Norsk

Haust og vår

Dette emnet høyrer til studieplanen frå 2005, som vi held på å avvikle. Siste semester for undervisning og ordinær vurdering/eksamen i emnet er våren 2017.

Innføring i kliniske begrep, tankegang og framgangsmåte for opptak av sjukehistorie og klinisk undersøking som høyrer til journalopptak hjå pasientar med kirurgiske sjukdomar og skader. Generelt undervises det i alminnelige kirurgiske og ortopediske tilstander.

Adferdsfag i undervisninga

Omsorga av svært sjuke pasientar med spesielle problem som dette inneber, for eksempel kommunikasjon med pasienten og deira pårørande, er ein viktig del i undervisninga. Her skal de eldre legane fungera som gode forbilde. Det er viktig å kunne diskutera korleis man tar tak i feil i diagnostikk og behandling, ikkje berre andres, men og eigne svakheiter.

Palliativ medisin

Kunnskapen korleis man skal lindre ein pasients plager når det ikkje fins muligheit å gjera noko, gjelder framfor alt pasientar med avansert kreftsjukdom med store smerter. Palliativ medisin inngår som ein del i undervisninga.

Dertil kommer innføring i radiologi og medisinsk biokjemi.

For meir informasjon om radiologiundervisninga sjå MEDRAD

LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSEN DEKKER UNDERVISNINGEN FOR ALLE DE 4 KIRURGISKE BLOKKENE

ANESTESIOLOGI

Målet med undervisningen er å gi studentene teoretisk og praktisk kunnskap i anestesiologi herunder, anestesi, intensivmedisin, smertebehandling, palliativ medisin og akuttmedisin.

Kunnskap

•  kunne preoperativ risikovurdering
• kjenne til sentrale medikamenter ved innledning og vedlikehold av generell anestesi, postoperativ overvåkning
• kjenne sentrale medikamenter brukt i intensivmedisin og ved AHLR og anafylaksi
• kunne vurdere postoperative pasienter med tanke på utskrivning til sengepost
• kjenne til epidural og spinal anestesi og noen perifere blokader
• kjenne til indikasjoner for overflytting av pasient fra akuttmottak eller sengepost til intensivavdelingen
• kunnskap i indikasjonen for bruk av sentralt og perifert virkende analgetika hos akutte og kroniske smertepasienter og i palliativ medisin
• kunnskap om smertefysiologi
• indikasjon for og iverksetting av livreddende tiltak
• fordeler, ulemper og indikasjon for trakeotomi
• kjenne tegn på respirasjonssvikt og behandling av disse
• kjenne forskjellene på kardiogent, hypovolemisk, septisk og anafylaktisk sjokk og respektive behandling
• kjenne til forstyrrelser i væske og syre base balanse og behandling av disse
• kunne algoritmen for hjerte/lungeredning
• ha basale kunnskaper i katastrofemedisin

Ferdigheter

•  skal være i stand til å informere pasient/pårørende om anestesiologiske problemstillinger
• gjenkjenne en kritisk syk pasient og kunne iverksette tiltak for å bedre pasientens klinisk tilstand
• praktiske prosedyrer som innlegging av venflon, i standgjøring av intravenøs væske, knekking av og opptrekking av medikamenter fra ampulle, ta en blodgass og vurdere svaret
• praktisk vurdering av en kritisk syk pasient, prioritering av akutte tiltak og akuttbehandle skadde
• kunne gjennomføre HLR (hjertekompresjoner, defibrillere, holde luftveien åpen)
• kunne bruke medikamentene adrenalin og atropin ved anafylaksi, hjertestans og alvorlig bradycardi
• kunne bedømme respirasjon og kjenne tegn på respirasjonssvikt

Kompetanse

•  kjenne til betydningen av å dokumentere det man foretar seg som lege og i særdeleshet behovet for begrunnelse ved avvik fra vanlig praksis
• kjenne til pasientrettigheter
• utvikle holdninger som skaper kontakt, trygghet og tillit i lege-pasient-pårørende-forholdet.
• utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet

CHIRURGIA MINOR

Chirurgia minor - småkirurgi - er et fagfelt i skjæringspunktet mellom allmennmedisin og kirurgi som utøves i allmennpraksis, på legevakt og i skadekirurgiske poliklinikker. Fagfeltet omfatter diagnostisering, behandling og oppfølging av enklere sårskader, bløtdelsinfeksjoner, forstuinger, luksasjoner, enklere brudd samt smertetilstander i muskulatur og sener.

