Master i rettsvitskap. Graden gir rett til tilsvarande tittel. Vitnemål vert utferda når graden er oppnådd. Det er eit vilkår for tildeling av graden at kandidaten gir følgjande løfte (kandidatløftet):

"Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention."

Masterstudiet i rettvitskap ved Universitetet i Bergen er på til saman 300 studiepoeng (fem årseiningar). I dette inngår examen philosophicum med 10 studiepoeng og examen facultatum med 10 studiepoeng, spesialemne på til saman 30 studiepoeng, og eit sjølvstendig skriftleg arbeid på normalt 30 studiepoeng (masteroppgåve). Etter søknad kan masteroppgåva vere på 60 studiepoeng.

Oppbygging:

Studiet byggjer på problembasert læring. Dei to første åra er studentane delte inn i arbeidsgrupper leia av ein vidarekomen student, som møtast kvar veke for å løyse ei gitt oppgåve. På tredje året er gruppene frivillige og sjølvstyrte. Kvar enkelt student skal skrive eit sjølvstendig svar som dei får tilbakemeldingar på. Det er krav om å kommentere medstudentane sine oppgåvesvar.

På fjerde eller femte studieåret kan ein velje emne etter eigne interesser. Eitt av emna må ha engelsk som undervisningsspråk. Ein skal også skrive ei masteroppgåve basert på ei juridisk problemstilling. I løpet av denne perioden har ein høve til å reise på studieopphald i utlandet.

Kravet om engelskspråkleg emne gjeld ikkje for dei som reiser utanlands og tek emne der undervisningsspråket er ikkje-skandinavisk. Kravet om engelskspråkleg spesialemne gjeld heller ikkje for studentar som vel å skriva masteroppgåve på 60 studiepoeng, eller for studentar som vel bestemte kombinasjonar av spesialemne på til saman 30 sp. Sjå nærare informasjon under overskrifta «tilrådde valemne».

Godkjend deltaking i det tverrfaglege emnet TVEPS kan påførast vitnemålet med null studiepoeng.

Det første semesteret går ex.phil. og ex.fac. parallelt fram til oktober/november. Vi gjer merksam på at studentar som har examen philosophicum og examen facultatum frå før, får berre 10 studiepoeng i haustsemesteret. Emnet i forvaltingsrett I byrjar i månadsskiftet oktober/november og endar med eksamen i januar.

KUNNSKAPER:

Kandidatene har kunnskaper om grunnleggende regler og sammenhenger innen alle fagområder som omfattes av studiet, og spesialisert kunnskap innen fagområder som dekkes av masteroppgaven.

Dette innebærer at kandidatene har kunnskaper om og forståelse av

• nasjonal og internasjonal rett
• hvordan nasjonal rett påvirkes av internasjonale rettssystemer som EU-retten, EØS-retten, internasjonale menneskerettigheter og annen folkerett
• hvordan juridisk argumentasjon varierer på ulike rettsområder
• sentrale problemstillinger og debatter i det juridiske miljøet, både i det praktiske rettsliv og innen rettsvitenskapen, nasjonalt og internasjonalt

FERDIGHETER:

Kandidatene kan anvende juridisk metode til selvstendig å analysere, drøfte og ta standpunkt til juridiske problemstillinger. Dette innebærer

• å innhente og systematisere rettslig relevant materiale, og på grunnlag av dette identifisere juridiske problemstillinger og sammenhenger
• å foreta en selvstendig analyse av juridiske problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte
• å resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige argumenter og mellom underliggende rettslige og samfunnsmessige verdier

Kandidatene kan formidle og evaluere juridiske analyser og standpunkt gjennom

• systematisk å utarbeide selvstendige skriftlige analyser innenfor ulike rettsområder
• å kommentere og evaluere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer
• å arbeide med andre i grupper for å analysere juridiske problemstillinger

GENERELL KOMPETANSE:

Gjennom studieprogrammet oppnår kandidatene generelt anvendbar kompetanse knyttet til å

• tilegne seg ny kunnskap på sitt fagfelt og innen tilgrensende fag, og løse juridiske problemstillinger også utenfor de rettsområdene som er del av rettsstudiet
• systematisere og avveie argumentasjon, rådgi og treffe avgjørelser
• identifisere og ta konsekvenser av etiske og profesjonsetiske aspekter ved juridisk argumentasjon og standpunkt
• formidle juridiske analyser og konklusjoner, samt profesjonsetiske vurderinger, til andre jurister og til allmennheten, skriftlig og muntlig
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere
• arbeide selvstendig og i grupper

Til saman 270 studiepoeng obligatoriske emne inngår i programmet. Dei resterande 30 studiepoenga vert valde blant nærare angitte spesialemne.

