Studieprogram: MAOD-ODONT Integrert masterprogram i odontologi - Høst 2017




Namn på grad

Profesjonsstudiet i odontologi fører fram til graden master i odontologi. Studiet er femårig (300 studiepoeng).

Mål og innhald

Det integrerte mastergradsstudiet i odontologi er et profesjonsstudium som fører frem til universitetsgraden Mastergrad i odontologi. Studiet er femårig (300 studiepoeng).

Studiet skal frembringe bredt kompetente allmennpraktiserende tannleger som skal kunne ta ansvar for oral helse i et helhetsperspektiv. Samtidig skal det gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning.

Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av tannlegeyrket. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset samfunnets og befolkningens behov for å forebygge og behandle orale sykdommer og tilstander. 

Studiet skal gi grunnlag for videre oppdatering, læring og utdanning i yrkesutøvelsen ved blant annet å få kunnskap om og forståelse for forskningsprosesser som er aktuelle for faget.

Det integrerte mastergradsstudiet i odontologi ved Universitet i Bergen inneholder undervisningsprogram i biologiske basalfag (1. og 2. studieår), parakliniske fag (2.-5. studieår) og kliniske fag (3.-5. studieår). Det faglige innholdet og nivået er først og fremst rettet inn mot at kandidatene skal oppnå et kompetansenivå som danner et godt utgangspunkt for å starte en yrkeskarriere som allmennpraktiserende tannlege, forsker eller som spesialist i et klinisk fag.

Læringsutbyte

Etter fullført integrert mastergrad i odontologi skal kandidaten ha ervervet bred biologisk og odontologisk basiskompetanse. Denne basiskompetansen består i teoretiske kunnskaper i biomedisinske, parakliniske, kliniske og adferdsfaglige disipliner samt praktisk-kliniske teoretiske og manuelle/praktiske ferdigheter og en generell (helsefaglig) kompetanse.

Kunnskaper
Kandidaten skal på basis av teoriundervisningen kunne bygge opp en vitenskapelig tenkemåte og holdning. Etter å ha gjennomført odontologistudiet skal kandidaten kunne redegjøre for, analysere, kjenne til, forstå og anvende relevante kunnskaper innen biomedisinske, parakliniske, kliniske og atferdsfaglige disipliner og emner.

Ferdigheter
Kandidaten skal på basis av teoretisk og klinisk kompetanse kunne forebygge, undersøke, diagnostisere og behandle pasienter med orale sykdommer/tilstander i allmennpraksis.

Generell kompetanse
Kandidaten skal kunne demonstrere at hun/han har ervervet adekvate etiske og profesjonelle holdninger i løpet av studiet. Hun/han må ved endt studium ha vist frem egenskaper som gjør kandidaten skikket til tannlegeyrket. Etisk og profesjonell yrkesutøvelse som tannlege fordrer empati, respekt, samarbeidsevne, bevissthet i relasjon til kvalitet og presisjon og erkjennelse av behovet for vedlikehold og oppdatering av kunnskaper og ferdigheter gjennom hele yrkeskarrieren. Kandidaten må kunne kommunisere med ulike grupper via ulike medier og må være i stand til å kritisk vurdere egen virksomhet/praksis. I tillegg må kandidaten kunne bidra inn mot forskningsprosjekter relatert til oral helse og kunne vurdere oral helse i relasjon til samfunnsmessige forhold.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.

Obligatoriske emne

For masterstudiet i odontologi er alle emner obligatoriske. Utdanningsplanen eller rekkefølgen på eksamenene kan ikke endres.De fleste emnene i studiet har obligatorisk undervisning. Studenten må ha fulgt obligatorisk undervisning og studieplanfestede prøver må være bestått før studentene kan fortsette med klinisk tjeneste eller gå opp til eksamen. I laboratorieundervisning må kursene være godkjent og i klinisk tjeneste er det både obligatorisk undervisning og kvalitative og kvantitative krav som må være oppfylt. De ulike fagområder/blokker har presiserte krav til oppmøte på obligatorisk undervisning samt kvalitative og kvantitative krav basert på faglige vurderinger.

Krav til progresjon i studiet

Delstudium i utlandet

Gjennom studieopphald ved utanlandske universitet får du sjansen til å oppleve fagmiljø som fungerer annleis enn her heime. Eit utanlandsopphald gir kunnskap om andre tenkemåtar og andre prinsipp, kunnskap som du kan bygge vidare på seinare i yrkeslivet. Utvekslinga er tilpassa den siste delen av profesjonsstudiet, der du jobbar relativt sjølvstendig i klinisk teneste.

