Dette masterprogrammet fører fram til graden master i helsefag, studieretning sjukepleievitskap.

Studiet byggjer på bachelorgrad i sjukepleie.

Deltidsstudium er mogleg.

Omfanget til masterprogrammet er på 120 studiepoeng.

30 studiepoeng er felles emne for heile masterprogrammet.

30 studiepoeng er fagspesifikke emne for studieretningen, 5 av studiepoenga er valfrie.

Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng og skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapeleg artikkel (artiklar) som kan publiserast. Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av pågåande forskingsprosjekt.

Sjå informasjon om studieretninga på denne sida:

http://www.uib.no/studieprogram/MAMD-HELSE/MAMD-SYK

• kunne gjere greie for sentrale helsefaglege og vitskapsteoretiske omgrep og problemstillingar, og bruke dei i forståinga av kunnskap og kunnskapsutvikling
• vise ei akademisk-analytisk haldning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innan sjukepleie og andre helsefag
• vise ei etisk reflektert haldning til kunnskapsutvikling, forskingsprosess og klinisk arbeid
• kunne vurdere publiserte forskingsarbeid innan sjukepleie og andre helsefag etter vitskapelege kriteria
• kunne formidle aktuell fagkunnskap i sjukepleie på ein reflektert måte og bidra til utvikling av ny kunnskap innan fagfeltet ved bruk av vitskapelege metodar
• kunne gjere greie for utviklinga og den moderne struktureringa av medisinsk- og sjukepleiefagleg praksis (historisk og nåtidig), og implikasjonane av den historiske utviklinga for det framvaksande sjukepleiefagelige fagfeltet.
• kunne bruke sentrale omgrep og teoretiske verktøy som knytter seg til sjukepleie som moderne vitskapleg/teoretisk disiplin.
• vere i stand til å kritisk reflektere over ulike filosofiske og teoretiske perspektiv med særleg relevans for sjukepleiefaglege studie, og kunne vise korleis ulike teoretiske perspektiv genererer ulike typar kunnskap med relevans for faget.
• sjølvstendig kunne nytte forskningsmessig og metodologisk kunnskap i eige forskningsarbeid. Studenten skal i dette arbeidet dokumentere, vise forståing av sentrale forskingsprinsipp og vise evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang.
• vere i stand til kritisk analytisk refleksjon relatert til eige forskningsarbeid både skriftleg og munnleg.

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag - sjukepleievitskap, må ein ha bachelorgrad i sjukepleie.

For søkjarar med grunnutdanning i sjukepleie utan bachelorgrad blir det krevd minimum 180 studiepoeng medrekna grunnutdanninga.

Inntil 2 plassar kan likevel opnast for andre med annan helsefagleg profesjonsbakgrunn etter individuell vurdering.

Gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget må normalt vere C eller betre.

Dei fagspesifikke emnene er opne for alle interesserte masterstudentar med studierett ved UiB, max 30 deltakarar. Studentar på masterstudie i helsefag har 1. prioritet, og blant desse har studentar som har bestått HEL320A og følgjer studieprogrammet sjukepleievitskap førsterett.

Obligatoriske fellesemne, 30 sp:

HEL310 Vitskapsteori og sentrale helsefaglige tema, 15 sp

HEL320A Forskingsmetode og -etikk. 10 sp

HELSTA Statistikk i helsefagleg forsking, 5 sp

Obligatoriske fagspesifikke emne, 25 sp:

SYKVIT306 Forskingsgruppeseminar og prosjektplan, 5sp

Minst 4 emne (20sp) av:

SYKVIT301 Livskvalitet,5 sp

SYKVIT302 Kulturteori og globale perspektiv, 5 sp

SYKVIT303 Praxeologisk teori og praxeologisk forsking, 5sp

SYKVIT304 Hygieneteori og hygieneforsking, 5 sp

SYKVIT305 Omsorgsteori og omsorgsforsking, 5 sp

Tilrådde valemne:

MEDKLS, Klinisk statistikk, 2 sp

MEDEPI Epidemiologi, 2 sp

INTH323A Qualitative Methods for International Public Health,3 sp

Utanlandsopphald med rapport/spesialpensum etter avslutta opphald, omfang 3-4 veker.

Emne skal veljast i lag med rettleiar.

