Masteroppgåva skal vere ei vitskapleg avhandling som bygger på eit sjølvstendig studium av historiske kjelder og/eller historisk litteratur.
Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gi studentane djupare innsikt i teori og metode innafor historieforskinga. Det skal og gi studentane ei meir sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale i tillegg til innføring i sjølvstendig vitskapleg arbeid. Studentane skal sjølve bruke fagets teori, metodar, teknikkar og forskingsetikk i løysinga av historiske problem.
Undervisninga er organisert i masterseminar inndelt etter hovudtema og historiske periodar.
Kunnskapar:
Ved fullført mastergrad er studenten ein fagekspert innan sitt forskingsfelt. I tillegg til ein brei empirisk kunnskapsbase, har studenten innsikt i fagtradisjonar, forskingsetiske problemstillingar samt ei solid forståing av metodar og teoriar som analytiske verktøy.
Ferdigheiter:
Studenten er kompetent i utøving av forskingsarbeid på ein sjølvstendig måte. Dette inneber å etablere problemstillingar som kan leie til ny historisk kunnskap innan eit valt forskingsfelt. Vidare har studenten ferdigheiter i kartlegging og evaluering av kjelder og litteratur, og basert på dette kan studenten ekstrahere, systematisere og analysere informasjonstilfanget. Studenten har både praktisk og prinsipiell forståing av historisk metode, kan gjennomføre kritisk analyse av tekst og kjelder, dokumentere eigne slutningar og posisjonere eige bidrag i forhold til etablert kunnskap på det gjeldande forskingsfeltet. Studenten kan formidle forskingsarbeid på ein kyndig og forståeleg måte i skriftleg form.
Generell kompetanse:
Gjennom arbeidet med masteroppgåva har studenten demonstrert sin kompetanse til å utøve historisk forsking og formidling i samsvar med faget sine grunnleggande normer og metodar som akademisk disiplin. Studenten er kvalifisert til å handtere, vurdere og analysere komplekse saksbilete, syntetisere relevant informasjon samt å grunngje eigne slutningar. Gjennom arbeidet med eit sjølvstendig forskingsarbeid har studenten vist evne til å problematisere og reflektere kring omgrep, kunnskap, teori og metode. Studenten har òg kompetanse i fagleg diskusjon og kommunikasjon både skriftleg og munnleg.
Alle studentar som er tekne opp til mastergradsstudiet ved institutt for AHKR, har rett til individuell rettleiing i arbeidet med masteroppgåva. Rettleiinga er regulert gjennom ei individuell rettleiingsavtale.
Undervisninga er organisert i masterseminar inndelt etter hovudtema og historiske periodar. Studenten vel relevant masterseminar i samråd med rettleiar. På masterseminara skal studentane delta jamleg med framlegging og diskusjon av oppgåvetekstar.