Emnet gir en introduksjon til prinsippene for form og funksjon hos dyr, planter og mikroorganismer med hovedvekt på fysiologiske mekanismers tilpassning til miljøet og bevaring av likevekt. Plantefysiologidelen vil vektlegge på både høyere planter og planteplankton. Zoofysiologidelen vil legge hovedvekten på vertebrater med eksempler fra evertebratfysiologi der denne kan gi interessante modeller/spørsmål/mekanismer. Mikrobiell fysiologi tar for seg de grunnleggende fysiologiske prosesser på det cellulære nivå og interaksjon/samhandling med miljøet rundt. Emner som tas opp er mikrobielle transport mekanismer, respons til oksygen, ekstrem pH og temperatur, adaptive responser til næringstilgang, signal transduksjon og mikrobiell kjemotaxi, energi innhøsting (cellulær respirasjon, fermentering, fotosyntese), kommunikasjon på cellulært nivå. I tillegg til å se på spørsmål som er spesifikke til de tre organismegruppene vil større emner innen fysiologien bli diskutert (tatt fra Campbell ¿ Reece). Emner som blant annet vil bli tatt opp er;
Emnet undervises vårsemesteret og gir 10 studiepoeng. Det vil bli gitt 32 forelesninger (16 dobbeltimer) samt laboratorieøvelser. Forelesningene vil fokusere på hovedprosessene innenfor fysiologien i forhold til miljøet (adaptasjon) og prosessene involvert i opprettholdelse av homeostase.
Praktisk laboratoriearbeid integreres i emnet og studentene må skrive en journal fra dette arbeidet som vil telle på totalkarakteren.
Studentene skal etter å ha gjennomført emnet;
BIO100, BIO101, BIO102, KJEM110, KJEM130
BIO103 og MOL100 tas parallellt med BIO104.
- Deleksamen 1: kun multiple choice (MC)-oppgaver og 1/3 av pensum dvs. første del tid 3 timer.
- Deleksamen 2: 4 timer, langsvarsoppgaver i kombinasjon med MC.
Karakteren i faget baserer seg på følgende %-vise fordeling:
Deleksamen 1: 30%
Deleksamen 2: 60%
Lab.-journal (obligatorisk): 10%