SYK395 Masterprogram i helsefag - Sjukepleievitskap: Masteroppgåve med påfølgjande munnleg høyring ¿ 60 studiepoeng

Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng og skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapeleg artikkel (artiklar) som kan publiserast. Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av pågåande forskingsprosjekt.

Målet med masteroppgåva er å fremje evna til kritisk analytisk tenking innan eige fag og om produksjon av kunnskap generelt. Gjennom oppgåva skal studenten få inngåande erfaring med bruk av vitskapelege framgangsmåtar i innsamling og analyse av eit forskingsmateriale, bruk av relevant teori samt fremje evna til sjølvstende og kritisk tenking i tolking av funn. Studenten skal kunne ta forskingsetisk godt funderte val.

Det første semesteret er felles for alle helsefaga og skal gi innsikt i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga i tillegg til grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode.

Den fagspesifikke delen i studiet er lagt til det andre semesteret. I denne delen skal studenten få kunnskap om dei ulike områda sine historiske tradisjonar, ulike kunnskaps- og forskingsformer og faget sin teori-praksisproblematikk.

Eit sjølvstendig vitskapleg arbeid i form av ei masteroppgåve er lagt til det tredje og fjerde semesteret.

1. semester:

HEL310 Vitskapsteori og sentrale helsefaglige tema, 15 sp

HEL320A Forskingsmetode og -etikk, 10 sp

HELSTA Statistikk i helsefagleg forsking, 5 sp

2. semester:

SYKVIT306 Forskingsgruppeseminar og prosjektplan, 5sp

Minst 4 emne (20sp) av:

SYKVIT301 Livskvalitet, 5 sp

SYKVIT302 Kulturteori og globale perspektiv, 5 sp

SYKVIT303 Praxeologisk teori og praxeologisk forsking, 5sp

SYKVIT304 Hygieneteori og hygieneforsking, 5 sp

SYKVIT305 Omsorgsteori og omsorgsforsking, 5 sp

Valfag, 5 sp

3. og 4. semester:

SYK395 Masteroppgåve i sjukepleievitenskap, 60 sp

Deltid:

1. semester:

HEL310 Vitskapsteori og sentrale helsefaglige tema,15 sp

2. semester:

Minst 3 emne (15sp) av:

SYKVIT301 Livskvalitet, 5 sp

SYKVIT302 Kulturteori og globale perspektiv, 5 sp

SYKVIT303 Praxeologisk teori og praxeologisk forsking, 5sp

SYKVIT304 Hygieneteori og hygieneforsking, 5 sp

SYKVIT305 Omsorgsteori og omsorgsforsking, 5 sp

3. semester:

HEL320A Forskingsmetode og -etikk, 10 sp

HELSTA Statistikk i helsefagleg forsking, 5 sp

4. semester:

SYKVIT306 Forskingsgruppeseminar og prosjektplan, 5sp

Det siste av dei obligatoriske emna (totalt 20 sp):

SYKVIT301 Livskvalitet, 5 sp

SYKVIT302 Kulturteori og kulturforsking, 5 sp

SYKVIT303 Praxeologisk teori og praxeologisk forsking, 5sp

SYKVIT304 Hygieneteori og hygieneforsking, 5 sp

SYKVIT305 Omsorgsteori og omsorgsforsking, 5 sp

Valfag, 5 sp

5. -8. semester:

SYKD395 Masteroppgåve i sjukepleievitenskap, 60 sp

I undervisninga nyttar me mange ulike læringsformer: Førelesingar, gruppearbeid, forskingsseminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og nettbasert læring der det er mogleg. Spesifikke reiskapskurs som til dømes skrivekurs, innføring i bruk av databasar og statistikkprogram, vil også vera ein del av undervisningstilbodet.

Studenten får ei innføring i kvalitative og kvantitative forskingsmetodar inkludert statistikk. I samband med masteroppgåva vel studenten ei metodisk tilnærming ut frå den problemstillinga han/ho skal utforske.

Masterprogrammet i helsefag kvalifiserer for:

• utdanningsoppgåver på universitets- og høgskolenivå
• fagutviklingsoppgåver i klinisk verksemd
• forskings- og utviklingsoppgåver
• faglege og administrative oppgåver i offentlig forvaltning

De fagspesifikke emna blir avslutta med ei summativ evaluering kor sentrale spørsmål kan svarast på munnleg og/eller skriftleg. Oppfølging i faggruppa der ein vurderer vidare utvikling av emne. Studieretninga vert kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB.

