Studentane skal tileigne seg kunnskap om forsøksdyrfaget og demonstrere at de kan anvende kunnskap i en ny samanheng til dømes når de skal planlegge sine egne forsøk eller gi en vurdering/innspel konkrete planer om dyreforsøk. De skal tileigne seg kunnskapar som er nødvendige og nyttige når de skal utføre dyreforsøk i praksis eller vurderer føreslåtte praktiske løysningar. Studentane skal settas i stand til kritisk å vurdere etablert praksis i lys av ny kunnskap om alternative måtar å utføre forsøk med dyr på. Dette omfattar både metodar som reduserer belastning på dyra (refinement/raffinering), tiltak som forbedrar vilkåra for dyra (raffinering/enrichment), planlegging og design av forsøk slik at kunnskapsutbytte optimaliseras ved bruk av færrast mulig dyr (reduksjon) og at alternative til bruk av dyr nyttast der det er tilgjengeleg (erstatning).

Emnet skal dekke den generelle delen av Mattilsynets og EU-direktivets (2010/63) krav til obligatorisk teoretisk opplæring av personar som skal utføre prosedyrar på dyr (funksjon A) eller planlegge/designe forsøk med dyr (funksjon B) i forsøksdyrlære.

Spesielle forhold belyses i andre emne (LAS 302/pattedyr, LAS 303/fisk)

Målet ved kurs i forsøksdyrlære er å gi studentene en innføring i sentrale emner i faget og sette dem i stand til å anvende kunnskap når de selv skal gjøre forsøk med dyr.

LAS 301 omfattar

• Lover, regler og etikk for bruk av forsøksdyr
• Helsefarar i Dyreavdelinga
• Dyrevelfer
• Handteringsteknikkar
• Anestesi og avliving
• Humane endepunkter
• Planlegging, litteratursøk og design av Dyreforsøk
• Alternativ til dyreforsøk
• FOTS - søknad om forsøk med dyr

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

• Kjenne den nasjonal lovgjevinga, vilkår, krav og søknad om dyreforsøk
• Gjere greie for saksgangen i en FOTS - søknad og kva ein må gjere greie for i ein slik søknad
• Identifisere og drøfte sentrale dilemma og ulike syn innan forsøksdyretikk
• Identifisere helsefarar i dyreavdelinga og tiltak for å redusere helefare
• Definere humane endepunkt og foreslå korleis dei kan implementerast i eit konkret forsøk
• Kjenne til korleis vanlege, minimalt invasive prosedyrar kan påverke dyr og forsøk og korleis en best unngår negative effektar av slike prosedyrar.
• Kjenne prinsippa for generell anestesi korleis forhold ved anestesi kan påverke dyr og forsking og korleis man best kontrollerer dette
• Kjenne til og beskrive vanlege avlivingsmetodane for forsøksdyr og korleis dei innverkar på dyrevelfer og forsøk
• Kjenne dei vanlegaste forsøksdesign, korleis dei påverkar intern og ekstern validitet av forsøk, korleis man reduserer støy/variasjon og korleis en kan designe forsøk slik at ein får mest mulig informasjon ut av kvart dyr
• Kjenne til prinsippet om dei 3R, kvifor dei er viktege ut frå både av omsyn til forsking så vel som etisk perspektiv. Vidare, kjenne til kor man kan finne informasjon som er relevant med tanke på å implementere 3R i eit konkret forsøk.

Emnet fokuserer på generelle forhold som er viktig om bruk av forsøksdyr. Der teori belyses ved bruk av døme er disse henta fra både pattedyr og fisk.

• Lese pensum (ca 400 sider)
• Tradisjonelle forelesninger
• E-forelesninger
• Demonstrasjoner
• Quizzer
• Gruppearbeid

mailto:post@viv.uib.no Studentevaluering gjennomføres etter kurset er ferdig

mailto:post@viv.uib.nopost@viv.uib.no eller mailto:studie@kliniskmedisin.uib.nostudie@kliniskmedisin.uib.no