Første studieår

• Examen philosophicum
• http://www.uib.no/emne/EXFAC EXFAC / Juridisk forprøve
• http://www.uib.no/emne/JUS111 JUS111 / Forvaltningsrett I
• http://www.uib.no/emne/JUS112 JUS112 Arve- og familierett
• http://www.uib.no/emne/JUS113 JUS113 Kontraktsrett I
• http://www.uib.no/emne/JUS114 JUS114 Juridisk metode

Andre studieår

• http://www.uib.no/emne/JUS121 JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner
• http://www.uib.no/emne/JUS122 JUS122 Erstatningsrett
• http://www.uib.no/emne/JUS123 JUS123 Forvaltningsrett II
• http://www.uib.no/emne/JUS124 JUS124 Tingsrett

Tredje studieår

• http://www.uib.no/emne/JUS131 JUS131 Kontraktsrett II
• http://www.uib.no/emne/JUS132 JUS132 Pengekravsrett
• http://www.uib.no/emne/JUS133 JUS133 Rettskilde- og metodelære
• http://www.uib.no/emne/JUS134 JUS134 Rettshistorie og komparativ rett
• http://www.uib.no/emne/JUS135 JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter

Fjerde studieår

• http://www.uib.no/emne/JUS241 JUS241 Strafferett
• http://www.uib.no/emne/JUS242 JUS242 Rettergang
• http://www.uib.no/emne/JUS243 JUS243 Allmenn formuerett

Femte studieår

• http://www.uib.no/emne/JUS399 JUS399 Masteroppgave
• http://www.uib.no/emne/JUS397 JUS397 Masteroppgave (60 sp) forskerlinje
• http://www.uib.no/emne/JUS396 JUS396 Masteroppgave (60 sp)
• http://www.uib.no/emne/JUSETIKK JUSETIKK Kurs i etikk for jusstudenter

Kurs i etikk for jusstudentar er tilrådd i løpet av fjerde eller femte studieår. Gjennomført eller manglande deltaking vert ført på vitnemålet.

Spesialemner på femte studieår

I mastergraden i rettsvitskap skal det som hovudregel inngå 30 studiepoeng spesialemne.

Utvekslingsopphald i utlandet eller spesialemne frå andre norske juridiske fakultet kan inngå i form av godskriving av spesialemne, jf. § 5-9 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Det som er bestemt om spesialemne gjeld ikkje for studentar som etter søknad har fått løyve til å skriva stor masteroppgåve (tilsvarande 60 studiepoeng).

Frå og med studieåret 2016/2017 gjeld følgjande:

Generelt om spesialemne på femte studieår

I mastergraden i rettsvitskap skal det som hovudregel inngå 30 studiepoeng spesialemne. Eitt av emna må ha engelsk som undervisningsspråk.

Utvekslingsopphald i utlandet eller spesialemne frå andre norske juridiske fakultet kan inngå i form av godskriving av spesialemne, jf. § 5-9 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Det som er bestemt om spesialemne gjeld ikkje for studentar som etter søknad har fått løyve til å skriva stor masteroppgåve (tilsvarande 60 studiepoeng).

Spesielt om engelskspråkleg spesialemne

Det som er bestemt om engelskspråkleg emne gjeld ikkje for dei som reiser utanlands og tek emne der undervisningsspråket er ikkje-skandinavisk.

