Studieprogram: BASV-INFO Bachelorprogram i informasjonsvitenskap - Høst 2017
Namn på grad
Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap fører fram til graden bachelor i informasjonsvitskap. Studiet er treårig (180 studiepoeng).
Omfang og studiepoeng
Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:
- 30 studiepoeng innføringsemne inkludert Ex.phil og INFO100.
- 90 studiepoeng spesialisering i informasjonsvitskaplege emne
- 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske universitet
Undervisningsspråk
Norsk
Studiestart - semester
Haust
Mål og innhald
Informasjonsvitskap har informasjon og kunnskap som sentrale studieobjekt, særleg med eit informasjonsteknologisk perspektiv. Bachelorprogrammet tar føre seg teoretiske aspekt ved data, informasjon og kunnskap, samt teknologiar for å forvalte informasjon og kunnskap, i høve til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Studiet omfattar eit breitt spekter av tema knytt til analyse og utvikling av informasjonssystem, deriblant / inkludert modellering, utforming, programmering og datahandsaming, semantiske og sosiale teknologiar, samt kunnskapsteknologi. Studiet gir ei forståing av grunnlaget for slike teknologiar og erfaring med bruk av metodar og dataverktøy, og gir ein informasjonsteknologisk kompetanse som dannar et solid grunnlag for vidare utdanning og arbeid i næringsliv og forvalting.
Læringsutbyte
Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten
- har brei teoretisk og teknisk kunnskap om grunnlaget og prinsippa for modellering, utforming, implementering og evaluering av informasjonssystem
- har kritisk forståing av informasjonsteknologien si rolle i organisasjonar og samfunn
- har kunnskap om applikasjonsutvikling, samhandling, datahandsaming, representasjon og resonnering
- har kunnskap om sosiale og semantiske teknologiar
- har kunnskap om personvern og etiske problemstillingar som gjeld IKT
- har kunnskap om relevante og nyare forskingsresultat i dei aktuelle fagområda
Dugleikar:
Kandidaten
- har praktisk erfaring med programmeringsspråk og ¿verktøy
- kan bruke moderne metodar, teknikkar, språk og verktøy for modellering, utforming, implementering og evaluering av informasjonssystem
- har utvikla gode analytiske evne for å gjere praktiske og strategiske val som gjeld informasjonsteknologi
- kan både arbeide sjølvstendig og saman med andre i prosjekt
- kan skrive rapportar og dokumentasjon og halde munnlege presentasjonar basert på pålitelege kjelder
Generell kompetanse:
Kandidaten
- kan analysere ulike problemstillingar knytt til bruken av informasjonsteknologi med omsyn både til teknologiske løysingar og til den verksemda/organisasjonen som teknologien skal tene.
- kan reflektere over tilhøvet mellom teknologien og konteksten den opptrer i.
- kan bidra til hele prosessen, frå brukarane- og organisasjonen sine krav til spesifisering, utforming og implementering av informasjonssystem
- har eit solid grunnlag for sjølvstendig å kunne vidareutvikle og utvide eigen kompetanse i fagfeltet.
- er i stand til å forstå og tenke kreativt om utvikling og innovasjonsprosessar i fagområdet
Opptakskrav
Det vert ikkje stilt formelle krav til forkunnskapar utover generell studiekompetanse. Opptak følgjer vanlege reglar, jfr. Samordna opptak.
Innføringsemne
Ex.phil. og INFO100 er obligatorisk for å oppnå ein bachelorgrad. Dei fleste studieprogram tilrår i tillegg eitt ekstra innføringsemne som ein integrert del av førstesemesterstudiet sitt. NB! Husk at exfac/innføringsemne frå andre studieprogram gir fritak.
Rekkefølgje for emne i studiet
Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap skal innehalde minimum 20 og maksimum 30 studiepoeng med innføringsemne medrekna ex.phil. Ex.phil, Grunnkurs i informasjonsvitskap (INFO100) og grunnkurs i programmering (INFO132) er obligatorisk i det første semesteret. Programmet inneheld også 90 studiepoeng til (1½ års studium) med spesialisering innanfor informasjonsvitskap eller ein godkjend fagkombinasjon. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.
Til å begynne med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne. Alle emna i informasjonsvitskap har obligatoriske øvingar og/eller oppgåver.
- I 1. semester gjennomfører studentane eit introduksjonskurs - INFO100 Grunnkurs i informasjonsvitskap. Kurset gir 10 studiepoeng. I tillegg følgjer studentane Grunnkurs i programmering (INFO132, 10 stp) og Ex.phil. (10 stp).
- I 2. semester tar studentane INFO102, INFO103, INFO110 og INFO134
- I 3. semester følgjer studentane normalt INFO115, INFO116 og INFO125
- I 4.-6. semester kan studentane velje fordjuping minst 30 studiepoeng på 200-nivå i informasjonsvitskap. Dei vel mellom alternativa INFO216 (vår), INFO233 (vår), INFO262 (vår), INFO207 (haust), INFO212 (haust) og INFO282 (haust).
