Bachelorprogrammet i medievitskap er 3-årig (180 studiepoeng).

Medievitskap tek sikte på ein systematisk analyse av medieinstitusjonane og mediene sine tekstar, av forholdet mellom publikum og medieinnhald, og mellom medier og samfunn. I medievitskap kombinerer ein sosiologiske og statsvitskaplege perspektiv på massemediene med kultur- og tekstanalytiske perspektiv. Gjennom bachelorstudiet i medievitskap vert desse teoretiske synsmåtane konfrontert med analyse av mediesamfunnet og praktisk medieproduksjonen.

Få samfunnsområde er urørt av mediene si formidling. Mediene inngår i våre daglegliv, dei overskrir tradisjonelle sosiale skiljeliner og utfordrar etablerte skilje mellom elite- og populærkultur - med konsekvensar for identitetsdanning, kunnskapsnivå og høve til å delta aktivt i samfunnslivet. Eit sentralt utviklingstrekk i dag er konvergens mellom tradisjonelle medieteknologiar, telekommunikasjon og datateknologi. Mediene si rolle i offentleg meiningsdanning og demokratiske prosessar vert endra gjennom framveksten av nye kommunikasjons- og samhandlingsformer.

Dei samfunnsmessige konsekvensane av digitale teknologiar stiller medievitskapen overfor nye faglege utfordringar. I tillegg til massemediene si formidling mogleggjer interaktive medier og digitale nettverk tilgang til kulturprodukt og kunnskapsbasar i hittil ukjent skala. Mediene overskrid nasjonale grenser og er sentrale aktørar i ulike moderniseringsprosessar. Gjennom bachelorprogrammet i medievitskap vert kunnskap om mediene sine historiske og samfunnsmessige vilkår mobilisert i ein analyse av mediene og kommunikasjonsteknologiane si rolle i dagens samfunn.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har tileigna seg grunnleggjande kunnskap om forholdet mellom medieinstitusjonar og media sine tekstar
• har grunnleggjande kunnskap om forholdet mellom publikum og medieinnhald
• har grunnleggjande kunnskap om tekstanalyse og tekstanalytiske forskingstradisjonar
• har grunnleggjande kunnskap om media si rolle i dagligliv, offentleg meiningsdanning og demokratiske prosessar
• har grunnleggjande kunnskap om korleis ny teknologi skaper nye kommunikasjons- og samhandlingsformer.

Dugleikar

Gjennom arbeid med bacheloroppgåva har kandidaten

• tileigna seg grunnleggjande innsikt i korleis ein planlegg og gjennomfører mindre forskingsprosjekt.
• tileigna seg dugleik i å utvikla presise problemstillingar, samla inn og systematisera eit empirisk materiale.
• tileigna seg dugleik i å bruka metodisk innsikt, teoretiske perspektiv og omgrep i analysen av innsamla materiale.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har tileigna seg kompetanse som kvalifiserer for mediefaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar, for eksempel innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og rådgiving.

Bachelorgraden i medievitskap føreset at det på minst eitt av emna på 200-nivå vert gjort eit sjølvstendig arbeid under rettleiing (bacheloroppgåve).

Bachelorgraden i medievitskap er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

• 30 studiepoeng innføringsemne inkludert Ex.phil.
• 90 studiepoeng spesialisering i medievitskaplege emne
• 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske universitet

• I 1. semester tilrår vi studentane å ta innføringsemnet - MEVI100 Introduksjon til medier og kommunikasjon, i tillegg til EXFAC00AS Examen facultatum, akademisk skriving (10 stp) og Ex.phil (10 stp).
• I 2. semester følgjer studentane normalt MEVI101 Medier: Institusjonar og historie (15 stp) og MEVI102 Mediepublikum (15 stp).
• 3. semester er også delt mellom to 15 studiepoengs emne: MEVI103 Medietekstar: teori og analyse og MEVI104 Medier, representasjon og identitet.
• I løpet av 4.-6.semester skal studentane ta minst 30 studiepoeng i fordypningsemne på 200-nivå, fordelt på minst 2 ulike emneområder. Eitt av desse skal ha bacheloroppgåve som eksamensform. Studentane kan kun skrive éi bacheloroppgåve.
• Instituttet tilbyr følgjande fordypningsemne på 200-nivå: MEVI221 Medieinstitusjonar: Marknad og demokrati, MEVI221B Medieinstitusjonar: Marknad og demokrati - bacheloroppgåve, MEVI222 Mediebruk og meiningsdanning, MEVI222B Mediebruk og meiningsdanning - bacheloroppgåve, MEVI223 Visuelle media, MEVI223B Visuelle media - bacheloroppgåve, MEVI224 Media technology and society, MEVI224B Media, technology and society - bachelor thesis, MEVI203 Medieretorikk, MEVI203B Medieretorikk - bacheloroppgåve.

Emna vert gjevne i ulike semester.