Kravet om engelskspråkleg spesialemne gjeld heller ikkje for studentar som vel ein av følgjande kombinasjonar av spesialemne på til saman 30 sp:

1. JUS254-2-A Politirett og JUS255-2-A Påtalerett,
2. JUS256-2-A Skatterett I, JUS256-2-B Skatterett II og JUS257-2-A Grunnleggande selskapsrett
3. JUS260-2-A Design- og patentrett, JUS260-2-B Opphavsrett, JUS260-2-C Kjenneteiknsrett og JUS260-2-D Marknadsføringsrett (tre av fire)

JUS325 Rettshjelp

• Emne på første studieår (JUS111, JUS112, JUS113 og JUS114) må vere greidd før ein begynner på andre studieår.
• Emne på andre studieår (JUS121, JUS122, JUS123, JUS124) må vere greidd før ein begynner på tredje studieår.
• Emne på tredje studieår (JUS131, JUS132, JUS133, JUS134, JUS135) må vere greidd før ein begynner på fjerde eller femte studieår.

Rekkefølgja for emna i studiet går fram av utdanningsplanen for den enkelte studenten.

Etter tredje studieår kan studentane velje å ta masteroppgåve og spesialemne eller tilsvarande, før emna på fjerde studieår.

1. Emna i studiet er obligatoriske om ikkje anna er fastsett i studieplanen. Dei skal takast i den rekkefølgja som er fastsett i studieplanen. Fakultetet kan gjere unntak frå dette i individuell utdanningsplan.
2. Ved undervisning og prøving på det enkelte emnet vert det føresett kunnskap frå tidlegare emne i utdanningsplanen.

Det finst mange alternativ for deg som ønsker å studere eit semester eller to ved eit universitet i utlandet. Du kan reise på utveksling etter å ha fullført tredje eller fjerde studieår. I løpet av studieopphaldet kan du ta valfrie juridiske emne eller skrive masteroppgåve.

Vi har valt ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar. Meir enn 1/3 av studentane ved jusstudiet reiser på utveksling.

Kva med å studere sjørett i Southampton, konfliktløysing i USA, EU-rett i Brussel, menneskerettar i Lancaster, miljørett i Auckland eller kinesisk rett i Beijing? Du kan velje mellom rundt 100 universitet i heile Europa og dessutan i Kina, Russland, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og USA.

1. Det skal vedtakast hovudlitteratur for kvar emne. Det kan i tillegg vedtakast innføringslitteratur og tilleggslitteratur.

2. Hovudlitteraturen skal ha eit omfang på mellom 30 og 60 tekstsider pr. studiepoeng.

3. Undervisninga er basert på problembasert læring (PBL).

• Førelesingar vert som hovudregel tilbodne i alle emne.
• Arbeidsgrupper under leiing av ein vidarekommen student vert haldne i alle emne på første og andre studieår. Arbeidsgruppene konsentrerer seg om oppgåveløysing. Det er krav til førebuing og aktiv deltaking, svar på oppgåver og kommentering av oppgåver skrivne av medstudentar.
• På tredje studieår vert studentane plasserte i virtuelle grupper der ein skriv oppgåvesvar og kommenterer kvarandre sine oppgåver. Det vert i tillegg tilrettelagt for frivillige og sjølvstyrte arbeidsgrupper.
• Storgrupper under leiing av ein lærar vert haldne i alle emne i dei tre første studieåra. Ei storgruppe består av tre arbeidsgrupper. Det er krav til førebuing og aktiv deltaking.
• Seminarundervisning vert tilbode på fjerde studieår. Det er krav til førebuing og aktiv deltaking.
• Undervisningsformen i spesialemna på femte studieår varierer. Sjå kvar enkel emneskildring.
• Rettleiing for masteroppgåva.
  
  Omfang av rettleiinga
  Studentane har rett til rettleiing under arbeidet med masteroppgåva. Det vert gitt 10 timars rettleiing per student. Studentar som etter søknad har fått løyve til å skrive masteroppgåve på 60 studiepoeng, får 20 timars rettleiing. Timetalet omfattar den tida rettleiaren bruker til lesing av utkast, til utarbeiding av kommentarar og til samtale med studenten. Rettleiinga skal avgrensast til eitt semester, med mindre noko anna er særskilt avtalt, eller det er særlege grunnar til at arbeidet med masteroppgåva har teke lengre tid. For studentar som etter søknad har fått løyve til å skrive masteroppgåve på 60 studiepoeng, skal rettleiinga, med dei same atterhalda, avgrensast til to semester.
  
