Fagfeltet statistikk handlar om prinsippa og metodane for å samla inn og analysere kvantitativ informasjon, og programmet vil gje ei innføring i grunnleggjande metodar og teknikkar innan statistikk og sannsynsrekning. Programmet gjev vidare god kjennskap til matematiske metodar. Analyse og tolking av store mengder data, og forståing av kva som ligg bak tala er sentralt på studiet.

Tal er meir enn berre tal, og gjennom studiet vil studenten bli i stand til å samle inn, tolke og analysere kva som ligg bak tala. Til dømes, stig den globale temperaturen? Kva er effekten av ein ny vaksine? Aukar kraftlinjer sjansen for kreft? Sidan ein viktig del av statistikk handlar om tolkingar av data, og fordi statistikkens metodar er basert på matematikk, er det ein føremon med god forståing av matematiske metodar.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• Kan tileigne seg og anvende kunnskap i grunnleggjande matematisk og statistisk teori som kalkulus, lineær algebra og statistiske metodar.
• Kan stille opp generelle modellar for analyse av data med usikkerheit ved hjelp av omgrep frå sannsynsteori.
• Kan gjere reie for det teoretiske grunnlaget for sentrale statistiske analysemetodar.

Ferdigheiter

Kandidaten

• Kan bruke eit vidt spekter av metodar for analyse og modellbygging innan statistikk.
• Meistrer klassiske matematiske felt som kalkulus og lineær algebra.
• Meistrer grunnleggjande programmering.
• Kan gjennomføre deskriptive analyser av kvantitative data.

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan oppsøke, kritisk vurdere og anvende statistikk-kunnskap.
• Har ferdigheiter i vitskapleg arbeidsmåte, som gjer kandidaten i stand til å formulere seg godt både skriftleg og munnleg.
• Kan arbeide sjølvstendig og i gruppe.
• kan bruke bibliotek og vitskaplege databasar til å hente inn relevant informasjon.
• Demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit.

Krav til bachelorgraden i statistikk er ei spesialisering på til saman 100 studiepoeng, bygd opp av følgjande emne: STAT110 Grunnkurs i statistikk, STAT111 Statistiske metodar, MAT111 Grunnkurs i matematikk I, MAT112 Grunnkurs i matematikk II, MAT121 Lineær algebra, MAT131 Differensiallikningar I, INF100 Grunnkurs i programmering, minst eit av emna STAT210 Statistisk inferens eller STAT220 Stokastiske prosessar, samt minst eit emne vald blant føljande: STAT200 Anvend statistikk, STAT201 Generaliserte lineære modellar, STAT202 Biostatistikk, STAT211 Tidsrekkjer, MAT211 Reell analyse, eller det av emna STAT210/STAT220 som ikkje alleie er vald. I tillegg er det krav om eit prosjektskrivingskurs, STAT292, eller eit tilsvarande prosjektarbeidskurs av 10 studiepoengs omfang.

Valfridomen i slutten av programmet kan nyttast til å ta eit studieopphald i utlandet. Det finst i dag mange alternativ for studentar som ønskjer å ta eit semester eller to av utdanninga i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. På bachelorprogrammet i statistikk er det valt ut spesielle samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for studentane våre. På den måten er det mogleg å få tilbod om eit tilrettelagd utanlandsopphald som vert integrert i graden.

Sjå http://www.uib.no/math/utdanning/utvekslinghttp://www.uib.no/math/utdanning/utveksling for meir informasjon.

Statistikk bidreg med heilt naudsynde verkty for ei rekkje ulike bransjar. Innan industrien, helsevesenet, finans og forsikring er behovet for statistikarar og forsikringsmatematikarar store.

Bachelorprogrammet i statistikk leier naturleg til ein mastergrad i statistikk, som finansteori og forsikringsmatematikk, matematisk statistikk eller dataanalyse. Det gir også mogelegheiter til masterstudier i nærliggjande fag. Statistikk er ettertrakta og tidlaus kompetanse som gir mange mogelegheiter. Med ein mastergrad i statistikk vil ein vere svært attraktiv på arbeidsmarknaden, og dei fleste av våre kandidatar har fått jobb innan industri, finans eller forsikring, som til dømes aktuar i forsikringsselskap. Nokre veljer ein forskingskarriere innanfor universitet, høgskule eller medisinske forskingssentra

For å bli faglærar i matematikk på vidaregåande skule krevst det i tillegg eit års studium i Praktisk-pedagogisk utdanning etter bachelor eller master.

Sjå http://www.uib.no/math/utdanning/karriereportalenhttp://www.uib.no/math/utdanning/karriereportalen for informasjon og eksemplar på kva for arbeid ein kan få med denne utdanninga.

Matematisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Eventuelle spørsmål kan sendes til studierettleiar på programmet: mailto:Studierettleiar@math.uib.noStudierettleiar@math.uib.no

Tlf 55 58 28 34.