Vår

Det juridiske fakultet, Bergen

Føremålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett å

(I) verta i stand til å analysera, forklara og diskutera korleis ein rettskultur er sett saman av dei rettskulturelle faktorane konfliktløysing, normproduksjon, rettferdsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering.

Vidare å

(II) verta i stand til å analysera, forklara og diskutera karakteren av desse rettskulturelle faktorane i den norske, finske, engelske,franske og tyske rettskulturen.

Og

(III) å kunna analysera, forklara og diskutera både historiske og no pågåande endringar i desse rettskulturelle faktorane, og relatera desse endringane til retten sine ulike nivå.

Kunnskap:

I JUS134: Rettshistorie og komparativ rett skal studentane (1) få kunnskap om kva ein rettskultur er, og korleis den vert forma og omdanna gjennom møte med rettskulturelt gods frå andre rettskulturar. Det vil vera ein særleg fokus på dei 6 rettskulturelle strukturane konfliktløysing, normproduksjon, rettferdsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Deretter skal studentane (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studera norsk rettshistorie i eit europeisk perspektiv. Igjen vil dei 6 rettskulturelle strukturane stå i sentrum Deretter skal studentane (3) få kunnskap om den norske, finske, engelske, franske og tyske rettskulturen når det særleg gjeld særleg dei 6 rettskulturelle strukturane.

Kunnskap om konfliktløysing, normproduksjon, rettferdsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering skal studentane tileigna seg gjennom følgjande spesifikke tema handsama i pensumlitteraturen:

(1) Rettskultur

• Rett som kultur
• Danning av, og møtet mellom rettskulturar
• Rettskultur og resepsjon av rett, og særleg det rettskulturelle filter
• Ein rettskultur sine ulike nivå etter Kaarlo Tuori sin modell
• Rettskulturell endring, og kommunikasjonsteknologien si rolle i slike endringsprosessar
• Den nordiske rettskulturen
• Rettskulturell og dei transnasjonale rettsordenane, representert med EMD og EU-domstolen

(2) Den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv

• Normskaping gjennom rettspraksis, og framveksten av en rikslovgjeving i Europa og Noreg i høgmellomalderen
• Rettsstudiet på europeiske universitet frå 1100-tallet, og korleis dette påverka den norske rettskulturen i høgmellomalderen, særleg når det gjeld metodetenking.
• Kva romarretten, kanonisk rett og naturrett har hatt å seia for utviklinga av en felleseuropeisk rettskultur, ein ius commune
• Rettskjeldelærer og rettferdsideal i norsk og europeisk mellomalder
• Den rasjonalistiske naturretten i europeisk og dansknorsk rettshistorie, og det dansknorske juridiske embetsstudiet av 1736 i høve til dette
• Naturrettsbaserte rettskjeldelærer og universalisme på 1700-tallet, og sedvanebaserte nasjonale rettskjeldelærer på 1800-tallet, samt utviklinga av den særlige norske rettsrealismen
• Den deduktive metoden og det denne fekk å seia for rettspraksis frå 1700-tallet, og europeisk lovgjeving frå 1800-tallet, og så særleg framveksten av det forutbereknelege som rettferdsideal
• Det internasjonale inspirasjonsgrunnlaget for endringar av den norske rettskulturen etter mellomalderen

(3) Komparativ rett: den norske, finske, engelske, franske og tyske rettskulturen

• Karakteristika ved og skiljet mellom common law- og civil law-tradisjonane
• Faktorar som gjer at nokre rettstradisjonar står fram som mixed legal systems
• Den norske rettskulturen, og særleg samspelet mellom lovgjeving og domstolar i den
• Den finske rettskulturen, og særleg den som representant for ein nordisk rettstradisjon saman med den norske rettskulturen
• Den engelske rettskulturen, og særleg praksis si rolle i den
• Den franske rettskulturen, og særleg lovgjevinga si rolle i den
• Den tyske rettskulturen, og særleg rettsvitskapen si rolle i den
• Dei utfordringar EF-retten og Dei europeiske menneskerettane stiller den norske, finske, engelske, franske og tyske rettskulturane ovanfor

1. Gruppemøte, oppgåveskriving og kommentering er obligatorisk. Utrekninga av deltakinga blir gjort som fastsett i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse".
2. Underkjende element i dei obligatoriske arbeidskrava kan ikkje tas om att før ved neste kurs.
3. Kursgodkjenning eldast ikkje.

Kvar student skal i løpet av JUS134 Rettshistorie og komparativ rett levera 3 obligatoriske arbeidsgruppeoppgåver til godkjenning. Følgjande krav må vera innfridde for at oppgåvene skal verta godkjent:

• Oppgåva må vera på minst 700 ord og maksimum 1750 ord.
• Oppgåva skal vera eit svar på spørsmålet i den grad at oppgåva ville ha vore kvalifisert til ståkarakter på eksamen.
• Oppgåva skal vera ein ferdig tekst, og ikkje ei samling stikkord eller ufullstendige setningar.

Kvar student skal i løpet av JUS134 Rettshistorie og komparativ rett kommentera 2 x 3 arbeidsgruppeoppgåver skrivne av andre medlemmar av arbeidsgruppa. Følgjande krav må vera innfridde for at kommenteringa skal verta godkjent:

• Dei samla kommentarane til kvar av dei 6 oppgåvene skal innehalda minst 4 substansielle kommentarar. Med ein substansiell kommentar vert det forstått kommentarar som drøftar innhald og/eller framstilling med fullstendige setningar, og som er eigna til å gje rettleiing.

Dersom storgruppeleiar er i tvil om krava til arbeidsgruppeoppgåve eller kommentarar er oppfylt, skal vedkomande oversenda materialet til den fagansvarlege som skal treffa skriftleg grunngjeve vedtak. Den aktuelle student vil deretter verta kontakta av den administrativt ansvarlege for 3. studieår, som opplyser om vedtaket. Det skriftlege vedtaket skal deretter gjerast tilgjengeleg for studenten ved personleg overlevering, som vedlegg til skjermbrev, eller ved postsending.

Etter kurset vert det avlagt ein heimeeksamen. Oppgåvene skal leverast elektronisk i Inspera.

Ordgrensa er 5000 ord.

A til E for bestått og F for ikkje bestått

Storparten av hovudlitteraturen til JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er skriven for å nyttast i undervisninga i faget. Tilpassingsgraden og relevansen er difor særs høg.

Litteraturen som dekker den rettskulturelle og komparative delen av faget er på engelsk. Dette fordi tema er transnasjonalt, og det er dermed naturleg at det vert formidla på eit språk som vert nytta på tvers av landegrenser. Det gjer det òg lettare å nytta kunnskapen på ein internasjonal arena seinare i virket som jurist.

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Emneansvarlig: professor Jørn Øyrehagen Sunde

Administrativt ansvarlig: 3.studiear@jurfa.uib.no