Studentane skal tileigne seg ei grunnleggjande forståing av føresetnadane for og stadia i stats- og nasjonsbygging i Europa. Vidare skal emnet gje ei integrert innføring av denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom.

Emnet gjev ei teoretisk innføring i dei historiske og strukturelle vilkåra for stats- og nasjonsbygging i Europa, samt ei empirisk skildring av europeiske politiske system og deira utvikling og struktur. Gjennom dette gjev emnet ei brei teoretisk og empirisk innføring i samanliknande politikk som vektlegg samspelet, utviklinga og variasjonane i stat- og nasjonsbygging i Europa. Det vert gjeve ein oversikt over fasane i statsbygging og nasjonsdanning, utforming av dei viktigaste elementa i politiske system og konfliktlinjer som ligg til grunn for partisystem. Emnet legg vekt på variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast.

Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:

o Skildre dei grunnleggjande historiske og strukturelle vilkåra for stats- og nasjonsbygging i Europa.

o Skildre empirisk europeiske politiske system og deira utvikling og struktur, og sjå denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom.

o Gjere greie for samspelet, utviklinga og variasjonane i stats- og nasjonsbygging i Europa

o Gjere greie for variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast

Form: Førelesingar og seminar

Timer per veke: rundt 6

Mengd veker: rundt 14

Deltaking på seminar (minimum 75 %) og ei emneoppgåve (2000-3000 ord).

Begge undervisningsaktivitetane må være godkjende før ein kan gå opp til eksamen.