Mål:
Studieprogrammet i Energi skal gi solid teoretisk basis for å forstå et bredt spektrum av energirelaterte problemstillinger. Programmet skal også gi kandidatene evne til å sette energiforsyning og energibruk inn i et videre miljø- og samfunnsmessig perspektiv.

Innhold:
Utdanningen skal gi kunnskaper og ferdigheter til arbeid i næringsliv, forskning og forvaltning. Utdanningen har et metodegrunnlag som gir kandidaten fleksibilitet og tilpasningsevne i et omskiftelig arbeidsmarked.
Studiet består av en kombinasjon av grunnleggende redskapsfag som skal gi kandidaten verktøy for fremtiden og energifag, praksis og masteroppgave som eksponerer kandidaten for aktuelle problemstillinger

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten:
- har solide, vitskapeleg funderte kunnskaper om ulike energiressurser, deira utnytting og ulemper
- har kunnskap om etiske og samfunnsmessige tema knytt til energiproduksjon og bruk
- har spesialisert kunnskap innan eitt eller fleire felt slik som, vindenergi, marin fornybar energi, solenergi, vasskraft, geotermisk energi, energilagring, systemanalyse, optimering og miljøkonsekvenser
- har ein solid basiskunnskap i fundamentale fag som matematikk og fysikk som legg eit godt grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen på energiområdet

Ferdigheiter

Kandidaten:
- kan bruke moderne metoder innan fagfeltet og har evne til å sette seg inn i nye metodar
- kan, innan sitt spesialfelt, foreta avanserte analyser av til dømes ressurser, nyttbar ener systemverknad og miljøkonsekvenser
- kan planleggje og gjennomføre eitt forskingsprosjekt saman med veileder, men med stor grad av sjølvstendigheit
-har evne til å sette seg inn i tilgrensande fagområde og samarbeide med spesialistar innan deira fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten:
- kan skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god naturvitskapeleg og teknologisk praksis
- kan setje fram og teste hypotesar og trekkje slutningar av eige arbeid med referansar til vitskapeleg li litteratur
- kan kritisk vurdere nye idear innan energiområdet, og sjølv bidra til utvikling av nye løysingar
- kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til energi
- demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit

Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve.

Emne: Emna: MAT111, INF109, ENERGI101, MAT112, PHYS111, ING101, GEOF105, PHYS113, KJEM110, ENERGI230, MAT121, EX.PHIL MNSEM, GEOF210, MAT212, STAT110, ENERGI240 og ENERGI220 er obligatoriske. I tillegg kjem 70 studiepoeng med valfrie emne, som ein vel i samråd med rettleiar.

10. semester (vår): ENERGI399I (masteroppgåve) (30 sp)

9. semester (haust): Valemne (10 sp) - ENERGI399I (masteroppgåve) (20 sp)

8. semester (vår): Valemne (10 sp) - valemne (10 sp) - ENERGI399I (masteroppgåve) (10 sp)

7. semester (haust): ENERGI220 (10 sp) - valemne (10 sp) - valemne (10 sp)

6. semester (vår): ENERGI240 (10 sp) - valemne (10 sp) - valemne (10 sp)

5. semester (haust): GEOF210 (10 sp) - MAT212 (10 sp) - STAT110 (10 sp)

4. semester (vår): ENERGI230 (10 sp) - MAT121 (10 sp) - EX.PHIL-MNSEM (10 sp)

3. semester (haust): GEOF105 (10 sp) - PHYS113 (10 sp) - KJEM110 (10 sp)

2. semester (vår): MAT112 (10 sp) - PHYS111 (10 sp) - ING101* (10 sp)

1 semester (haust): MAT111 (10 sp) - INF109 (10 sp) - ENERGI101 (10 sp)

*Undervises ved Høgskulen på Vestlandet

Masteroppgåva: ENERGI399I Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng. [Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåve på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande]. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av tiende semester, 20. november eller 1. juni.

Det er rom for tilsammen 7 valgemner på 10 stp fordelt over 6.-9. semester. Her har vi en stor bredde av emner å dra nytte av og det må lages en individuell studieplan som sørger for at nødvendige forkunnskaper for de forskjellige mulige masteroppgavene blir dekket inn. En plan må settes opp i 5. semester og sees i sammenheng med praksisutplasseringen som kommer i 6. semester. Emnet "PTEK202 Fluidmekanikk og varmeoverføring" vil være anbefalt for mange. Det samme gjelder MAT160 og MAT260 og "GEOF301 Introduksjon til mastergrad". For oppgavetema geotermi og havenergi med vekt på matematikk er i tillegg MAT252, MAT253, MAT254 og MAT264 blant de aktuelle. For geotermi med vekt på geovitenskap anbefales GEOV112, GEOV113, GEOV219 og GEOV355 i tillegg til MAT160 og MAT260. For havenergi med vekt på geofysikk, vind, sol, miljøkonsekvenser og klimaeffekter vil bl.a. GEOF212, GEOF213, GEOF220 GEOF232, GEOF331, GEOF343 være aktuelle. For spesialisering i energianalyse og optimering bør INF270 være med, men også bl.a. noen av emnene INF170, INF271, INF272, MAT160, MAT221, MAT260, MAT261, STAT200 og STAT220 kan bli tilrådd. For tema Sikkerhet i Energiproduksjon anbefales i tillegg til PTEK202 også PTEK250, PTEK251 og PTEK252.

I tillegg skal det være rom for breddefag også utenfor fakultetet, kanskje særlig på SV-fakultetet og HVL. Ett av valgemnene må være utenfor MNT-fag for å tilfredsstille breddekravene i siv.ing.

Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, prosjektarbeid, laboratoriearbeid, seminar, dataøvingar, rekneøvingar, gruppearbeid, ekskursjon, tokt, kontakttime, orakel og bedriftspraksis. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga.
Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.
Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen, mappeevaluering, obligatorisk innleveringsoppgåve, midtsemestervurdering, skriftlig slutteksamen, prosjektoppgåve. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

I emnene ENERGI101, ENERGI220 og ENERGI230 er vurderingen sammensatt av skriftlig eksamen og vurdering av prosjektrapport, med en 70 - 30 fordeling. Det forutsettes også at 2/3 av øvingene er godkjente. Prosjektrapportene vil bidra til en større grad av refleksjon omkring temaene som tas opp. For praksisemnet (ENERGI240) vil det kreves rapportering inkludert egenvurdering av praksisoppholdet både midtveis og ved avslutning.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studieveileder@gfi.uib.no

Tlf: 55 58 26 04