Studieprogram: MASV-MEVI Masterprogram i medievitenskap - Høst 2017




Omfang og studiepoeng

120 studiepoeng.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haust

 

 

Mål og innhald

Siktemålet med masterstudiet i medievitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen. Vidare skal studiet fremja forståing for samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Desse fagområda vert dekt av forskjellige valkurs som gjev fordjuping i sentrale medievitskaplege perspektiv og emneområde, slik at det samla utvalet av kurs speglar bredda i medievitskapen. Kursa kan vere knytt til forskingsprosjekt ved instituttet. Ulike undervisnings- og vurderingsformer vert nytta. Nokre kurs vil gje studentane høve til å ta del i forskingsarbeid eller andre praktiske øvingar. Masteroppgåva representerer ei spesialisering innan studiet. Studiet vektlegg å vidareutvikla skriftleg og munnleg formuleringsevne, og gjev trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve.

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført masterprogrammet skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleik og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

 

Dugleikar

Kandidaten har, særleg gjennom arbeidet med masteroppgåva, som er et sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing:

 

Generell kompetanse

Kandidaten

Opptakskrav

Opptak på masterstudiet i medievitskap krev bachelorgrad i medievitskap, nye medier, journalistikk eller film- og tv-produksjon. Det er opptak til masterstudiet kvart haustsemester.

Studentar med bachelorgrad i nye medier må i den valfrie delen av studiet ta 30 studiepoeng i medievitskaplege emne for å kvalifisera til opptak på masterstudiet i medievitskap.

Søkjarar må ha minst C som gjennomsnittskarakter snitt på spesialiseringen som utgjer opptaksgrunnlaget for å vera kvalifiserte til opptak.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av eitt obligatorisk emne og tre valemne.

Obligatoriske emne

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Endeleg godkjenning av mastergraden føreset at kandidaten gjev ein 30 minutts muntleg presentasjon av masteroppgåva, etterfølgt av ein 15 minutts diskusjon mellom kandidat og medlemane i eksamenskommisjonen. Den muntlege presentasjonen føregår normalt ei veke etter at kandidaten er blitt gjort kjent med vurderinga til eksamenskommisjonen. Presentasjonen, som er eit studiekrav, skal godkjennast av eksamenskommisjonen.

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er eit skriftleg arbeid på om lag 80 sider/om lag 32000 ord. Masteroppgåva skal kunna gjennomførast med eitt års heiltidsarbeid, og gjev ei utteljing på 60 studiepoeng. Instituttet har utarbeidd ein rettleiingskontrakt som skal underskrivast av student og rettleiar, og som klargjer rettar og plikter for begge partar. Oppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing. Dette betyr at vurderingskriteriane er dei same som ved vurdering av vitskapleg kvalitet elles, i lys av omfangsavgrensing og tidsramme for arbeidet.

Krav til vitskapleg framstilling inneber at masteroppgåva må a) innehalda rimeleg klart formulerte problemstillingar, b) demonstrera evne til oversiktleg og samanhengande framstilling, c) demonstrera kjennskap til hovudtrekk ved relevant forsking på feltet, d) innehalda analyse, argumentasjon og dokumentasjon i tråd med problemstillingane i oppgåva, e) eksplisera og gjera greie for eigne teoretiske og metodiske hovudval, som skal vera adekvate ut frå problemstillingane og f) demonstrera forståing av sentrale omgrep og konsistent bruk av desse i framstillinga.  

Tittel på masteroppgåva vert synt på vitnemålet.

 

Avsluttande mastereksamen føregår slik:

 

 

Rekkefølgje for emne i studiet

Kvart vårsemester tilbyr instituttet eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve - MEVI300 Prosjektutvikling. Kurset og pensum gjev råd og kunnskap om korleis ein planlegg og gjennomfører eit forskingsprosjekt, og bør takast i andre semester av studiet. Det blir lagt vekt på utforming av problemstillingar og å visa samanhengar mellom problemstillingar, undersøkingsstrategiar, analysemåtar og datagrunnlag.

Kurset har som hovudsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ei prosjektskildring for masteroppgåva. Prosjektskildringa skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 15 studiepoeng. Godkjent prosjektskildring gjev karakteren "godkjent", og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

Dei andre kursa vil vere fordelt på ulike medievitskapelege tradisjonar, perspektiv, tema og tilnærmingar. Studentar skal velje tre slike emne, to om hausten og eit om våren.