Kunnskap

• kjenne til prinsippene ved behandling av ulike typer traumatiske sårskader
• kjenne til hvilke hud - og bløtdelsinfeksjoner som forekommer og kan oppstå etter skader eller fremmedlegemer og behandlingen av disse
• kjenne til symptomer, funn og behandling ved forstuete ledd, enklere luksasjoner og frakturer
• kjenne til symptomer, funn og behandling ved ulike bløtdelshevelser og smertetilstander i muskulatur, sener og ledd
• kjenne til når ulike traumatiske sårskader, hud- og bløtdelsinfeksjoner og forstuinger, luksasjoner eller brudd som skal henvises videre til spesialisthelsetjeneten

 Ferdigheter

• kunne vurdere ulike typer sårskader og vite om aktuelle behandlingstiltak
• kunne sette infiltrasjonanestesi i hud og ledningsanestesi i fingre og tær
• kunne lukke enkle, rene sår med sutur, vevslim, agraff og tape
• kunne undersøke, diagnostisere og behandle bløtdelsinfeksjoner innen fagfeltet chirurgia minor
• kunne undersøke, diagnostisere og behandle smertetilstander i muskulatur og sener, forstuete ledd, enklere luksasjoner og frakturer

 Kompetanse

• kjenne til betydningen av adekvat dokumetasjon, pasientrettigheter og tillitsvekkende og respektfull relasjon til pasienter og kollegaer

ENDOKRINKIRURGI

Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi har ansvar for utredning og behandling av sykdommer i brystkjertler og i thyreoidea, parathyreoidea, binyrer, samt andre nevrendokrine svulster. Målet er at studenten skal ha god kunnskap om utredning og behandling av sykdommer innen dette fagområdet.

Kunnskap

• kunnskap om symptomer ved de aktuelle sykdommene
• kjenne til utrednings- og behandlingsprinsipper av sykdommer i brystkjertler
• kjenne til utrednings- og behandlingsprinsipper ved endokrine funksjonsforstyrrelser
• kjenne utrednings- og behandlingsprinsipper ved de endokrine svulster
• kjenne utrednings- og behandlingsprinsipper ved hypercalcemi
• kjenne prognose av sykdommer i brystkjertler og i thyreoidea, parathyreoidea, binyrer, samt andre nevorendokrine organ

Ferdigheter

• kunne ta opp en målrettet bryst anamnese
• kunne ta opp en målrettet endokrinkirurgisk anamnese
• kunne utføre en klinisk undersøkelse av bryst og tilhørende lymfeknuteregioner
• kunne utføre en klinisk undersøkelse mhp endokrinologisk status

 Kompetanse

• Kjenne til betydningen av å dokumentere det man foretar seg som lege og i særdeleshet behovet for begrunnelse ved avvik fra vanlig praksis
• Kjenne til pasientrettigheter
• Utvikle holdninger som skaper kontakt, trygghet og tillit i lege-pasient-forholdet.
• Utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet

GASTROENTEROLOGISK KIRURGI

Spesialiteten gastroenterologisk kirurgi omfatter diagnostikk, behandling og oppfølgning av kirurgiske sykdommer i hele fordøyelsessystemet, inklusive lever, galleveier, bukspyttkjertel og milt. Dessuten omfatter spesialiteten traumatologi innen bukhulen.