I tillegg skal studentane i løpet av 4.-6. semester avleggje 60 studiepoeng i valfrie emne. Desse kan nyttast til ytterlegare fordjuping i medievitskaplege emne eller til emne i andre fag. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til desse semestra.¿

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet som eksisterer mellom nordiske universitet og universitet i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del den ordinære verksemda til universitetet. Universitetet har i tillegg eigne utvekslingsavtalar med utdanningsinstitusjonar over heile verda. Norske studentar kan inkludere eit på førehand godkjent studieprogram, frå 3 veker til 12 månader, i sitt studium og i sin norske grad.

I bachelorprogrammet i medievitskap vél vi i tillegg ut spesielle samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagd utanlandsopphald som blir integrert i graden.

Ein bachelorgrad i medievitskap kvalifiserer for ei lang rekke mediefaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar, for eksempel innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og rådgiving. Studiet kvalifiserer også for formidlings- og informasjonsfaglege oppgåver i privat og offentlig sektor. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.

Medievitskap tek sikte på ein systematisk analyse av medieinstitusjonane og mediene sine tekstar, av forholdet mellom publikum og medieinnhald, og mellom medier og samfunn. I medievitskap kombinerer ein sosiologiske og statsvitskaplege perspektiv på massemediene med kultur- og tekstanalytiske perspektiv. Gjennom bachelorstudiet i medievitskap vert desse teoretiske synsmåtane konfrontert med analyse av mediesamfunnet og praktisk medieproduksjonen.

Få samfunnsområde er urørt av mediene si formidling. Mediene inngår i våre daglegliv, dei overskrir tradisjonelle sosiale skiljeliner og utfordrar etablerte skilje mellom elite- og populærkultur - med konsekvensar for identitetsdanning, kunnskapsnivå og høve til å delta aktivt i samfunnslivet. Eit sentralt utviklingstrekk i dag er konvergens mellom tradisjonelle medieteknologiar, telekommunikasjon og datateknologi. Mediene si rolle i offentleg meiningsdanning og demokratiske prosessar vert endra gjennom framveksten av nye kommunikasjons- og samhandlingsformer.

Dei samfunnsmessige konsekvensane av digitale teknologiar stiller medievitskapen overfor nye faglege utfordringar. I tillegg til massemediene si formidling mogleggjer interaktive medier og digitale nettverk tilgang til kulturprodukt og kunnskapsbasar i hittil ukjent skala. Mediene overskrid nasjonale grenser og er sentrale aktørar i ulike moderniseringsprosessar. Gjennom bachelorprogrammet i medievitskap vert kunnskap om mediene sine historiske og samfunnsmessige vilkår mobilisert i ein analyse av mediene og kommunikasjonsteknologiane si rolle i dagens samfunn.

Bachelorgraden i medievitskap føreset at det på minst eitt av emna på 200-nivå vert gjort eit sjølvstendig arbeid under rettleiing (bacheloroppgåve).

Ein bachelorgrad i medievitskap kvalifiserer for ei lang rekke mediefaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar, for eksempel innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og rådgiving. Studiet kvalifiserer også for formidlings- og informasjonsfaglege oppgåver i privat og offentlig sektor. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet som eksisterer mellom nordiske universitet og universitet i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del den ordinære verksemda til universitetet. Universitetet har i tillegg eigne utvekslingsavtalar med utdanningsinstitusjonar over heile verda. Norske studentar kan inkludere eit på førehand godkjent studieprogram, frå 3 veker til 12 månader, i sitt studium og i sin norske grad.

I bachelorprogrammet i medievitskap vél vi i tillegg ut spesielle samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagd utanlandsopphald som blir integrert i graden.

Bachelorprogrammet i medievitskap er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

- 30 studiepoeng innføringsemne inkludert Ex.phil.

- 90 studiepoeng spesialisering i medievitskaplege emne

- 60 studiepoeng valgfrie emne, eventuelt ved utanlandske universitet

I 1. semester tilrår vi studentane å ta innføringsemnet - MEVI100 Introduksjon til medier og kommunikasjon, i tillegg til SV100 Samfunnsvitskaplege tenkemåtar (10 stp) og Ex.phil (10 stp).

I 2. semester følgjer studentane normalt MEVI101 Medier: Institusjonar og historie (15 stp) og MEVI102 Medienes publikum: mediebruk og meiningsdanning (15 stp).

3. semester er også delt mellom to 15 studiepoengs emne: MEVI103 Medietekstar: teori og analyse og MEVI104 Medier, representasjon og identitet.

4. semester er avsett til to 15 studiepoengs emne på 200-nivå. Her kan studentane velgje mellom INFOMEVI201 Medieteknologi, kultur og samfunn, MEVI211 Presse-historie, MEVI212 Kringkastingshistorie og MEVI213 Film: historie og analyse. Val av MEVI201 og MEVI211 føreset eit alternativt studieløp (sjå nedanfor), ettersom disse emna berre vert gjevne i vårsemesteret.

5. og 6. semester er sett av til 60 studiepoeng valfrie emne. Desse kan nyttast til ytterlegare fordjuping i medievitskaplege emne eller til emne i andre fag. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til desse semestra.