 

 

 

Undervisningsmetodar

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminar og rettleiing.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: heime-, skriftleg- og emneoppgåver.

Karakterskala

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

 

Relevans for arbeidsliv

Ein mastergrad i medievitskap kvalifiserer for arbeid innan medie-, kultur- og informasjonssektoren, samt for forsking og undervisning innan det medievitskaplege fagfeltet.

Administrativt ansvarleg

E-post: post@infomedia.uib.no Tlf.: 55 58 91 00

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 1. juni for studiestart i august og 1. november

for studiestart i januar. Viss du har utdanning avlagt utanfor UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for master-programmet, må du søkje om innpassing innan 1. mai/

1. oktober. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i

inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master

Mål og innhald

Siktemålet med masterstudiet i medievitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen. Vidare skal studiet fremja forståing for samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Studiet vektlegg å vidareutvikla skriftleg og muntleg formuleringsevne, og gjev trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve.

Opptaksgrunnlag

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/ 1 1/2 års studie) i medievitskap. I den seinare tida er det blitt gitt direkte opptak til mastergradsstudiet i medievitskap for studentar med tilstrekkeleg spesialisering/fordjuping i medievitskap, f.eks. NTNU, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger. Vi må understreke at godkjenning kan vere avhengig av val av studieretning/emne, slik at det framleis blir kravd individuelle søknader

(sjå punktet om Søknadsprosedyre). Mediestudium frå

andre institusjonar har gitt innpassing mot at studenten tek eitt eller to emne på 200-nivå i medievitskap. Kravet om individuell søknad gjeld også her.

Krav til forkunnskapar

Opptak på masterstudiet i medievitskap krev bachelorgrad i medievitskap, nye medier, journalistikk eller film- og tv-produksjon. Det er opptak til masterstudiet kvart semester.

Studentar med bachelorgrad i nye medier må i den valfrie delen av studiet ta 30 studiepoeng i medievitskaplege emne (MEVI103 Medietekstar: teori og analyse, MEVI104 Medier, representasjon og identitet, MEVI211 Pressehistorie eller INFOMEVI201 Teknologi, kultur og samfunn), for å kvalifisera til opptak på masterstudiet i medievitskap.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av eitt obligatorisk emne og tre valemne.

Undervisning

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av 4 emne.

Kursdelen

Kvart semester tilbyr instituttet eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve -INFOMEVI300 Prosjektutvikling og forskingsdesign. Kurset og pensum gjev råd og kunnskap om korleis ein planlegg og gjennomfører eit forskingsprosjekt, og bør takast i første semester av studiet. Det blir lagt vekt på utforming av problemstillingar og å visa samanhengar mellom problemstillingar, undersøkingsstrategiar, analysemåtar og datagrunnlag.

Kurset har som hovedsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ein prosjektbeskrivelse for masteroppgåva. Prosjektbeskrivelsen skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 15 studiepoeng. Godkjent prosjektbeskrivelse gjev karakteren godkjent, og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

RELEVANT FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP

Dei tre andre kursa i mastergraden kan veljast fritt blant Instituttet sitt undervisnings-tilbod på masternivå, men bør så langt råd er, fagleg og tematisk byggja opp om emnet for masteroppgåva. Instituttet gjev kvart semester eit stort og variert undervisningstilbod, fordelt på på fire emneområde: (1) Institusjons- og produksjons-studier (MEVI31x), (2) Tekstteori og analyse (MEVI32x), (3) Publikums- og resepsjonstudier (MEVI33x) og (4) Medier, kultur og samfunn (MEVI34x). Studentane skal altså velja tre slike kurs, og desse kursa skal dekka minst to av emneområda. Instituttet avgjer grunngjevne søknader om dispensasjon frå dette kravet. For dei som ønskjer å utforska det fagleg spanande området mellom medievitskap og informasjonsvitskap, er det utvikla eit særskilt masterkurs - INFOMEVI344 Theories and Practices of Media and Information Technologies, som går kvar haust.

