Vår

Det juridiske fakultet, Bergen

Kontraktsretten er først og fremst læren om - og i hvilken utstrekning - den enkelte kan binde seg selv, f.eks. til å betale penger, levere en vare, eller yte en tjeneste. Adgangen til binding følger av den private autonomi, som er en ulovfestet regel. Bindingen innebærer at forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves av rettsapparatet. Avtalefriheten er en konsekvens av den private autonomi.

Bindingen kan være ubetinget, ved at den som binder seg ikke stiller betingelser, f.eks. gaver til humanitære organisasjoner. Bindingen kan alternativt være betinget. Den som binder seg, forplikter seg i så fall på vilkår av at også den annen part binder seg. En typisk betingelse er at den annen part må yte et vederlag. Plikt til å yte en vare eller en tjeneste kan gjøres betinget av at mottakeren yter et vederlag i penger. Plikt til å yte penger kan gjøres betinget av vederlag i form av en vare eller tjeneste. De fleste avtaler, eller synonymt kontrakter, er slike gjensidige disposisjoner - rettsforhold der begge partene har bundet seg, men bindingen er betinget av at den annen part yter et vederlag. Hovedproblemene i kontraktsretten er om partene er bundet, og hvis ja, innhold og virkninger av slik binding.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha dette læringsutbyttet når det gjelder kunnskap:

Studenten skal:

• Ha grundig kunnskap - i form av evne til selvstendig analyse og forståelse - om regler, sammenhenger og begreper med hensyn til kontraktsrettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon.
• Ha kunnskap om hovedtrekk i den internasjonale utvikling som kan få betydning for norsk rett innenfor disse emnene.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha dette læringsutbyttet når det gjelder ferdigheter.

Studenten

• Kan finne frem til, systematisere og formulere kontraktsrettslige spørsmål og argumenter innenfor emnene nevnt i første strekpunkt, både muntlig og skriftlig.
• Kan resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt på kontraktsrettslige spørsmål innenfor disse emnene ved å drøfte og avveie ulike typer av argumenter.
• Kan beherske en faglig metode som omfatter bruk av lovfestete og ulovfestete kontraktsrettslige kilder, bl.a. relevante internasjonale kilder, innenfor disse emnene.

Det nærmere studium av kontrakters innhold og kontraktsbrudd når det særlig gjelder regelverket om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II på tredje studieår. 

1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse."

2. For alle skriftlige arbeider som skal telle med i i obligatoriske arbeidskrav, gjelder at hele oppgaven skal svares på, og må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i "Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap."

Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1000 ord. Grensen er absolutt.

3. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.

4. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.

5. Kursgodkjenning blir ikke foreldet.

Etter kurset avlegges 4 timers digital skoleeksamen. Informasjon om digital eksamen finnes her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Tillatte hjelpemidler til eksamen

- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergenhttp://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen

Tillatte særtrykk

• Særtrykk av avtaleloven av 1918

Særregler om ordbøker

• Man kan iht. studiereglementet ha med seg én rettskrivingsordliste eller ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok.
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene - for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk - i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Emneansvarlig: Førsteamanuensis Jan-Ove Færstad

Administrativt ansvarlig: 1.studiear@jurfa.uib.no