  Form
  Rettleiinga kan gjevast individuelt eller i grupper. Dersom rettleiinga blir gjeven i gruppe, skal det i tillegg vere noko individuell rettleiing.
  
  Arbeidsplan
  Student og rettleiar skal fastsetje ein arbeidsplan i første møte.
  
  Endringar i rettleiingstilhøvet
  Ein student som meiner at rettleiinga eller rettleiingssituasjonen ikkje er tilfredsstillande, skal gi melding om dette til fakultetet og eventuelt få oppnemnt ny rettleiar dersom det er grunn til det.

4. Undervisningsformene i kvart enkelt emne går fram av emneskildringa.

5. Obligatorisk undervisning: Det gjeld obligatoriske arbeidskrav, under dette obligatorisk frammøte m.m. Dette er nærare regulert i "Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen".

1. Hovudregelen er at emna vert avslutta med 4 timars skuleeksamen. Vurderingsforma og lengda går fram av emneskildringane
2. Eksamen vert halden kort tid etter at emnet er avslutta.
3. Spesialemne kan ha andre ordningar; sjå emneskildringane.
4. Oppgåvene som vert gjevne til eksamen kan omfatte læringskrav også frå tidlegare emne.

1. Karakterskalaen er A - E for Greidd (Bestått) og F for Ikkje Greidd (Ikkje bestått). Fakultetsstyret kan vedta at karakteren skal vere Greidd/Ikkje Greidd for eitt eller fleire bestemte emne. Sjå emneskildringane.
2. Vurderinga av prestasjonane skal skje ut frå innhaldet i det enkelt emnet, læringsmåla, krava til læringsutbytte, prøvingsforma og det studietrinnet emnet er plassert på.
3. Vurderinga skal elles skje på grunnlag av http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/retningsliner-for-karakterfastsetjing-i-masterstudietRetningsliner for karaktersetjing i masterstudiet.

Mastergraden gir grunnlag for opptak til ph.d.-utdanning. Opptak krev godkjent prosjektskildring.

Det er mogleg å oppdatere og utvide kompetansen ved å ta ytterlegare spesialemne etter avslutta grad ved å søkje særskild studierett til å ta spesialemne.

Studiet er underlagt fleire formar for evaluering:

1. Alle emna som kan inngå i masterstudiet i rettsvitskap vert evaluert kvart tredje år. Det nærare innhaldet i evalueringa vil gå fram av emneskildringa. [Ordninga er etablert frå hausten 2016. Frå hausten 2019 vil alle emna ha oppdatert informasjon om evalueringsform.]
2. Ekstern evaluering:
   a) NOKUT har kontinuerleg tilsyn med kvaliteten i høgre utdanning
   b) Programsensorar knytt til masterprogrammet i rettsvitskap gjer evalueringar av nærare angjevne, avgrensa delar av studiet og avgjer årleg rapport
   c) UiB sentralt fører tilsyn med drifta via nærare fastlagde rapporteringsrutinar

All intern evaluering skal følgje dei krava som er fastsette i "Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia" ved Universitetet i Bergen.

Kvar einaste dag dukkar det opp rettslege spørsmål i samfunnsdebatten. Det kan dreie seg om menneskerettar, straff, skattereglar, miljø og IT. Dette er spørsmål som engasjerer dei fleste. Det er vanskeleg å tenkje seg eit velfungerande samfunn utan rettsreglar. Retten slår fast korleis borgarane skal opptre i ulike samanhengar, og dette heng nært saman med politikk og moral. Her er juristane viktige aktørar. Oppgåva deira er å ta avgjerder i rettslege spørsmål med grunnlag i gjeldande reglar, og å gi opplysningar og råd. Men samfunnet er i stadig utvikling, og rettssystemet står heller ikkje i ro. Gjennom lovarbeid gir juristane viktige tilskot til samfunnsutviklinga.

Gode norskkunnskapar er ein fordel, då du som jusstudent heile tida brukar det norske språket aktivt.