RELEVANT FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Dei øvrige kursa er

MEVI3xx: Filmteori

MEVI3xx: Filmanalyse

MEVI3xx: Valgemne

Kvart av kursa er på 15 studiepoeng og har eit pensum på ca. 1000 sider. Kursa vert evaluerte anten på grunnlag av ei kursoppgåve eller ei vekes heimeksamen. Val-emnet vert tilliks med dei andre kursa gjeve i nær tilknyting til pågåande forsking ved instituttet.

Masteroppgåve

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Masteroppgåva er eit skriftleg arbeid på 60-70 sider. Masteroppgåva skal kunna gjennomførast med eitt års heiltidsarbeid, og gjev ei utteljing på 60 studiepoeng. Instituttet har utarbeidd ein rettleiingskontrakt som skal underskrivast av student og rettleiar, og som klargjer rettar og plikter for begge partar. Oppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing. Dette betyr at vurderingskriteriene er dei same som ved vurdering av vitskapleg kvalitet elles, i lys av omfangsavgrensing og tidsramme for arbeidet.

Krav til vitskapleg framstilling inneber at masteroppgåva må a) innehalda rimeleg klart formulerte problemstillingar, b) demonstrera evne til oversiktleg og saman-hengande framstilling, c) demonstrera kjennskap til hovedtrekk ved relevant forsking på feltet, d) innehalda analyse, argumentasjon og dokumentasjon i tråd med problemstillingane i oppgåva, e) eksplisera og gjera greie for for eigne teoretiske og metodiske hovedval, som skal være adekvate ut frå problemstillingane og f) demonstrera forståing av sentrale omgrep og konsistent bruk av desse i framstillinga. Det er utarbeidd ei eiga rettleiing for arbeidet med masteroppgåva, som ein kan få ved å venda seg til Instituttet.

Oppbygging av studiet

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av 4 emne.

Kursdelen

Kvart semester tilbyr instituttet eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve -INFOMEVI300 Prosjektutvikling og forskingsdesign. Kurset og pensum gjev råd og kunnskap om korleis ein planlegg og gjennomfører eit forskingsprosjekt, og bør takast i første semester av studiet. Det blir lagt vekt på utforming av problemstillingar og å visa samanhengar mellom problemstillingar, undersøkingsstrategiar, analysemåtar og datagrunnlag.

Kurset har som hovedsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ein prosjektbeskrivelse for masteroppgåva. Prosjektbeskrivelsen skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 15 studiepoeng. Godkjent prosjektbeskrivelse gjev karakteren "godkjent", og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

RELEVANT FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP

Dei tre andre kursa i mastergraden kan veljast fritt blant Instituttet sitt undervisnings-tilbod på masternivå, men bør så langt råd er, fagleg og tematisk byggja opp om emnet for masteroppgåva. Instituttet gjev kvart semester eit stort og variert undervisningstilbod, fordelt på på fire emneområde: (1) Institusjons- og produksjons-studier (MEVI31x), (2) Tekstteori og analyse (MEVI32x), (3) Publikums- og resepsjonstudier (MEVI33x) og (4) Medier, kultur og samfunn (MEVI34x). Studentane skal altså velja tre slike kurs, og desse kursa skal dekka minst to av emneområda. Instituttet avgjer grunngjevne søknader om dispensasjon frå dette kravet. For dei som ønskjer å utforska det fagleg spanande området mellom medievitskap og informasjonsvitskap, er det utvikla eit særskilt masterkurs - INFOMEVI344 Theories and Practices of Media and Information Technologies, som går kvar haust.

Obligatoriske aktivitetar

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Endeleg godkjenning av mastergraden føreset at kandidaten gjev ein 30 minutts muntleg presentasjon av masteroppgåva, etterfølgt av ein 15 minutts diskusjon mellom kandidat og medlemane i eksamenskommisjonen. Den muntlege presentasjonen føregår normalt ei veke etter at kandidaten er blitt gjort kjent med vurderinga til eksamenskommisjonen. Presentasjonen, som er eit studiekrav, skal godkjennast av eksamenskommisjonen.

Yrkesvegar

Ein mastergrad i medievitskap kvalifiserer for arbeid innan medie-, kultur- og informasjonssektoren, samt for forsking og undervisning innan det medievitskaplege fagfeltet.

Oppstart

Haust og vår

Meir informasjon

E-post: post@infomedia.uib.no Tlf.: 55 58 91 00