Studiets omfang er 120 studiepoeng, som svarar til to års fulltidsstudium, eventuelt fire års deltidsstudium.

Studiet har ein felles studiedel på 30 studiepoeng, samt ulike faglege spesialiseringar på 30 studiepoeng. I tillegg inngår eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid (masteroppgåve) på 60 studiepoeng, som vert knyta til fagleg spesialisering.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

• kunne gjere greie for sentrale helsefaglege og vitskapsteoretiske omgrep og problemstillingar, og bruke dei i forståinga av kunnskap og kunnskapsutvikling
• vise ei akademisk-analytisk haldning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innan helsefaga

Ferdigheiter

• kunne vurdere publiserte forskingsarbeid innan helsefaga etter vitskapelege kriteria
• kunne formidle aktuell fagkunnskap i eige fagfelt på ein reflektert måte og bidra til utvikling av ny kunnskap innan fagfeltet ved bruk av vitskapelege metodar
• vise sjølvstendig evne til innhenting av aktuell kunnskap og nytte høvelege forskingsmetodar i eige forskingsarbeid, og vise evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang med relevans for eige fagfelt.

Generell kompetanse:

• vise ei etisk reflektert haldning til kunnskapsutvikling, forskingsprosess og klinisk arbeid

For å bli tatt opp på masterprogrammet må ein ha helsefagleg bachelorgrad tilpassa studieretninga.

For søkjarar med grunnutdanning utan bachelorgrad blir det kravd minimum 180 studiepoeng medrekna grunnutdanninga.

Gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget må normalt vere C eller bedre.

• HEL310
• HEL320A
• HELSTA

Felles studiedel:

• HEL310 - 1. semester
• HEL320A -1. semester. Deltid: 3. semester
• HELSTA - 1. semester og 3. semester for deltid

Fagspesifikke emne - 2. semester. Deltid: 2. og 4. semester

Sjå plan for studieretninga

I felles studiedel vert undervisninga konsentrert i 2 (3) vekers bolkar tre gonger i haustsemesteret. Enkelte studieretningar har og undervisning i bolkar om våren på dei fagspesifikke emna.

• Det vært nytta ulike læringsformer:
• Førelesingar
• gruppearbeid
• forskingsseminar
• sjølvstendige skriftlege arbeid
• eigne presentasjonar
• nettbasert innlevering og tilbakemelding.

Sjå dei ulike emna.

Det vert nytta ulike vurderingsformer, til dømes:

• Individuell, skriftleg forskingsdesignoppgåve
• Gruppeoppgåve godkjent etter munnleg framlegg med tilbakemelding i seminar.
• Obligatorisk oppgåve levert inn mot slutten av semesteret.
• Heimeeksamen
• Mappevurdering
• Skriftleg eksamen (skuleeksamen)
• Innlevering av masteroppgåve med justerande munnleg presentasjon

Sjå på dei ulike emna.

• utdanningsoppgåver på universitets- og høgskulenivå
• fagutviklingsoppgåver i klinisk verksemd
• forskings- og utviklingsoppgåver
• fagleg leiing i privat praksis og offentleg forvaltning
• faglege og administrative oppgåver i offentlig forvaltning

Det medisinsk-odotologiske fakultet v/Institutt for global helse og samfunnsmedisin har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Institutt for global helse og samfunsmedisin, e-post : studie@igs.uib.no

Tlf 55 58 61 00