Emnet skal gi oversyn over dei viktigaste utviklingstrekka i norsk og internasjonal historie frå omlag 1750 og fram til i dag. Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringar utgjer dei tre tematiske tyngdepunkta i emnet.

Emnet vektlegg norsk og europeisk historie, men der prosessar og hendingar òg vert sett inn i globale referanserammer.

Emnet gir ei grunnleggjande innføring i arbeidsmetodar i historiefaget.

Emnet er obligatorisk i ein spesialisering i historie, og i et historie årsstudium.

Kunnskapar:

Ved fullført emne skal studenten ha grunnleggande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar og prosessar innan økonomisk, sosial og politisk historie etter 1750. Studenten skal òg ha grunnleggjande kunnskap om arbeidsmetodar i historiefaget.

Ferdigheiter:

Studenten skal vise evne til kritisk lesing av historisk faglitteratur, til å drøfte historiske problemstillingar og til å trekke konklusjonar.

Generell kompetanse:

Studenten skal vise evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskap og til argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid.

Ein 7 dagars heimeeksamen over oppgitt tema og 2 timars skriftleg skuleeksamen. Den skriftlege heimeeksamen skal leverast elektronisk og skal vere på mellom 2000 og 3000 ord (ikkje medrekna referansar og litteraturliste).

Det blir gitt ein samla karakter, der heimeeksamen teller 70 prosent og skuleeksamen 30 prosent.

Heimeeksamen må vere bestått i eit undervisningssemester, men studentar kan ta skuleeksamen også i det påfølgjande undervisningsfrie semesteret.

Studentar som ikkje får greidd begge eksamensdelane i undervisingssemesteret eller det påfølgjande undervisningsfrie semesteret, må ta begge delane om igjen.

Begge eksamensdelar må vere bestått for å få eit samla resultat i emnet.

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.

studierettleiar@ahkr.uib.no