Kunnskap:

• anatomi, fysiologi og patofysiologi for å forstå aktuelle abdominalsykdommer
• adekvate kunnskaper innen elektrolytt og væskebehandling, samt smerte- og antibiotikabehandling relatert til abdomen.
• diagnostikk, utredning og behandling ved akutte abdominalsmerter, dyspepsi / dysfagi, icterus, blødning fra øvre og nedre gastrointestinaltraktus samt perineale symptomer.
• hovedprinsipper for tolkninger av radiologiske undersøkelser av GI-tractus
• viktigste kliniske gastrokirurgiske prosedyrer
• diagnostikk, utredning og behandling av de vanligste kreftsykdommer i GI-tractus, inflammatoriske sykdommer, proktologiske tilstander, funskjonelle tilstander, dyspeptiske tilstander, andre vanlige sykdommer i øsofagus, lever, galleveier, pancreas og tynntarm
• kunne relevant teknikk ved utspørring / undersøkelse ved akutte og mer kroniske lidelser, spesielt relatert til akutte smertetilstander
• kunne vurdere hvilke pasienter som kan behandles ambulant, og hvilke som har behov for innleggelse i sykehus.
• Relevante laboratorieprøver og tolkningen av disse

Ferdigheter

• ta opp en relevant sykehistorie på gastrokirurgiske pasienter spesielt relatert til abdomen og organer som kan gi relevante symptomer og funn ved lidelser utenom abdomen
• kunne gjennomføre praktisk klinisk undersøkelsesteknikk av GI-tractus i abdomen, perineum, tilgrensende thorax, rygg
• kunne ambulant behandling av gastrointestinale sykdommer
• gjennomføre samtale med pasient og pasientens familie om alvorlig sykdom, spesielt kunne forklare og orientere pasienten om aktuelle behandlingsopplegg, bivirkninger og, om mulig, prognose.

Kompetanse

• kjenne til betydningen av å dokumentere det man foretar seg som lege og i særdeleshet behovet for begrunnelse ved avvik fra vanlig praksis
• kjenne til pasientrettigheter
• utvikle holdninger som skaper kontakt, trygghet og tillit i lege-pasient-forholdet.
• utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet.

KARKIRURGI

Spesialiteten karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og oppfølging av kirurgiske sykdommer i kroppens kar med unntak av karforandringer i hjertet og intrakraniellt. Dessuten omfatter spesialiteten traumatologi relatert til karsystemet.

Kunnskap:

• ha kjennskap til symptomer, samt prinsipper for utredning og behandling innenfor karkirurgi:
• Okkluderende sykdom:
• carotisstenose
• stenoserende sykdom i arterier til over- og underekstremiteter
• -mesenteriell iskemi
• thromboser, embolier
• aneurismesykdommer
• venøse sykdommer i underekstremitetene
• kroniske sår(arterielle/venøse)
• vaskulære traumer
• claudicatio intermittens og kronisk vs akutt kritisk iskemi
• Skal kunne vurdere hvilke pasienter som skal behandles i primærhelsetjenesten eller i sykehus.

Ferdigheter

• skal kunne ta opp en karkirurgisk sykehistorie
• skal kunne utføre en karkirurgisk undersøkelse (f.eks: ankeltrykk, korrekt palpasjon av puls, elevasjonstest,).
• skal kunne utføre behandling av arteriell insuffisiens i primærhelsetjenesten
• skal kunne utføre behandling av overflatisk og dyp venøs insuffisiens i primærhelsetjenesten
• skal kunne utrede og diagnostisere karsykdommer og kartraume
• skal kunne gi informasjon om de vanligste karsykdommene og hvilke behandlingsalternativ som finnes på sykehuset og i primærhelsetjenesten
• skal kunne gi korrekt medisinsk behandling av karsykdommer utenfor sykehus

Kompetanse

 Kjenne til betydningen av å dokumentere det man foretar seg som lege og i særdeleshet behovet for begrunnelse ved avvik fra vanlig praksis

• Kjenne til pasientrettigheter
• Utvikle holdninger som skaper kontakt, trygghet og tillit i lege-pasient-forholdet.
• Utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet

NEUROKIRURGI

Spesialiteten nevrokirurgi omfatter diagnostikk, behandling og oppfølgning av kirurgiske sykdommer og skader i sentralnervesystemet og dets benete begrensning.

Kunnskap:

• kjenne til undersøkelse av bevissthetsnivå
• kunne anatomi, fysiologi og patofysiologi for å forstå nervesystemets funksjon, og anatomiske korrelater relatert til utfall
• kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling ved symptomer fra hemisfærer, hjernenever, ryggmarg og ved generelt forhøyet intrakranielt trykk. kunnskap om de vanligste tilstander; tumores, vaskulære tilstander, hydrocephalus, medfødte misdannelser, funksjonelle sykdommer, cerebrovaskulære lidelser, spinale lidelser, herunder degenerative columnalidelser samt traumer

• kjenne til hovedprinsipper for indikasjoner for og tolkning av nevroradiologiske undersøkelser
• kjenne til viktigste nevrokirurgiske prosedyrer og intervensjonsradiologi
• skal kunne kliniske tegn ved alvorlig prolapssykdom
• skal kunne kjenne igjen de kliniske tegnene ved aneurismeblødning

Ferdigheter

• ta opp en relevant sykehistorie på nevrokirurgiske pasienter
• kunne gjennomføre praktisk klinisk undersøkelsesteknikk av nervesystemet og av en persons bevissthetsnivå.skal kunne nevrotraumatologi i førstelinjetjenesten

Kompetanse

• kjenne til betydningen av å dokumentere det man foretar seg som lege og i særdeleshet behovet for begrunnelse ved avvik fra vanlig praksis
• kjenne til pasientrettigheter
• utvikle holdninger som skaper kontakt, trygghet og tillit i lege-pasient-forholdet.
• utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet

ORTOPEDISK KIRURGI

Kunnskaper

Ha kunnskap om forekomst, diagnostikk, behandling og prognose for:

• medfødte deformiteter og lidelser i muskelskjelett systemet (over-og underekstremitetene og i rygg)
• skader i muskelskjelett systemet
• infeksjoner i muskelskjelett systemet
• benigne og maligne tumores i muskelskjelett systemet

Ferdigheter

• skal kunne ta opp en ortopedisk sykehistorie
• skal kunne gjøre en full ortopedisk undersøkelse med angivelse av funksjon og passiv bevegelsesutslag for aktuelle ledd.
• skal kunne gjøre en funksjonell nevrologisk undersøkelse med angivelse av sensorisk og motorisk funksjon til klinisk viktige nerver i over- og underekstremitetene
• skal kunne palpere og identifisere sentral muskler og knokler i bevegelsesapparatet
• skal kunne legge de vanligste gipser på over- og underekstremitetene

Kompetanse

• skal kunne ta opp en ortopedik sykehistorie
• skal kunne gjøre en full ortopedisk undersøkelse med angivelse av funksjon og passiv bevegelsesutslag for aktuelle ledd
• skal kunne gjøre en funksjonell nevrologisk undersøkelse med angivelse av sensorisk og motorisk funksjon til klinsk viktige nerver i over- og underekstremitetene
• skal kunne palpere og identifisere sentral muskler og knokler i bevegelsesapparatet
• skal kunne legge de vanligste gipser på over- og underekstremitetene

PLASTIKKIRURGI

Spesialiteten plastikkirurgi omfatter diagnostikk, rekonstruktiv kirurgi og oppfølging av bløtvevsdefekter og sår etter for eksempel traume, infeksjon, tumorkirurgi, brannskader, håndkirurgi og medfødte misdannelser. Spesialiteten omfatter også estetisk kirurgi.

Kunnskap

• Forklare mekanismer for sårtilheling, kunne prinsipielle aspekter ved utredning og behandling for ulike bløtvevsdefekter og sår, både kroniske og akutte. Kjenne til generelle prinsipper for konservativ/ikke operativ behandling ved forskjellige typer av sår og bløtvevsdefekter, samt kjenne til prinsippene for rekonstruksjon av dem.
• Kunne gjøre rede for håndens anatomi
• Kunne gjøre rede for sykdommene og prinsippene for diagnostikk, utredning og plastikkirurgisk behandling ved vanlige plastikkirurgiske tillstander. Disse omfatter:Misdannelser: Leppe-Kjeve-Ganespalte, hypospadi, karlesjoner (inkludert svulster som hemangiom), misdannelser av ytre øre, håndmisdannelser.
• Bryst: Rekonstruksjon etter cancer og ved avvik, f.eks gynekomasti, brysthypertrofi.
• Brannskader: Kunne indikasjoner for henvisning til BSA. Gjøre rede for forskjellige typer av brannskader (flamme, skoldning, kjemiske, frost, el), initial behandlling, samt spesielle utfordringer ved brannskader i spesielt utsatte grupper, såsom barn, misbrukere, eldre, spesielle lokalisasjoner såsom hender, i ansiktet, i luftveiene og i munn og svelg.
• Plastikkirurgiske problemer hos postbariatriske patienter.
• Arrdannelse og arrbehandling.
• Hudkreft: malignt melanom, basalcellecarcinomer og spinocellulære carcinomer.
• Akutt håndkirurgi: Sårskader og fingertuppskader bøye- og strekkeseneskader, ligamentskader, luksasjoner, nervskader, frakturer (finger, metacarp, scafoideum, hamatum, triquetrum), infeksjoner, traumatiske amputasjoner,, kompartmentsyndrom, «høytrykksinjeksjonsskader», arteritter og plexusskade.
• Elektiv håndkirurgi: Dupuytrens, kontraktur, triggerfinger (tendovaginitis stenosans), artrose, nervekompresjonssyndromer og entrapment (karpaltunnelsyndrom, pronatorsyndrom, ulnariskompresjon, radialtunnelsyndrom), vibrasjonsskader, tumores og skulder-hånd-finger syndrom.

Ferdigheter

• Kunne ta opp en relevant sykehistorie på plastikkirurgiske pasienter (de som beskrives ovenfor)
• Kunne gi informasjon til pasienter om de vanligste plastikkirurgiske sykdommer (de som beskrives ovenfor) og om aktuelle behandlingsalternativ både utenfor og i sykehus
• Kunne gjøre en klinisk undersøkelse av hånden
• Kunne indikasjoner for radiologi og gjøre basal vurdering av røntgenbilder ved akutt håndskade.
• Kunne prinsipper før blodtomt felt vid enklere håndkirurgi
• Kunne bedømme med hvilken teknikk ett sår skal lukkes, velge riktig sutur- og dekningsmateriale til ulike sår, samt passende lokalbedøvelse og bedøvelsesteknikk, og utføre det.
• Redogjøre for sterilitet i forbindlese med operasjon og identifisere vanlige kirurgiske instrumenter og redegjøre for hva de brukes til.
• Kunne bedømme pasienter med brannskader og gjøre initial dybdevurdering og inndeling av skadeomfang av brannskader og om eskarotomi er indisert.
• Vurdere når en henvisning for plastikkirurgisk bedømmelse er indisert og hvilken informasjon som skal inngå i henvisningen.

Kompetanse

• Kjenne til betydningen av å dokumentere det man foretar seg som lege og i særdeleshet behovet for begrunnelse ved avvik fra vanlig praksis
• Kjenne til pasientrettigheter
• Utvikle holdninger som skaper kontakt, trygghet og tillit i lege-pasient-forholdet.

Utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet

RADIOLOGI

Emnet innbefatter to ulike kliniske bildediagnostiske fag: radiologi og nukleærmedisin med PET-CT samt bildestyrt behandling. Emnet er delt i syv fagfelter: toraksradiologi, kar- og urogenital radiologi, barneradiologi, nevroradiologi, muskel-skjelettradiologi, gastroradiologi og nukleærmedisin med PET-CT.

 Kunnskap:

1. Generell prinsipper for bildetolkning ved de ulike modalitetene
2. Indikasjoner for radiologiske- og nukleærmedisinske undersøkelser og vanligste bildestyrte behandlinger, samt algoritmer for utredning av viktige kliniske problem.
3. Forberedelse av pasientene til radiologiske- og nukleærmedisinske undersøkelser.
4. Praktisk gjennomføring av radiologiske- og nukleærmedisinske undersøkelser.
5. Innsikt i strålehygiene
6. Vanligste bivirkningene av kontrastmidler
7. Kjenne til kontraindikasjoner for MR
8. God henvisningspraksis
9. Bildetolkning ved akutte og/eller andre alvorlige tilstander:

• Thoraksradiologi: fortetninger/pneumoni, pleuravæske, pneumothoraks, cardiomegali, svikt, traumatiske- og skjelettforandringer, tumor, lungeemboli, aortaneurysme/-disseksjon.
• Kar- og urogenital radiologi: steinsykdom, infeksjoner/ abscess, hydronefrose, nyresvikt, hematuri, kreft / cyster, akutte nyreinfarkt, abscessdrenasje, pyelostomi, venetrombose, claudiocatio, aortaaneurysme, angioplastikk og stenter.
• Barneradiologi: akutt pneumoni, akutt abdomen hos nyfødte og litt eldre barn, urinveisinfeksjoner, medfødt hofteleddsdysplasi, mishandlings skader
• Nevroradiologi: Hode- og nakkeskade, hjerneslag, - blødning, - svulst, hydrocefalus. Infeksjoner i hode-hals. Degenerative ryggsykdommer (ischias og spinalstenose).
• Muskel-skjelettradiologi: Frakturer, luksasjoner, artritt/artrose, avaskulære nekroser, epifysiolyser, tumordiagnostikk, infeksjon og dysplasier/normalvarianter
• Gastroradiologi: Tarmruptur, ileus, akutt choelecystitt, - pankreatitt, - divertikulitt, abscesser, tarmischemi, intraabdominale tumores, levertumores, fri væske.
• Nukleærmedisin.: Organfunksjon: hyperthyreose, hydronefrose, koronarischemi, lungeemboli, Parkinsons sykdom. Skjelettmetastaser. Stadieinndeling av kreft (lunge, melanom, gastrointestinal; nevroendokrine tumores; prostata) med PET

Ferdigheter:

1. Kjenne til de ulike elektroniske verktøyene (RIS, Pacs, Pacs-web etc) som anvendes for å se på bildene og kunne bruke de selvlstendig i tilstrekkelig grad.
2. Kunne tolke bilder ved de vanligste sykdommene som en ser som turnuslege.
3. Skrive en god henvisning.
4. Kunne på grunnlag av den aktuelle kliniske problemstillingen, velge den mest hensiktsmessige radiologiske undersøkelsen.

Kompetanse

Har vært igjennom tidligare basalfag.

Forelesningar, klinikk, undervisningsvisitt, journalopptak, vaktteneste og praktiske kurs.

Vaske-kurs

Venflon-kurs

Urinkateteriserings-kurs

Vaktteneste ("veketjeneste")

Innføring i medisinsk radiologi og medisinsk biokjemi

Tenestekort: Vaskekurs, Venflonkurs, Kateterkurs, 3 undervisningsvisitter, 1 klinikk,

Oppmøte 12 av 16klinikker, 3 E-læringskurs

 

Studentane får ikkje blokka godkjent viss ikkje tenestekortet er innlevert etter endt blokk.

Vurdering / eksamensformer

Undervisingen på kvar blokk inneheld obligatoriske undervisningsmoment. Dei obligatoriske undervisningsmomenta er oppsatt på tenestekortet. Den som underviser og tar seg av studentane signerer kvart moment som kontroll på tenestekortet. Det inneber at me kontrollerer gjennomførelsen og at basal kunnskap innhentas. Kvart tenestekort innleverast etter avslutta blokk saman med ein evaluering. Studentane får ikkje blokka godkjent viss ikkje tenestekortet er innlevert etter endt blokk.

Slutteksamen er etter 4.kirurgiske blokk som består av 5 timars skriftlig og 75 minutt munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er med pasient og ekstern sensor. Det blir gitt ein samla eksamenskarakter for munnleg og skriftlig. Karakteren i munnleig vektas 40% og den skriftlige 60%. Karakterskalaen A-F blir brukt.

Skriftlig og munnleg evaluering etter endt blokk.

Alle forslag til forbetring blir diskutert internt på instituttet

Admininstrativ kontaktperson: Aase Osa, aase.osa@kir.uib.no, evt. studie@kliniskmedisin.uib.no

Faglig kontaktperson: Frank Gullaksen, frank.gullaksen@haraldsplass.no