Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggjande kunnskap om produksjonsprosessen i film & tv frå idèutvikling til publisering
• har god kunnskap om dei audiovisuelle medias sjangrar og verkemiddel
• har kunnskap om film- og fjernsynshistorie
• har kjennskap til medias rolle for publikum og i samfunnet
• har kunnskap om ulike publiseringsplattformer
• har kjennskap til medieindustriens organisering og arbeidsmåtar
• har kjennskap til journalistiske verktøy og metodar i så vel innhenting, som bearbeiding og presentasjon av informasjon
• har kjennskap til grunnleggjande problemstillingar om etikk og opphavsrett

Dugleikar

Kandidaten

• kan planlegga og gjennomføra ein reportasje og dokumentar for fjernsyn og Internett
• kan skriva manus for kortfilm
• kan produsera fiksjon i kortformat
• meistrar digitalt produksjonsutstyr for foto, lydopptak og postproduksjon
• har spesialiserte dugleikar i éin fagfunksjon (regi, foto, klipp, produsent, lyd)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan reflektera over eigen praksis
• forstår konsekvensar av eigen yrkesutøving
• kan arbeida kreativt i team
• kan analysera medieinnhald

Universitetet set ingen formelle krav til forkunnskapar utover generell studiekompetanse. Talet på studieplassar ved programmet er avgrensa. Opptak følgjer vanlege reglar, jf. Samordna opptak.

Merk at det er obligatorisk oppmøte på orienteringsmøtet for nye studentar på dette studieprogrammet.

Bachelorprogrammet i film- og tv-produksjon er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

• 30 studiepoeng med innføringsemne inkludert Ex.phil.
• 150 studiepoeng med spesialisering i film- og tv-faglege emne på 100- og 200-nivå, teoretisk så vel som praktisk retta. 60 av desse studiepoenga har hovudvekt på planlegging og gjennomføring av avsluttande produksjonar (bacheloroppgåve)

Ein legg opp til eit studium som har både produksjonsretta og teoretiske modular.

• I det første semesteret gjennomfører studentane eit obligatorisk introduksjonskurs i film, tv og nye medier (INFOMEVI106, 10 stp.) saman med studentane frå bachelorprogrammene i journalistikk og i nye medier. I tillegg tek studentane Ex.phil (10 stp) og eit ex.fac.-emne (10 stp). Som ex.fac.-emne vert studentane tilrådd å ta MEVI100 Examen facultatum ¿ Introduksjon til medier og kommunikasjon.
• Det andre semesteret er delt mellom eit 15 studiepoengs praktisk-teoretisk kurs (INFOMEVI171 Nye medier: produksjon og analyse), samt eit 15 studiepoengs teoretisk kurs (MEVI102 Medienes publikum: mediebruk og meiningsdanning), som dreier seg om publikum og deira oppleving og forståing av tekstar i ulike medier).I det praktisk retta kurset får studentane teknisk trening og workshops innan foto/kamera, lyd og etterarbeid. INFOMEVI171 Nye medier: produksjon og analyse er felles for studentane ved BA-programmet i film & tv-produksjon og studentane ved BA-programmet i nye medier.
• I det tredje semesteret følgjer studentane MEVI153 Dokumentar og reportasje (15 studiepoeng) og MEVI103 Medietekstar: teori og analyse (15 studiepoeng). MEVI153 er felles for studentane ved BA-programmet i film & tv-produksjon og og studentane ved BA-programmet i journalistikk.
• I det fjerde semesteret tek studentane eit 15 poengs kurs i Reportasjejournalistikk (MEVI165). Studentar ved bachelorprogrammet i journalistikk får også tilbod om dette kurset. Studentane følgjer i tillegg MEVI223 Visuelle Media (15 studiepoeng). Studentar som skal ta delstudium i utlandet bør gjere det i 4.semester. Under utvekslingsopphaldet må ein ta minst 15 studiepoeng i medievitskap innan filmhistorie/-analyse. Studentar som dreg på utveksling kan søkja om fritak frå kravet om å ta MEVI165.
• I det femte semesteret følgjer studentane MEVI254, Manusutvikling og spesialisering (30 stp.) Studantane skal skrive manus til, og filma en kortfilm (fiksjon eller dokumentar), og i tillegg byrja å utvikla manus- med tanke på den avsluttande produksjonen i det sjette semesteret.
• Det sjette semesteret brukar ein til å arbeida med bacheloroppgåva (30 studiepoeng), ein kortfilm produsert i grupper med tilhøyrande individuelt refleksjonsnotat.

Dersom studentar ønskjer å ta delstudium i utlandet bør det skje i det fjerde semesteret.

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet som eksisterer mellom nordiske universitet og universitet i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del den ordinære verksemda til universitetet. Universitetet har i tillegg eigne utvekslingsavtalar med utdanningsinstitusjonar over heile verda. Norske studentar kan inkludere eit på førehand godkjent studieprogram, frå 3 veker til 12 månader, i sitt studium og i sin norske grad.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: heimeeksamen-, emneoppgåver, samt praktiske produksjonar med tilhøyrande produksjonsrapport/refleksjonsnotat.

PRODUKSJONSRETTAR:

For alle produksjonar laga som ledd i utdanninga, eller som er laga heilt eller delvis med utstyr som høyrer til Universitetet i Bergen, gjeld følgjande:

• Studentane har opphavsretten til produksjonane, og dei har rett til fritt å nytte desse i ikkje-kommersielle føremål.
• Universitetet i Bergen står som ansvarleg produsent av alle produksjonar, og har såleis alle økonomiske rettar til produksjonane.
• Distribusjon av produksjonar samt fordeling av eventuelle inntekter, skjer etter reglar som blir nærare fastsette av Institutt for informasjons- og medievitskap.

