

• ha ein brei naturvitskapelig bakgrunn
• være i stand til å bruke utviklingslæra som ein nøkkel til å forstå organismane sine tilpassingar
• kunne lese og forstå vitskaplege arbeid om aktuelle spørsmål innan biologi og havbruk
• ha oppnådd grunnleggjande kunnskap om biologi, anatomi, fysiologi, ernæring og miljøtilhøve for våre viktigaste oppdrettsartar
• ha ferdigheiter i vitskapleg arbeidsmåte som gjør kandidaten i stand til å skrive analyserande rapportar og utgreiingar om spesielle tilhøve innan oppdrett
• evne å løyse problem og oppgåver som krev biologisk innsikt og kjennskap til havbruksnæringa

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA). Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Obligatoriske emne / spesialisering
Krav til bachelorgraden i berekraftig havbruk er ei spesialisering på til saman 150 studiepoeng. BIO100, BIO101, BIO102, BIO103,BIO280, BIO291 BIO104, STAT101/110, MOL100, KJEM110, KJEM100/130/202, BIO203, BIO204, BIO205 og BIO206.

BIO100 Innføring i evolusjon og økologi er obligatorisk i første semester. I første semester inngår óg innføringsemne i matematikk (MAT101/MAT111) og innføringsemne i kjemi (KJEM110/KJEM100). KJEM110 er obligatorisk i bachelorgraden i havbruksbiologi. Studentar som tek KJEM100 i første semester, bør ta KJEM110 i andre semester. Les meir om tilrådde forkunnskapar for kjemi-emna under emneskildringa for kvart emne.

Obligatorisk emne i andre semester er BIO101 Organismebiologi I og kjemi. Dei som har valt KJEM110 i første semester kan velje mellom KJEM202 Miljøkjemi og KJEM130 Organisk kjemi. Det tredje emnet i andre semester er Ex.phil. Versjonen av ex.phil som vert undervist i vårsemesteret er særskilt tilpasse studieprogramma i biologi, og vi tilrår alle som skal studere biologi å ta denne ex.phil-versjonen. Andre ex.phil-versjonar vert óg godtatt i bachelorgraden.

BIO102 Organismebiologi II er obligatorisk i 3. semester, saman med eit emne i statistikk (STAT101/STAT110) og eit emne i fiskesystematikk og -anatomi(BIO280).

I fjerde semester er obligatoriske emne MOL100 Innføring i molekylærbiologi, BIO103 Cellebiologi og genetikk og BIO104 Komparativ fysiologi.

Tredje studieår (3. Haust) gir fagleg spesialisering innan berekraftig havbruk med emna BIO203 Innføring i havbruksbiologi, BIO206 Ernæring hos akvatiske organismar og BIO291 Fiskebiologi - fysiologi. 3. vår utgjør spesialiseringa Forsøksdyrkurs (LAS301+303) og BIO205 Praksisperiode, lovverk og forvaltning i havbruksbiologi samt et valemne.

Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål på epost studie@bio.uib.no, tlf: 55 58 44 00

Bachelorprogrammet i havbruksbiologi er 3-årig (180 studiepoeng).

Bachelorgrad i havbruksbiologi og bachelorgrad i biologi vil danne grunnlag for opptak til videre studier til UiB sine ulike mastergrader innen havbruk, og også for profesjonstudiet master i fiskehelse som har tilleggskrav i 3. år.

Havbruksnæringen er den raskest voksende næring i Norge, med sterk satsing både fra det offentlige og private næringsliv. Næringen selv og den forskning og utvikling (FoU) som skjer i tilknytning til denne, er utpekt som satsningsområde for Norge i uoverskuelig framtid.

Bachelorprogrammet i havbruksbiologi skal gi grunnleggende kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom fiskebiologi, anatomi, fysiologi, ernæring og miljøforhold knyttet til norske oppdrettsarter. Videre skal studentene tilegne seg kunnskaper om norsk havbruksnæring, lovverk og forvaltning, og i tillegg få innsikt i internasjonalt havbruk. Studenter skal få praktisk erfaring fra oppdrettsvirksomhet, samt god innsikt og sertifisering i etikk og velferd hos akvatiske organismer. Studiet gir grunnleggende kunnskaper fra relevante områder innen generell kjemi, biologi, mikrobiologi, biokjemi/ molekylærbiologi, statistikk og matematikk.