Undervisningsmetodar

I undervisninga legg vi vekt på å bruke undervisningsformer med mykje studentaktivitet. Blant anna brukar vi meir tverrfaglege læremåtar og prøver å oppnå integrasjon av den faglege fordjupinga. Undervisninga er både teoretisk (forelesingar og seminar) og praktisk (arbeid i laboratorium og klinikkar). Før du får ta eksamen i eit fag eller i ei undervisningsblokk, må det praktiske arbeidet i den aktuelle disiplinen vere godkjent.

Karakterskala

A-F

Grunnlag for vidare studium

Det tas opp kandidatar for spesialisering innan ulike kliniske fagområde ved Det medisinske fakultet.

Relevans for arbeidsliv

Tannlegeyrket er rikt på utfordringar. Dei fleste tannlegar arbeider i privat praksis eller i den offentlege tannhelsetenesta. Nokre arbeider i undervisning, forsking eller administrasjon. Det er for tida etterspurnad etter tannlegar, og framtidsutsiktene er gode. Tannlegar har ordna arbeidstid og gode lønnsvilkår.

Evaluering

Skriftlig evaluering via Mi side.

Skikkavurdering og autorisasjon

Som utdanningsinstitusjon skal vi vurdere om du er skikka til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føre seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (gjeldande frå 1. august 2006).

Når du er ferdig med studiet, blir du autorisert som tannlege. Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har meir informasjon om autorisasjonsordninga.

Administrativt ansvarleg

Det medisinske fakultet.

Mål og innhald

Studiet gir på den eine sida teoretisk skolering i biologiske, medisinske og odontologiske fag, på den andre sida praktisk trening i laboratoriet og klinikkane. Målet er at du skal tileigne deg det teoretiske, praktiske og åtferdsmessige grunnlaget som er nødvendig for å arbeide som tannlege. Du må derfor kunne tileigne deg teori og teknisk og klinisk kompetanse. Dessutan må du like å arbeide med menneske. Studiet inneber diagnostisering og behandling av sjukdommar i tenner, kjeve, munnslimhinner og områda rundt. Studiet skal vidare gi grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskarutdanning i dei odontologiske faga.

Krav til forkunnskapar

For å kunne søkja opptak til profesjonsstudiet i odontologi må du ha generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ.

Kvart år vert det teke opp 48 studentar til profesjonsstudiet i odontologi. Inntil 8 av studentane vert tekne opp frå dei tre nordlegaste fylka.

Poenggrense ved siste opptak

Primærvitnemål: 59,8

Ordinær kvote: 68,3

Poenggrensa vil kunne variere frå år til år.

Undervisning

I undervisninga legg vi vekt på å bruke undervisningsformer med mykje studentaktivitet. Blant anna brukar vi meir tverrfaglege læremåtar og prøver å oppnå integrasjon av den faglege fordjupinga. Undervisninga er både teoretisk (forelesingar og seminar) og praktisk (arbeid i laboratorium og klinikkar). Før du får ta eksamen i eit fag eller i ei undervisningsblokk, må det praktiske arbeidet i den aktuelle disiplinen vere godkjent.

Krav om rekkefølgje - emne

1. studieår:

Det første året er felles for studentar innan odontologi og medisin.

Her får du undervisning i grunnleggjande medisinske og odontologiske emne i kjemi, biokjemi, anatomi og fysiologi (blokken Human biologi og Biobas). I tillegg kjem medisinsk nomenklatur (latinske faguttrykk), medisinsk statistikk og ex.phil. Du vert også gjort kjent med dei kliniske fagområda og med studentklinikken ved Odontologisk Universitetsklinikk.

2. studieår:

I dette året får du undervisning i anatomi og fysiologi (blokken kroppsbygnaden og kroppsfunksjonane). I vårsemesteret byrjar integrert undervisning i odontologiske biomateriale (materiale som vert brukte i munnhola) og propedeutisk kurs (førebuing til klinikk). Det vert også undervist i allmenn patologi og immunologi (allmenn sjukdomslære), og i oral biologi.

3. studieår:

Undervisninga dette året består for ein stor del av praktisk aktivitet, med omfattande integrering av parakliniske og kliniske fagområde. Behandlinga av pasientar kjem i gang, og det vert fokusert på kliniske rutinar, hygiene, pasientkommunikasjon, undersøkingar, planlegging av behandling og journalføreskrifter. Det vert undervist i mikrobiologi (læra om mikroorganismar), farmakologi (læra om lækjemiddel), odontologisk røntgendiagnostikk og blokken Plakk/plakksjukdommar/profylakse.