Programutval for master i helsefag. Programutvalet har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet

Kontakt: studie@igs.uib.no

Det medisinsk-odontologiske fakultet,

Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Kontaktopplysningar:

studie@igs.uib.no

http://www.uib.no/utdanning/studietilbud/medisin-odontologi-og-helsefag/helsefag

Studieretninga sjukepleievitskap har grunnlaget sitt i kunnskap og forståing om mennesket og dei grunnleggjande behova det har i samband med helse og sjukdom. Dette inneber at ein på ulike måtar, og med ulike middel, hjelper det friske eller sjuke mennesket med å setje i gang tiltak som fremjar helse og lindrar liding. Sjukepleievitskap skal vere med og utvikle forskingsbasert kunnskap som kan betre føresetnadane for utøving av profesjonell sjukepleie.

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag, studieretning sjukepleievitskap må du ha bachelorgrad

i sjukepleievitskap.

For søkjarar med grunnutdanning i sjukepleie utan bachelorgrad blir det kravd minimum 180 studiepoeng medrekna grunnutdanninga. I desse studiepoenga, eller i tillegg til dei, må det inngå ein eigen metodeprøve på minst 9 studiepoeng.

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag, studieretning sjukepleievitskap må du ha bachelorgrad i sjukepleievitskap. For søkjarar med helsefagleg grunnutdanning utan bachelorgrad vert det kravd minimum 180 studiepoeng (60 vekttal) medrekna helsefagleg grunnutdanning.

I undervisninga nyttar me mange ulike læringsformer: Førelesingar, gruppearbeid, forskingsseminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og nettbasert læring der det er mogleg. Spesifikke reiskapskurs, som til dømes skrivekurs, innføring i bruk av databasar og statistikkprogram, vil også vera ein del av undervisningstilbodet.

Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng og skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapeleg artikkel (artiklar) som kan publiserast. Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av pågåande forskingsprosjekt. Hovudformålet er at du skal dokumentere forståing av sentrale forskingsprinsipp og evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang. Du skal vere i stand til å gi ei instruktiv, skriftleg, klar og presis framstilling av saksområdet. Masteroppgåva heng også saman med den faglege fordjupinga innanfor studieretninga sjukepleievitskap.

Det første semesteret er felles for alle helsefaga og skal gi innsikt i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga i tillegg til grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Den fagspesifikke delen i studiet er lagt til det andre semesteret, og består av to kurs. Kurset Sjukepleie frå kall til vitskap tar opp sjukepleiefaget sine historiske tradisjoner, ulike kunnskaps- og forskningsformer og faget sin teori-praksisproblematikk. Kurset omsorg og livskvalitet tar for seg ulike teoretiske og forskningsmessige tilnærmingar til omgrepa omsorg og livskvalitet. I det tredje og fjerde semesteret skal du skrive masteroppgåve.

1. semester

HEL310 - Vitskapsteori og sentrale

helsevitskaplege tema

HEL320 - Forskingsmetode og -etikk

2. semester

SYK331 - Sjukepleie frå kall til vitskap

SYK332 - Omsorg og livskvalitet

3. og 4. semester

SYK395 - Masteroppgåve

Masterprogrammet i helsefag inneheld ein felles studiedel på 30 studiepoeng der du skal få innsikt i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga, og dessutan grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Deretter følgjer ulike faglege spesialiseringar innanfor ulike studieretningar. I den faglege spesialiseringa inngår det eit sjølvstendig vitskapleg arbeid i form av ei masteroppgåve.
Den fagspesifikke delen i studieretning sjukepleievitskap er fordelte på desse emna:
o Sjukepleie: Frå kall til vitskap (15 studiepoeng)
o Omsorg og livskvalitet (15 studiepoeng)

Masterprogrammet i helsefag kvalifiserer til:

o utdanningsarbeid på universitet og høgskular

o fagutvikling i klinisk verksemd

o forsking og utvikling

o fagleg og administrativt arbeid i forvalting og helsevesen

Institutt for samfunnsmedisinske fag,

post@isf.uib.no

Institutt for samfunnsmedisinske fag, seksjon for sjukepleievitskap. studie@isf.uib.no

E-post: studie@isf.uib.no Tlf.: 55 58 63 26/55 58 61 00