Realfagskrav:

Matematikk R1 eller (S1 + S2) + Matematikk (R1+R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjoneteknologi (1+2) eller Geofag (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2)

Realfagskrav:

Matematikk R1 eller (S1 + S2) + Matematikk (R1+R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjoneteknologi (1+2) eller Geofag (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2)

Undervisningsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.

Krav til bachelorgraden i havbruksbiologi er ei spesialisering på til saman 130 studiepoeng. De to første studieåra gir ei brei og allsidig utdanning i biologi og kombinerar den nyaste forskinga innan zoologi og mikrobiologi med molekylærbiologi, evolusjonsteori og evolusjonær økologi. Innføringsemnet BIO110 viser korleis organismar og biologiske prosesser formast og kan forklarast ut frå et evolusjonært perspektiv. For både dyr (BIO111, BIO114) og mikroorganismar (BIO113) undervises det i bygning og struktur, systematikk og biodiversitet, og organismanes fysiologi i forhold til miljøet de lever i. I artskunnskapen leggast det vekt på norsk fauna og flora. Det molekylære grunnlaget (MOL100) for moderne biologi blir grundig behandla, med spesiell vekt på cellefunksjonar, stoffskifte, genar og genteknologi. I emna BIO201 og BIO202 flyttas fokus over på relasjonane og prosessane i bestandar, samfunn og økosystem, og i BIO280 gis ei innføring i fiskebiologi. Tredje studieår (3. Haust) gir fagleg spesialisering innan havbruk med emna MAR250 Innføring i havbruksbiologi, MAR253 Ernæring hos akvatiske organismar og BIO291 Fiskebiologi - fysiologi. 3. vår utgjør spesialiseringa MAR251 Etikk og velferd hos akvatiske organismar og MAR252 Praksisperiode, lovverk og forvaltning i havbruksbiologi.

Krav til bachelorgraden i havbruksbiologi er ei spesialisering på til saman 130 studiepoeng.

De to første studieåra gir ei brei og allsidig utdanning i biologi og kombinerar den nyaste forskinga innan zoologi og mikrobiologi med molekylærbiologi, evolusjonsteori og evolusjonær økologi. Innføringsemnet BIO110 viser korleis organismar og biologiske prosesser formast og kan forklarast ut frå et evolusjonært perspektiv. For både dyr (BIO111, BIO114) og mikroorganismar (BIO113) undervises det i bygning og struktur, systematikk og biodiversitet, og organismanes fysiologi i forhold til miljøet de lever i. I artskunnskapen leggast det vekt på norsk fauna og flora. Det molekylære grunnlaget (MOL100) for moderne biologi blir grundig behandla, med spesiell vekt på cellefunksjonar, stoffskifte, genar og genteknologi. I emna BIO201 og BIO202 flyttas fokus over på relasjonane og prosessane i bestandar, samfunn og økosystem, og i BIO280 gis ei innføring i fiskebiologi. Tredje studieår (3. Haust) gir fagleg spesialisering innan havbruk med emna MAR250 Innføring i havbruksbiologi, MAR253 Ernæring hos akvatiske organismar og BIO291 Fiskebiologi - fysiologi. 3. vår utgjør spesialiseringa MAR251 Etikk og velferd hos akvatiske organismar og MAR252 Praksisperiode, lovverk og forvaltning i havbruksbiologi.

Obligatoriske aktivitetar som går inn i graden står omtala under kvart einskild emne. Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldig i 6 semestre.

MAR 272 Fiskesykdommer - bakterier, sopp og ikke-infeksiøse sykdommer, MAR 254 Sjømat og produktutvikling.

Bachelorprogrammet i havbruksbiologi er lagt opp i tråd med studieplan for bachelorprogrammet i biologi. Valgemner bør velges i forhold til planlagt masterstudium. Noen masterprogrammer har spesielle faglige opptakskrav. Studenter som ønsker undervisningskompetanse i biologi eller som ønsker opptak til andre biologiske mastergradsprogrammer anbefales å ta BIO 112 Botanikk.

Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden.

Undervisningsformer står omtala under kvart einskild emne.

Haust

Studiekonsulent Tommy Strand
E-postadresse: tommy.strand@bio.uib.no, Institutt for biologi