Norsk

Skulefaget geografi tek føre seg natur og samfunn i eit romleg perspektiv og endringar over tid. Faget arbeider med lokalisering og utbreiing på jorda av naturlege og menneskeskapte fenomen og prosessar. I geografi drøftar og forklarer vi samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversikt over livsvilkår, levevis og levekår på jorda.

Studiet i fagdidaktikk for geografi tar sikte på å gjere studentane skikka til undervisning i geografi i grunnskule og vidaregåande skule. Studiet tar utgangspunkt i ulike geografifag av både naturfagleg og samfunnsfagleg karakter og ser ofte desse i samanheng. Studiet vektlegg både legitimering av skulefaget, vurderingar og val av innhald i faget og ulike metodar som kan bidra til læring av geografi.

Sentralt i faget står bruk av kart både i papirbasert og elektronisk form. Studiet i geografididaktikk skal også gjere lærarane vakne for geografirelaterte hendingar og i stand til å møte og bruke endringane og utviklinga i vår omskiftelege verd.

Kunnskapar, ferdigheiter og haldningar erverva av geografiundervisninga til elevar i skulen skal bidra til at dei tar på seg roller som aktive samfunnsmedlem. Dette vil prege den rolla læraren har i faget, ei rolle som ein demokratisk og aktivitetsorientert lærar.

Læringsmål

Studenten skal:

• nyttiggjere seg det romlege perspektiv i planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• gjere greie for, prøve ut og reflektere over ulike måtar elevane kan trekkjast med i planlegging, val av arbeidsmåtar og vurdering av undervisninga
• bruke og vurdere hensiktsmessige og varierte arbeidsformer med utgangspunkt i læreplanverk, lærestoff og elevane sine behov, føresetnader og interesser
• praktisere bruk av lokalmiljøet og lokalsamfunnet i og utanfor klasserommet
• bruke varierte former for rettleiing i og vurdering av geografiundervisninga, også ved bruk av mapper og IKT
• stimulere elevane sine evner til å reflektere over eige læringsarbeid i geografi
• gjere greie for korleis kompetansemål i faget som kunnskapar, ferdigheiter og haldningar kan klassifiserast i taksonomiar, og bruke desse på elevane sine arbeid med tanke på utvikling av elevane sin heilskaplege kompetanse
• kjenne til vurderings- og eksamensordningar i dei ulike skuleslaga, kunne lage oppgåver i tråd med desse og bruke relevante arbeidsformer i det daglege arbeidet

Etter å ha fullført emnet skal studentane kunne:

• gjere greie for geografifaga sin eigenart og utvikling som forskingsfag, studiefag og skulefag
• drøfte fordelar og ulemper ved eit skulefag som hentar innhald og metodar både frå naturgeografi og samfunnsgeografi
• grunngje geografifaget sin plass som obligatorisk og valbart skulefag og samfunnsfag
• forklare og grunngje geografifaget som eit demokratibyggjande fag
• gjere greie for relevansen av romleg og geografisk bevisstheit i samfunnet
• analysere og vere bevisst geografilæraren si rolle i skulekvardagen og i samfunnet

Geografididaktikk 2 (DIDAGEO2) byggjer på bacheloreksamen eller mastergradseksamen der geografi inngår på minst 100-nivå, Geografididaktikk 1 (DIDAGEO1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis frå første semester med praktisk-pedagogisk utdanning.

Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen.

1 førelesingar, seminar, øvingar á 2 timer pr. veke. Totalt 20 timer

Veker totalt: 10

Prosjektoppgåve eller munnleg eksamen. Ved oppmelding skal det veljast eksamensform slik at studenten tar munnleg eksamen i sitt eine fagdidaktiske emne og prosjektoppgåve i det andre. Det er høve til å bytte eksamensform i dei to emna. Frist for å bytte eksamensform vil bli gitt ved semesterstart.

Pensum tilsvarer omlag 375 sider

Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisninga i tråd med Det samfunnsvitskaplege fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering.