Epidemiologi er læra om sjukdommar og sjukdomsframkallande faktorar si utbreiing i befolkninga (deskriptiv epidemiologi) som vert studert med formål å avdekke årsaker til sjukdom (analytisk epidemiologi). Epidemiologi er eit metodefag for medisinsk årsaksforsking. Faget omfattar også kunnskap om dei ulike sjukdommane si utbreiing i tid, stad og for personar. Faget si overordna målsetting er å oppnå kunnskap relevant for førebygging. Metodegrunnlaget kan også rettast mot helsefremmande faktorar og dermed gi kunnskap relevant for helsefremmande arbeid.

Kunnskap

Etter fullført emne skal studentane

• kjenne til grunnleggande epidemiologisk metode
• metodegrunnlag relevant for førebygging og helsefremmande arbeid

Ferdigheiter

Etter fullført emne skal studentane kunne

• diskutere hovudtypane av studiedesign og deira styrke og ulemper
• forstå mål på førekomst av sjukdom, mål på assosiasjonar, effektmodifikasjon/interaksjon, og prinsipp for screening
• vurdere moglege feilkjelder og kausalitet i publiserte studiar
• bruke kunnskapen til sjølv å kunne planlegge og gjennomføre slike studiar

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studentane

• ha nødvendig faktakunnskap for sjølvstendig å kunne vurdere publiserte studiar knytt til medisinsk årsaksforsking
• ha evne til å reflektere kritisk over vitskapeleg litteratur og kunne delta i diskusjonar

Undervisninga er tilrettelagt plasseringa i studiet.

Kurs i medisinsk statistikk (MEDSTA), 1. studieår, skal vere bestått.

Førelesingar og øvingar i grupper der ein kritisk analyserer konkrete publiserte studiar i form av tidsskriftartiklar.

Gruppeeksamen med skriftlig innlevering, ca. 5 studentar per oppgåvesvar.

Lærebøker og vitskaplege artiklar.

Sjå pensum i Studentportalen.

Skriftleg evaluering på slutten av kurset.

Evalueringane vert vurderte og endringar vert implementert fortløpande.

Institutt for global helse og samfunnsmedisin

E-post:studie@igs.uib.no

Emneansvarleg:

Professor Tone Bjørge, IGS.

http://www.uib.no/personer/Tone.Bjorge