Emnet er tredelt.
Studenten skal
Kvar student får tilbod om 7 timar undervisning kvar veke i om lag 10 veker:
2 t førelesing i historie
2 t førelesing i frankofoni
2 t førelesing i omsetjing frå fransk til norsk
1 t munnleg øving knytt til historie og frankofoni (gruppe)
Eksamen er tredelt:
1) Skriftleg skoleeksamen (2 timar) i historie eller frankofoni. Kva for ein disiplin som skal prøvast til skriftleg eksamen vert oppgjeve ei veke før eksamen. Skoleeksamen kan bli digital.
2) Munnleg eksamen på fransk i historie eller frankofoni (den av dei to disiplinane som ikkje vart prøvd til skriftleg eksamen). Kva for eit emne i pensum som skal prøvast vert oppgjeve om lag 20 minutt før munnleg eksamen.
3) Skriftleg skoleeksamen (2 timar) i omsetjing fransk-norsk. Skoleeksamen kan bli digital.
Karakteren på kvar av dei tre prøvene tel 1/3 av samla emnekarakter. Det er høve til å ta med seg inntil to deleksamenar inntil to semester etter at deleksamenen er greidd.
På dei skriftlege eksamensdagane kan ein nytta eittspråkleg (fransk-fransk og eventuelt norsk-norsk) ordbok godkjend av instituttet.
Historie: eit oversyn over fransk historie frå 1600 til i dag, i Guillaume Bourel, Marielle Chevallier, Guillaume Joubert og Axelle Guillausseau : Bescherelle - Chronologie de l'histoire de France, Hatier, s.l70 -395.
Eit alternativt historieverk er Jean Carpentier og François Lebrun:
Histoire de France, Points Seuil, kap.16-32.
Frankofoni: utdrag frå John Kristian Sanaker, Karin Holter og Ingse Skattum: La francophonie, une introduction critique, Unipub (om lag 140 sider)
Eit presist pensumoversyn finn ein på Mitt UiB.
Omsetjing: ikkje noko tekstpensum
Ved semesterstart vil det bli opplyst om eventuelle endringar i pensum.