4.-5. studieår:

Det meste av tida i dei to siste studieåre går med til pasientbehandling og teoretisk undervisning i ulike kliniske fag. Desse faga omfattar kariologi (kariesbehandling), endodonti (rotfylling), protetikk (tannerstatningar), periodonti (sjukdommar i tannkjøtet), pedodonti (barnetannpleie), gerodontologi (tannpleie for eldre), kjeveortopedi (tannregulering), oral kirurgi og oral medisin (munnholekirurgi og munnholesjukdommar), odontologisk røntgendiagnostikk, oral patologi (sjukdommar i tenner, munn og kjeve) og samfunnsodontologi (tannhelse som gruppefenomen). Undervisninga i dei store kliniske faga vert samordna under blokken allmennodontologi.

Ved byrjinga av 5. studieår har studentane tre veker praksisstudium ved klinikkar i Den offentlege tannhelsetenesta (folketannrøkta).

Studieplanen på profesjonsstudiet i odontologi er fast, slik at studentane på kvart årskull må følgja same studieopplegg og ta eksamen til fastsette tider.

Yrkesvegar

Tannlegeyrket er rikt på utfordringar. Dei fleste tannlegar arbeider i privat praksis eller i den offentlege tannhelsetenesta. Nokre arbeider i undervisning, forsking eller administrasjon. Det er for tida stor etterspurnad etter tannlegar, og framtidsutsiktene er svært gode. Tannlegar har ordna arbeidstid og gode lønnsvilkår.

Delstudium i utlandet

Gjennom opphald på utanlandske universitet får du sjanse til å oppleve fagmiljø som fungerer annleis enn her heime. Opphaldet gir kunnskap om andre tenkjemåtar og andre prinsipp, og det er noko du kan byggje vidare på i seinare yrkesliv. Utvekslinga blir innpassa i den siste delen av profesjonsstudiet, der du kan jobbe relativt sjølvstendig i klinisk teneste.

Det medisinsk-odontologiske fakultet har per i dag utvekslingsavtalar for odontologistudentar ved følgjande lærestader:

Reglement

Utfyllende regler til Reglement for gradsstudier ved Universitetet i Bergen - Det odontologiske fakultet

Vedtatt av styret for Det odontologiske fakultet 16.12.03

1

Studiene

Odontologistudiet har en normert studietid på fem år (300 studiepoeng), der hvert studieår er delt i to semester. Studiet fører fram til graden master i odontologi.

Tannpleierstudiet har en normert studietid på tre år (180 studiepoeng), der hvert studieår er delt i to semester. Studiet fører fram til graden bachelor i tannpleie.

2

Obligatorisk undervisning

Kurs, demonstrasjoner, klinisk tjeneste og ekskursjoner er obligatorisk undervisning dersom ikke annet er bestemt i studieplanen.

Før en student kan gå opp til eksamen i et fag/blokk, må studentens deltakelse i obligatorisk undervisning være godkjent. Når obligatorisk tjeneste ikke kan godkjennes, skal studenten underrettes snarest mulig, og senest en uke før eksamen i vedkommende fag/blokk.

Propedeutisk kurs må være godkjent før pasientbehandlingen tar til (gjelder tannpleierstudiet).

Prosjektoppgaven må være godkjent for at studenten kan fremstille seg for avsluttende eksamener i siste semester.

Obligatoriske kurs, som ikke er bestått, må gjentas i sin helhet.

En student som ikke får godkjent propedeutisk eller klinisk tjeneste, flyttes ned et studieår.

3

Prøver

Fagområdene/blokkene står fritt når det gjelder å arrangere prøver før eller under den kliniske tjenesten og i tilknytning til obligatoriske kurs.

Hovedretningslinjer for denne typen prøver er som følger:

* Studentene skal være informert om pensum for prøven

* Skriftlige prøver kan ha en varighet inntil 3 timer

* Prøvene skal vurderes som bestått/ikke bestått

* Prøvene skal vurderes av fagområdets/blokkens lærere

* Nye/utsatte prøver skal finne sted innenfor en ramme på 2 - to - uker.

* I propedeutiske kurs blir det foretatt en bedømmelse av arbeider som er utført i de respektive kurs.

Dersom angjeldende fagområde/blokk, etter en skriftlig prøve og 2 gjentatte prøver (muntlig eller skriftlig), ikke kan gå god for at studenten har tilstrekkelige kunnskaper til å starte eller fortsette med pasientbehandling, flyttes studenten ned et studieår.

4

Studieprogresjon

I odontologistudiet skal studenter være à jour med alle fag til og med 2. studieår, inkl. examen philosophicum, for å kunne fortsette på 3. studieår. Ved ikke bestått ny eksamen i starten av 5. semester flyttes studenten ned et studieår.