- I 4.- 6. semester skal studentane også ta 60 studiepoeng valfrie emne, i tillegg til fordjupningsemna. Desse kan nyttast til ytterlegare fordjuping i informasjonsvitskaplege emne eller til emne i andre fag. Du kan t.d. ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet eller andre samfunnsvitskaplege fag. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium så lenge desse emna ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til desse semestra.
Delstudium i utlandet
Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Institutt for informasjons- og medievitskap vil utvikle tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til dei siste semestra av studiet.
Undervisningsmetodar
Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminarundervisning og undervisning/rettleiing på datalab.
Vurderingsformer
Emna som inngår i det tilrådde studieløpet nyttar hovudsakleg ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: skriftleg skuleksamen, munnleg eksamen, karaktersette oppgåver og mappeevaluering.
Karakterskala
Emna som inngår i det tilrådde studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).
Grunnlag for vidare studium
Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap.
Følgjande emne inngår i opptaksgrunnlaget til master:
INFO102, INFO103, INFO110, INFO115, INFO116, INFO125, INFO132, INFO134
30 studiepoeng fordjuping på 200-nivå, der studentane vel tre av følgjande alternativ: INFO207, INFO212, INFO216, INFO233, INFO262, INFO282
Relevans for arbeidsliv
Som ferdigutdanna informasjonsvitar arbeider du gjerne som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingar i private og offentlege verksemder. Arbeidsoppgåvene dine kan t.d. omfatte utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, og planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan gjere nytte av IKT. Ein del informasjonsvitarar etablerer også eigne verksemder, mens andre arbeider med forsking og undervisning på universitet eller høgskolar. Med rett samansetjing av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skuleverket.
Evaluering
Programmet og emna som inngår i det er gjenstand for kontinuerleg evaluering.
Administrativt ansvarleg
studieveileder@info.uib.no
55589100
Mål og innhald
Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneske som skaper og brukar kunnskap og informasjon. Informasjonsvitskap studerer dermed korleis handsaming av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av IKT, der IKT kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskiner, datanettverk eller Internettet. Sentrale oppgåver i informasjonsvitskap er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy.
Sidan kunnskap, informasjon og data er sentrale element i all forsking, er informasjonsvitskap også til hjelp innan andre fagområde. I dei andre samfunnsvitskapane vert informasjonsvitskaplege metodar nytta til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i nokre tilfelle også er generert av informasjonssystem gjennom simulering. Både humanistiske og andre samfunnsvitskaplege fag drar nytte av informasjonsvitskap, mellom anna i samband med organisering og analyse av tekstar, bilete, lyd og video.
Krav til forkunnskapar
Det vert ikkje stilt formelle krav til forkunnskapar utover generell studiekompetanse. Opptak følgjer vanlege reglar, jfr. Samordna opptak.
Yrkesvegar
Studiet kvalifiserer for arbeid i IKT-bransjen. Aktuelle arbeidsoppgåver er utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, samt planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan nyttiggjera seg IKT. Bachelor-graden i informasjonsvitskap gir ein solid og framtidsretta IKT-kompetanse. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.
Delstudium i utlandet
Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Institutt for informasjons- og medievitskap vil utvikle tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden.
Planforslag
Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:
- 30 studiepoeng innføringsemne inkludert Ex.phil.
- 90 studiepoeng spesialisering i informasjonsvitskaplege emne
- 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske universitet
Gjennom heile studieløpet vil studentane møte ein kombinasjon av teoretiske og meir praktiske emne. Undervisninga blir gitt som førelesingar, seminar og ulike typar øvingsopplegg. Dei informasjonsvitskaplege emna inneheld eit stort innslag av sjølvstendig praktisk arbeid under rettleiing. Studiet omfattar derfor ikkje noka eiga bacheloroppgåve.
I 1. semester tilrår vi studentane å ta innføringsemnet - INFO100 Grunnkurs i informasjonsvitskap, i tillegg til SV100 Samfunnsvitskaplege tenkemåtar (10 stp) og Ex.phi (10 stp).
I 2. semester tar studentane 15 studiepoeng i systemutvikling - INFO112 Systemutvikling (10 stp) og INFO113 Utvalde emne i systemutvikling (5 stp), og 15 studiepoeng i programmering ¿ INFO132 Grunnkurs i programmering (10 stp) og INFO102 Formelle metodar for informasjonsvitskap (5 stp).
I 3. semester følgjer studentane normalt INFO122 Databasar (10 stp), INFO123 Utvalde emne i databasesystem (5 stp) og INFO161 Brukargrensesnitt (15 stp).
4. og 5. semester er sett av til 60 studiepoeng valfrie emne. Desse kan nyttast til ytterlegare fordjuping i informasjonsvitskaplege emne eller til emne i andre fag. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til desse semestra.
6. semester er avsett til to 15 studiepoengs emne på 200 nivå. Studentane vert rådd til å velje mellom INFO211 Informasjonssystem, INFO221 Muntimediahandtering og INFO231 Programutvikling.
Det er mogleg å bytte om 4. og 6. semester, slik at ein tar emne på 200-nivå i 4. semester, og valemne i 6. semester.