Det første semesteret gjennomfører du 30 obligatoriske studiepoeng, i emna http://www.uib.no/nb/emne/ECON310ECON310 Mikroøkonomisk analyse, http://www.uib.no/nb/emne/ECON330ECON330 Makroøkonomisk analyse og http://www.uib.no/nb/emne/ECON340ECON340 Økonometri I. Deretter skal du dei to neste semester gjennomføre 50 studiepoeng innan valemne i samfunnsøkonomi på masternivå, og gjennomføre forberedelsesemnet til masteroppgåva på 10 studiepoeng. Det siste halvåret skriv du ei masteroppgåve på 30 studiepoeng.

Metoden som vert nytta i faget er matematikk og/eller økonometri.

Haust

Masterprogrammet gir ei grundig fagleg fordjuping i samfunnsøkonomi gjennom ulike spesialiseringsemne og vert avslutta med ei masteroppgåve. Studiet gir deg ei solid teoretisk forankring og gjennom oppgåveløysing, aktiv deltaking i undervisninga og skriftlege arbeid, vert dine analytiske og metodiske evner, samt ditt faglege sjølvstende styrka.

Ein kan begynne på mastergraden haustsemesteret.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan orientere seg i relevant faglitteratur
• kjenner struktur og organisering av norsk og internasjonal økonomi
• kan bruke avanserte matematiske og statistiske metodar for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillingar
• kan teori om konsumentar sin etterspurnad etter varer og tenester, om tilpassing i arbeidsmarknaden, og om sparing og langsiktig konsumplanlegging
• kan teori om produsentar si åtferd og tilbod av varer og tenester
• kan teori om marknadslikevekt og teori om internasjonal handel
• kan kriteria for ein god bruk av ressursane i samfunnet
• kan teori for marknadsimperfeksjonar
• kan analysere verknader av ulike konkurranseformer i ein marknad
• kjenner dei makroøkonomiske styringsverkemidla, og kan bruke desse til å analysere politikktiltak og verknader av økonomisk politikk
• har omfattande kunnskap innanfor sjølvvalde spesialfelt

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan knyte saman teori og empiri
• har grunnlag for kritisk haldning til faget, og kan gjennom rettleiing og diskusjon oppdatere kunnskap
• kan bruke økonomiske modellar til å forstå sosiale fenomen
• kan bruke økonomiske resonnement til å diskutere og analysere økonomisk politikk
• kan bidra til utforming av verkemiddel i den økonomiske politikken
• kan kritisk vurdere det økonomiske innhaldet i økonomisk politikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjere greie for viktige forskingsetiske problemstillingar
• kan arbeide sjølvstendig og organisere og planlegge eige arbeid innanfor gitte fristar
• har evne til klar og ryddig skriftleg og munnleg framstilling, og logisk og matematisk presisjon
• kan delta i faglege diskusjonar om økonomi og politikk
• er kjend med nyare økonomisk teori og empiriske studiar om verknader av økonomisk politikk

Bachelor i samfunnsøkonomi, Bachelor i politisk økonomi eller Bachelor i informatikk, matematikk og økonomi.

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/1 1/2 års studium) i samfunnsøkonomi. Det er viktig å ha tilstrekkeleg fordjuping i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode.

Snittkarakter på minimum C i spesialiseringa i samfunnsøkonomi.

Instituttet sin forskingsprofil kan listast opp i åtte tematiske område:

• Økonomisk organisering og næringsøkonomi,
• Utviklingsøkonomi og internasjonal økonomi, inkl.internasjonal makroøkonomi
• Utdanning og arbeidsmarknad,
• Familie og kjønn,
• Miljø-, energi- og ressursøkonomi,
• Spelteori og matematisk økonomi,
• Helseøkonomi,
• Trygdeøkonomi.

Mange masterstudentar finn tema til oppgåva si innan desse områda. Instituttet gjer det dei kan for at masterprogrammet skal dekkje samfunnsøkonomifaget på ein brei måte, både gjennom tilbodet av valmoglegheiter i kursdelen og når det gjeld kva for oppgåver det er mogleg å skrive.

