Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi, og studentane vil i første semesteret gjennomføre felles undervisning og seminar med vekt på aktuelle perspektiv i psykologisk forsking, vitskapsteori og forskingsmetode. Dei påfølgjande semestera vil gje studentane ei fordjuping innan studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi, psykologisk vitskap eller åtferd- og nevrovitskap. I det siste studieåret vil studentane bli knytt til ei av fakultetets forskingsgrupper. Studentar på studieretninga åtferd- og nevrovitskap vil skrive ei masteroppgåve på 60 sp, medan studentar på studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi og psykologisk vitskap vil kunne velje mellom å skrive ei 60 sp eller 30 sp masteroppgåve. Dei som skriv 30 sp masteroppgåve, må ta førehandsgodkjende valemne tilsvarande 30 sp, og desse kan gjennomførast ved godkjende lærestader i utlandet. Studieprogrammet skal byggje på forsking og ekspertise i basale og bruksretta felt i psykologi til å utdanne kandidatar med høg kompetanse i psykologi, samt danne grunnlag for vidare fordjuping (PhD-studium og anna forsking i psykologi). Studiet kvalifiserer for ulike typar arbeid der informasjonskompetanse, kritisk tenking, formidling og evna til å arbeide både sjølvstendig og i team er etterspurde evner.

Studieretning arbeids- og organisasjonspsykologi:
Studiet har som mål å gje deg forskingsbasert kunnskap om korleis ein kan forstå og utvikle enkeltmenneske, grupper og organisasjonar i ein arbeidsmessig samanheng. Det vil bli særskilt fokusert på rolla som endringsagent, og på kartleggings- og intervensjonsmetodar for leiar-, gruppe- og organisasjonsutvikling.

Studieretning psykologisk vitskap:
Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi eller tilsvarande for studentar som ønskjer ei vidare utdanning i faget. Studiet har fokus på forsking og går i djupna på tradisjonar, nytenking, metodar og bruk av analytiske verktøy i faget. Studiet byggjer på både grunnforsking og bruksretta forsking innanfor psykologifeltet. Tilbodet av fordypningsemna på studieretninga i psykologisk vitskap er basert på forskningsgruppene ved instituttet og vil av den grunn variere noko frå år til år. Våren 2017 vil følgande emner bli tilbudt: MAPSYK312, MAPSYK313, MAPSYK316 og MAPSYK317

Studieretning Åtferd og nevrovitskap

Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi (med biologisk psykologi som ein føresetnad). Føremålet med programmet er å gi ei oversikt over samanhengen mellom hjernen til mennesket og åtferd og kognisjon. Fordjupingsemna gjev eit innblikk i teorigrunnlaget for grunnleggjande forsking på menneskehjernen, i tillegg til forsking knytt til psykiatriske, nevrologiske og andre kliniske tilstandar. Laboratorieøvingar og praktiske demonstrasjonar gir kompetanse i forskingsmetodar i nevrovitskap, inkludert nevroradiologi.

Kunnskap:

Kandidaten skal ved fullført grad:

• ha avansert kunnskap innanfor ei av dei tre studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi, psykologisk vitenskap eller åtferd og nevrovitenskap.
• ha inngåande kunnskap om dei vitskaplege teoriane og metodane i psykologifaget.
  

Dugleik:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

• nytte sine kunnskapar og evner på nye område for å gjennomføre avanserte prosjekt og oppgåveløysingar.
• analysere faglege problemstillingar og forskingsspørsmål med basis i psykologifaget, i faghistoria, fagtradisjonane, eigenarten til faget og plassen det har i samfunnet.
• analysere eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar innanfor psykologifaget, og arbeide sjølvstendig med teoretisk og praktisk problemløysing.
• bruke relevante metodar for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte.
• analysere og halde seg kritisk til ulike informasjonskjelder og nytte desse til å strukturere og formulere fagleg baserte resonnement.
• gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing som er i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og reglar.
  

Generell kompetanse:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

• analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar innan psykologifaget.
• formidle frå eige sjølvstendig arbeid og meistre uttrykksformene i psykologifaget.
• kommunisere faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor psykologifaget, både med spesialistar og til allmenta.
• bidra til fagleg nytenking og innovasjonsprosessar.

Opptaksgrunnlaget til master i psykologi er:

• Bachelorgrad i psykologi eller tilsvarande (inkludert cand. mag.-grad).
• Spesialisering på 90 studiepoeng i psykologi eller tilsvarande.
• C-krav, minimum 3,0 i gjennomsnittskarakter på spesialiseringa.
• Bacheloroppgåve i psykologi eller tilsvarande på minst 10 studiepoeng
• Minstekrav til norsk og engelsk for søkarar som har heile eller delar av sitt opptaksgrunnlag frå eit land utanfor Norden: Master i psykologi er eit norskspråkleg masterprogram med følgjande norskkrav. Det presiseras at søkarane må ha god skriftleg og munnleg førestellingsevne og må aktivt kunne delta i undervisning og gruppearbeid.

Emne på første semester må vere greidd før ein begynner på masteroppgåva.

Det vert tilrådd at studentar som vel 30 sp masteroppgåve skriv denne i haustsemesteret (3.semester). Anna rekkefølje må godkjennast av fagmiljøet.

Vurderingsforma for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa. Det vert nytta ulike vurderingsformer som skuleeksamen, heimeeksamen og mappevurdering.

Studierettleiar kan kontaktast på:

E-post: studierettleiar.psyfa@uib.no
Telefon: 55 58 27 10

Litteraturliste finn du på våre nettsider.

Lista vil vere klar innan 01.06/01.12 for det komande året.