Dette masterprogrammet fører fram til graden master i meteorologi og oseanografi.
Studiet er toårig (120 studiepoeng).
Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.
Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.
Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F
Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Masterprogrammet i geofysikk er et 2 årig (120 studiepoeng) studieprogram. Innenfor masterprogrammet i geofysikk kan man velge mellom følgende studieretninger:
- Fysisk oseanografi
- Kjemisk oseanografi
- Klima
- Meteorologi
Fysisk oseanografi: Fysisk oseanografi omfatter studiet av havstrømmer, havets fysiske egenskaper og termodynamikk, bølger, fronter, virvler samt energi- og massebalanse. Spesielt er det fokus på kystområder og polare strøk. Studiet gir muligheter for datainnsamling til havs med avansert instrumentering, og kombinasjon av slike observasjoner med informasjon fra satellitter og numerisk modellering. Studiet gir et godt grunnlag for senere arbeid med operasjonell oseanografi, kystsoneforvaltning, marin økologi og klimastudier i tillegg til videre forskning innen fysiske prosesser i havet, og undervisning. Kjemisk oseanografi: I kjemisk oseanografi lærer en om kjemiske stoffer i havet og deres betydning for havet som et drivhusgass-regulerende medium. Fagretningen tar for seg karbonkretsløpets rolle som pådriver til fysiske endringer og endringer i de fysiske betingelser som havsirkulasjon, blanding og transport. Dette er viktig for å forstå dagens pådriv i klima og de endringer som forventes framover i tid.
Faget tar også for seg kjemiske sporstoffer som benyttes til å oppnå bedre kunnskap om klimasensitivitet, blandingsprosesser (isopyknal og diapyknal blanding), sirkulasjon og oppholdstid i havet (termohalin sirkulasjon).
Det er store usikkerheter knyttet til overføringshastighet av klimagasser mellom luft og hav, og grenseflatedynamikk blir studert med tanke på å forbedre kunnskapen på dette feltet.
Det er sterke koblinger mellom karbonkretsløp og økosystem, og et viktig tema er å vurdere konsekvenser av endringer i disse systemene.
Klima: Klimaet er en statistisk beskrivelse av hvordan været varierer over tid, og er typisk beskrevet av middelverdier (normaler), ekstremverdier (maksimum og minimum), og langtidsvariasjoner (trender) av temperatur, nedbør, vind, skydekke og så videre. Det globale klimasystemet består av de fem komponentene atmosfære, hav, kryosfære (is og snø), landjord, og biosfære (plante og dyreliv). I klimastudiet ved Geofysisk Institutt blir de lagt vekt på de fysiske prosessene som styrer klimaet, der atmosfærens og havets roller samt sjøisen er i fokus. Studiet vil gi studentene en bred innføring i meteorologi, oseanografi og statistikk, og de vil få god kjennskap til klimavariabilitet og mulige klimaendringer, bl.a. på grunn av endret drivhuseffekt, både globalt og regionalt. Mastergradsoppgaver vil kunne dreie seg om analyse og beregninger basert på observerte data eller simuleringer med numeriske klimamodeller av dagens og fremtidens klima.
De uteksaminerte kandidatene fra klimastudiet skal ha en bred kjennskap til klimasystemet, og være i stand til å ta aktivt del i samfunnsdebatten om klimaendringer. Meteorologi: Meteorologi er læren om bevegelser og prosesser som foregår i atmosfæren. Vi bruker de fysiske lovene formulerte i matematiske ligninger for å beskrive ulike fenomener, slik at gode kunnskaper i matematikk og fysikk er en forutsetning for å studere meteorologi. Ved Universitetet i Bergen kan du ta mastergrad i meteorologi innen følgende områder: Studier av værsystemer og bruk av numeriske modeller for å varsle utviklingen av værsystemene, studier av lokale vær- og klimaforhold, studier av klima på større skalaer, og studier av strålingsprosesser i atmosfæren.
Målsetningen er primært å gi kandidater med mastergrad i meteorologi faglig kompetanse til å jobbe innen værvarsling eller forskning i meteorologi. Slike kandidater vil også ha kompetanse til en rekke andre typer jobber, for eksempel som lærere i grunnskolen eller videregående skole.
For å oppnå mastergrad i geofysikk må emnene GEOF 110, GEOF 120 og GEOF 130 eller tilsvarende være gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet. For studieretningen kjemisk oseanografi gjelder i tillegg at emnene BIO 202 må være gjennomført og bestått i løpet av bachelor- eller masterstudiet.
Masteroppgaven består av et selvstendig vitenskapelig arbeid som normalt skal ha et omfang på 60 studiepoeng, men det kan også gis oppgaver med et omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet øker da med 30 studiepoeng.
Det vil bli gitt personlig veiledning under studiet. I gjennomsnitt kan man forvente 1 time per uke i 3 semester, dvs 60 timer totalt.
Lektor (forutsetter tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning), fagoseanograf/oseanograf innen offentlig og privat virksomhet bl.a. forskning, oljeindustri, værvarsling, miljøforvaltning.
studieveileder@gfi.uib.no
For mer informasjon se http://www.gfi.uib.no eller ta kontakt på e-post eller telefon: studieveileder@gfi.uib.no, tlf. 55 58 26 04.