Masteroppgåva er eit sjølvstendig arbeid under rettleiing. Du får rettleiing i samband med utforming av masteroppgåva, samt under arbeidet med oppgåva. Du inngår ein rettleiingskontrakt med instituttet. Målsetjinga er å gi deg evne til å gjennomføre ein sjølvstendig analyse av ei økonomisk problemstilling. Oppgåva skal også fremje dine skriftlege framstillingsevner. Du vel sjølv tema, og rettleiaren vil ofte delta i konkretisering av problemstillinga. Masteroppgåver kan vere teoretiske eller innehalde ein empirisk analyse. Empiriske oppgåver omfattar ofte dataanalyse med eigna verktøy. Det typiske omfanget av masteroppgåva er 60-100 sider.

Rekkefølgje for emne i studiet

1. semester: ECON310, ECON330, ECON340.

2. semester: Tre valemne på 300-nivå innan samfunnsøkonomi

3. semester: To valemne på 300-nivå, ECON380.

4. semester: ECON391

Kursa ECON310, 330, 340 og 380 er obligatoriske dersom ein ikkje har tatt kursa tidlegare

Undervisninga vil normalt vere førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeid undervegs i studiet.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak avsluttande, skriftleg skuleeksamen.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Samfunnsøkonomar jobbar ofte med analyse- og/eller utgreiingsoppgåver innan forsking og undervisning, journalistikk, valutahandel og finansinstitusjonar. Utdanninga gir eit godt grunnlag for å gå inn i leiande stillingar innan både offentleg og privat sektor. Vidare har samfunnsøkonomar óg vist seg å vere attraktive i jobbar innan internasjonale organisasjonar - det vere seg utviklingshjelp eller i utanrikstenesta.

Institutt for økonomi

E-post: post@econ.uib.no

Tlf.: 55 58 92 00

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 1. juni for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar. Viss du har utdanning avlagt utanfor UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan 1. mai/

1. oktober. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inne-

verande semester. Meir informasjon om opptak og søknads-prosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master

Master-programmet gir en grundig faglig fordypning i samfunnsøkonomi gjennom ulike spesialiseringsemner og avsluttes med en masteroppgave. Studiet gir deg en solid teoretisk forankring og gjennom oppgaveløsing, aktiv deltakelse i undervisningen og skriftlige arbeid styrkes dine analytiske evner, metodiske ferdigheter og faglige selvstendighet.

Mastergraden kan påbegynnes både høst og vår.

Innføring i økonometri kan erstattes med et annet metodeemne når dette tilbys.

Se tabell - http://ugle.svf.uib.no/svfweb1/filer/670.doc

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/1 1/2 års studium) isamfunnsøkonomi. Det er viktig å ha tilstrekkeleg fordjuping i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode.

Krav til forkunnskaper:

Bachelor i samfunnsøkonomi, Bachelor i politisk økonomi eller Bachelor i informatikk, matematikk og økonomi.

Metoden som blir nytta i faget er matematikk og/eller

økonometri.

Masteroppgåva er eit sjølvstendig arbeid under

rettleiing. Du får rettleiing i samband med utforming av

masteroppgåva, samt under arbeidet med oppgåva. Du

inngår ein rettleiingskontrakt med instituttet. Målsetjinga er å gi deg evne til å gjennomføre ein sjølvstendig analyse av ei økonomisk problemstilling. Oppgåva skal også fremje dine skriftlege framstillingsevner. Du vel sjølv tema, og rettleiaren vil ofte delta i konkretisering av problemstillinga. Masteroppgåver kan vere teoretiske eller innehalde ein empirisk analyse. Empiriske oppgåver omfattar ofte dataanalyse med eigna verktøy. Det typiske

omfanget av masteroppgåva er 60-100 sider.

Det første året gjennomfører du ein kursdel på 60

studiepoeng. Dette utgjer seks kurs. Det andre året skriv du ei masteroppgåve om eit emne du vel sjølv. Halvparten av kursdelen er valfri, og du bestemmer sjølv kva for emne du vil ta blant instituttet sine kurstilbod. Dei obligatoriske emna er ECON310 Mikroøkonomisk analyse, ECON330 Makroøkonomisk analyse og ECON340 Økonometri I.

Samfunnsøkonomar jobbar ofte med analyse- og/eller utgreiingsoppgåver innan forsking og undervisning, journalistikk, valutahandel og fi nansinstitusjonar. Utdanninga gir eit godt grunnlag for å gå inn i leiande stillingar innan både offentleg og privat sektor. Vidare har også samfunnsøkonomar vist seg å vere attraktive i jobbar innan internasjonale organisasjonar - det vere seg utviklingshjelp eller i utanrikstenesta.

Haust og vår

E-post: post@econ.uib.no Tlf.: 55 58 92 00