Masterprogrammet fører fram til graden master i matematikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Programmet retter seg mot studenter med en interesse i matematikk, og som vil kvalifisere seg for forskning, utvikling eller undervisning i matematikk eller innen et felt der matematikk er sentralt.

Innen masterprogrammet i matematikk kan du velge mellom følgende studieretninger, som gjenspeiler forskningsgruppene i ren matematikk:

• Algebra: er et klassisk felt knyttet til studiet av polynomer i flere variabler. Obligatoriske emner: nb/emne/MAT224MAT224 Kommutativ algebra og minst ett av nb/emne/MAT242MAT242 Topologi eller nb/emne/MAT243MAT243 Mangfoldigheter.
• Algebraisk geometri: er et fagfelt der man benytter teknikker fra algebra og topologi, og gjerne også kompleks analyse eller tallteori, for å studere geometriske objekter som kurver, flater og høyere dimensjonelle mangfoldigheter som kan defineres ved hjelp av polynominelle likninger. Obligatoriske emner: nb\emne\MAT229MAT229 Algebraisk geometri I, nb\emne\MAT242MAT242 Topologi og nb\emne\MAT243MAT243 Mangfoldigheter.
• Matematisk analyse:sentrale tema for masteroppgaver i matematisk analyse er blant annet geometrisk funksjonsteori, approksimasjon og studiet av ulike funksjonsrom.Obligatoriske emner: nb\emne\MAT214MAT214 Kompleks funksjonsteori og nb\emne\MAT215MAT215 Mål- og integralteori.
• Topologi: er en gren av matematikken der man studerer geometriske former som kurver, flater og høyere dimensjonale rom. Obligatoriske emner: nb\emne\MAT242MAT242 Topologi og nb\emne\MAT243MAT243 Mangfoldigheter.
• Skolerettet matematikk: denne studieretningen har ikke lenger opptak av nye studenter.

Se hver studieretning for mer informasjon og opptakskrav.

 nb\emne\MAT242

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F

Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Innanfor masterprogrammet i matematikk kan ein velje mellom følgjande studieretningar:

- Algebra/algebraisk geometri

- Matematisk analyse

- Toplogi

Studierettleiar ved matematisk institutt

studieveileder@mi.uib.no