Emnet har som målsetjing å gje studentane ei grunnleggjande innføring i fagfeltet franskdidaktikk innan desse tre hovudområda:

¿ Franskfaget si legitimering og eigenart

¿ Språklæring

¿ Språk, tekst og kommunikasjon

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap:

• ha innsikt i sentrale styringsdokument for skolefaget
• ha kunnskap om franskfaget si utvikling som skolefag
• har kjennskap til sentrale språklæringsteoriar og ¿tilnærmingar

Dugleikar:

• kan analysere styringsdokument for skolefaget
• kan reflektere over og drøfte skolepraksis i lys av relevant fagdidaktisk teori
• kunna uttrykkja seg munnleg og skriftleg på fransk innan fagfeltet.

Generell kompetanse:

• kunna bruka kunnskapane dei har skaffa seg i studiet av dei andre franskfaglege disiplinane i høve til fagdidaktiske spørsmål knytte til sentrale teoriar om språk, tekst, kommunikasjon og språklæring
• Studenten kan reflektere over eiga læring i de andre faksfalige disiplinana og i fagfeltet
• kan reflektere over og drøfte problemstillingar knytte til fransk som skolefag
• kan beskrive og reflektere over elevar si læring

For studentar som tek fransk som fag I: PEDA 120 og KOPRA101

For studentar som tek fransk som fag II: KOPRA102

Minimum 15 studiepoeng i fransk.

Forelesinger: 14 timer (2 timer/uke i 7 uker)
Seminar: 2 timer (med obligatorisk fremlegging)

Seminar: 2 dagar for- og etterarbeid knytt til emnet KOPRA102 for studentar som tek fransk som fag I, og 2 dagar for- og etterarbeid knytt til praksisemnet KOPRA103 for studentar som tek fransk som fag II.

For å gå opp til eksamen må studentane ha lagt fram eit godkjent arbeid på fransk der dei analyserer eit språkfagleg spørsmål i lys av fagdidaktisk teori. Manus på fransk leverast på forhand.

2 dagar for- og etterarbeid knytt til praksisemnet KOPRA102 for studentar som tek fransk som fag I.

2 dagar for- og etterarbeid knytt til praksisemnet KOPRA103 for studentar som tek fransk som fag II.

Det er venta at studentane er til stades på det meste av undervisninga (minst 75%), og organiseringa av undervisninga har dette som utgangspunkt.