Karakterar ved Universitetet i Bergen vert gitt på ein av to måtar; anten

1. Som 'Bestått' eller 'Ikkje bestått', eller
2. Som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F.

Bokstavkarakterar er det mest utbreidde.

Ein bachelorgrad i film- og tv-produksjon kvalifiserer studentane til arbeid innan film- og tv-produksjon, både i store organisasjonar og som sjølvstendige film- og tv-skaparar. Samankoplinga mellom tradisjonelle og nye medium sikrar at studentane er vel førebudde på svært varierte yrkessituasjonar og arbeidsoppgåver innan alle delane av det mangslungne medie-, kunst- og informasjonsfeltet.

Bachelorprogrammet i film- og tv-produksjon gir ei teoretisk reflektert, praktisk orientert forståing av audiovisuelle medier, ein allsidig produksjonskompetanse på området, samt kvalifikasjonar innan eitt av fleire profesjonelle spesialområde (foto, regi, redigering, manus m.m.). Studiet er basert på digitale løysingar og blir gjennomført i samarbeid med bachelorprogrammet i nye medier og journalistikk.

Universitetet set ingen formelle krav til forkunnskapar utover generell studiekompetanse. Talet på studieplassar ved programmet er avgrensa. Opptak følgjer vanlege reglar, jf. Samordna opptak.

Bachelorprogrammet i film- og tv-produksjon er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

- 30 studiepoeng med innføringsemne inkludert Ex.phil.

- 90 studiepoeng med spesialisering i film- og tv-faglege emne på 100- og 200-nivå, teoretisk så vel som praktisk retta.

- 15 studiepoeng med valfrie emne

- 45 studiepoeng med hovudvekt på planlegging og gjennomføring av avsluttande produksjonar (bacheloroppgåve)

Ein legg opp til eit studium som har både produksjonsretta og teoretiske modular.

I det første semesteret gjennomfører studentane eit obligatorisk introduksjonskurs i film, tv og nye medier (MEVI106, 10 stp.) saman med studentane frå bachelorprogrammet i nye medier. I tillegg tek studentane introduksjonskurs på institutt- og fakultetsnivå: MEVI100 (10 stp.) og Ex.phil (10 stp.)

Det andre semesteret er delt mellom eit 5 studiepoengs praktisk retta kurs (MEVI152 Teknisk grunnkurs film og tv), eit 10 studiepoengs praktisk-teoretisk kurs (MEVI171 Nye medier: produksjon og analyse), samt eit 15 studiepoengs teoretisk kurs (MEVI102 Medienes publikum: mediebruk og meiningsdanning), som dreier seg om publikum og deira oppleving og forståing av tekstar i ulike medier).

I det praktisk retta kurset får studentane tilbod om spesialisering innan foto/kamera, lyd og etterarbeid. Kurset MEVI171 Nye medier: produksjon og analyse tek ein saman med studentane ved bachelorprogrammet i nye medier.

I det tredje semesteret følgjer studentane MEVI153 Manuskript og medier (15 studiepoeng) og MEVI103 Medietekstar: teori og analyse (15 studiepoeng).

I det fjerde semesteret får studentane tilbod om å ta eit 15 poengs kurs i Reportasjejournalistikk (MEVI165). Studentar ved bachelorprogrammet i journalistikk får også tilbod om dette kurset. Studentane følgjer i tillegg MEVI213 Film: historie og analyse, som er ei fordjuping i filmhistorie med vekt på filmanalyse (15 studiepoeng).

I det femte semesteret tek studentane eit obligatorisk kurs i manusutvikling og produksjonsutvikling (MEVI253, 15 stp.) med tanke på den avsluttande produksjonen i det sjette semesteret. I tillegg tek studentane 15 studiepoeng spesialisering innan eit valfritt emne. Studentar som skal ta delstudium i utlandet, bør gjere det i dette semesteret.

Det sjette semesteret brukar ein til produksjon og arbeid med bacheloroppgåva (30 studiepoeng), som inkluderer praktisk og teoretisk arbeid.

Ein bachelorgrad i film- og tv-produksjon kvalifiserer studentane til arbeid innan film- og tv-produksjon, både i store organisasjonar og som sjølvstendige film- og tv-skaparar. Samankoplinga mellom tradisjonelle og nye medier sikrar at studentane er vel førebudde på svært varierte yrkessituasjonar og arbeidsoppgåver innan alle delane av det mangslungne medie-, kunst- og informasjonsfeltet.

Dersom studentar ønskjer å ta delstudium i utlandet bør det bli gjort i det femte semesteret.

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet som eksisterar mellom nordiske universitet og universitet i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del den ordinære verksemda til universitetet. Universitetet har i tillegg eigne utvekslingsavtalar med utdanningsinstitusjonar over heile verda. Norske studentar kan inkludere eit på førehand godkjent studieprogram, frå 3 veker til 12 månader, i sitt studium og i sin norske grad.

I bachelorprogrammet i film- og tv-produksjon vél vi i tillegg ut spesielle samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passer best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden.

PRODUKSJONSRETTAR:

For alle produksjonar laga som ledd i utdanninga, eller som er laga heilt eller delvis med utstyr som tilhøyrer Universitetet i Bergen, gjeld følgjande:

a) Studentane har opphavsretten til produksjonane, og dei har rett til fritt å nytte desse i ikkje-kommersielle føremål.

b) Universitetet i Bergen står som ansvarleg produsent av alle produksjonar, og har såleis alle økonomiske rettar til produksjonane.

c) Distribusjon av produksjonar samt fordeling av eventuelle inntekter, skjer etter reglar som blir nærare fastsette av Institutt for informasjons- og medievitskap.