I tannpleierstudiet og f.o.m. 3. studieår i odontologistudiet gjelder følgende:

- Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen i et fag/en blokk skal gå opp til ny eksamen i starten av påfølgende semester.

- Ved ikke bestått ny eksamen flyttes studenten ned et studieår.

- Studenter som ikke har bestått to eller flere eksamener i samme semester flyttes ned et studieår.

Studenter som flyttes ned et studieår følger studieplanen til sitt nye kull. Fagområdene/blokkene kan etter en vurdering frita studenten for hele eller deler av undervisningen.

En student kan ikke gjenta samme studieår mer enn 1 - én - gang.

5

Eksamen

I studiene ved Det odontologiske fakultet skal det avlegges eksamen i fag/blokker til fastsatte tider i henhold til de vedtatte studieplaner for hvert studium.

Fakultetet avholder hovedsakelig individuelle skriftlige eksamener i profesjonsstudiene, men det kan vedtas andre evalueringsformer i fag/blokker. For blokkene skal det være integrerte eksamener.

6

Ny eksamen

Det er anledning til å fremstille seg for ny eksamen senest ett semester etter avholdelse av ordinær eksamen. Unntatt fra denne bestemmelsen er examen philosophicum på odontologistudiet (se punkt 4).

Studenter som ikke har bestått alle eksamener skjemalagt til 10. semester (odontologistudiet) eller 6. semester (tannpleierstudiet), får anledning til å gå opp til ny eksamen i påfølgende høstsemester.

En student kan ikke fremstille seg til samme eksamen i odontologi/tannpleie mer enn tre ganger sammenlagt ved norske universiteter. Studenter som forøvrig er à jour med studiet vil få innvilget søknad om å få gå opp en fjerde gang.

Se forøvrig Reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen, fastsatt av Universitetsstyret 03.04.03.

7

Karakterfastsetting og sensur

I odontologistudiet blir eksamener i studiets fag/blokker, inkl. prosjektoppgaven, vurdert til bestått/ikke-bestått. Dette gjelder ikke examen philosophicum, som blir vurdert etter skalaen A - F, der F er ikke-bestått.

I tannpleierstudiet blir eksamener i studiets fag/blokker vurdert etter skalaen A - F, der F er ikke-bestått.

Sensuren offentliggjøres med kandidatnummer og karakter.

Se for øvrig kapittel 10, §50-52, i Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995.

8

Vitnemål

På vitnemål for profesjonsstudiene føres opp samlet vurdering (bestått) og gradstildeling (bachelor/master). Karakterene i fag/blokker føres opp i vedlegg til vitnemålet, samt tittel på prosjektoppgaven.

Originalt vitnemål utstedes kun en gang.

9

Fritak fra eksamen

Fakultetet kan frita for eksamen når tilsvarende krav er oppfylt ved samme eller annen institusjon.

Fageksamener avlagt ved godkjente odontologiske læresteder i utlandet kan godkjennes på linje med eksamener avlagt ved ett av de norske odontologiske fakulteter.

I vurderingen av søkere med utdanning fra ikke-godkjent lærested, se "Retningslinjer om prøver for tannleger med utdanning fra læresteder som ikke er godkjent av Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet", fastsatt av De odontologiske fakulteter 28.03.00.

10

Studiepermisjoner

Korttidspermisjoner defineres som permisjoner som har en varighet fra 2 dager til 3 uker. Studenter som søker korttidspermisjon, foreviser søknaden for alle de involverte fagområder/blokker for å få deres påtegning. Fakultetet avgjør endelig om søknaden skal innvilges.

Langtidspermisjoner er permisjoner med varighet mer enn 3 uker. En student som søker langtidspermisjon, må sende søknad om dette til fakultetssekretariatet senest 1 måned før permisjonen tenkes påbegynt.

Søknad om studiepermisjon innvilges for inntil ett år om gangen. Permisjon utover ett år gis kun i spesielle tilfeller.

11

Fravær

Ved fravær fra studiet på ett år eller mer kan fakultetet kreve at studenten gjentar obligatorisk undervisning og tidligere beståtte eksamener.

Ethvert langvarig fravær fra studiet kan medføre at en student må innpasses i et av de følgende kull. Fakultetet avgjør, i samråd med berørte fagområder/blokker, om fraværet har vart så lenge at studenten ikke kan følge sitt kull.

Innpassing skjer i denne rekkefølgen:

1. Studenter som har vært fraværende på grunn av langvarig sykdom, graviditet eller tvingende velferdsgrunner.

2. Studenter som har hatt permisjon av andre grunner enn de som er nevnt under punkt 1.

12

Dispensasjon

Det odontologiske fakultet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i disse utfyllende reglene.